Ha baller mann! Dritt jeg vil bli kvitt!

Det stikker i brystet når jeg reiser meg. En liten fugl på skulderen letter mens den skriker ut hjertesvikt! Neh, ikke denne gangen heller heldigvis. Jeg puster lettet ut, mens hostekulen jager gjennom mellomgulvet. Det er nok kun muskulært som legen sa sist jeg var der. For tre år siden. Helsikes hoste, men jeg tror egentlig at det er med å styrke magemuskulaturen min? Vet ikke men det kjennes sannsynlig.

Sitter jo her hjemme og ser på tv boksen. Kona maser om livsstilsendring og treningssenteret. Spinning og yoga, pilates og løping i skog og mark. Vedder på at hun ikke har peiling på at slike ting kan være direkte livsfarlig for voksne mannfolk i min alder?

Vedder på at hun ikke vet at det å ha magebelte, hengepupper og skvalperæv faktisk er et symbol på makt i noen kulturer? Husker bare ikke hvilken kultur.. men en eller annen i alle fall.

Dessuten så er dette uaktuelt da det er lite mandig å iføre seg kondomdress. Man er da for faen MANN!

Jada, har nok sett disse selvmordskandidatene i 50 årene løpende langs landeveien i all slags vær. Og har også hørt på nyhetene at folk i den alderen stuper som fluer når de sykler, løper og på død og liv skal være med i triatlon og slikt vanvidd. Har nok fått med meg at skadestuene rundt omkring fylles ekstra opp når fjols til fjells fyker over 7-fjellsturer og andre toppturer i regi av diverse turgale lag og organisasjoner rundt det ganske land!

 

Kona mener for øvrig at jeg burde komme meg i gang med livsstilsendring så snart som mulig. Hun minner meg på at jeg hadde lovet noe om «inntil døden skiller oss» Men det er da ikke meningen at dette skal skje lenge før tiden. Se til pitlande å komme deg til legen for en 100.000 kilometerservice! Det var ikke et spørsmål, mer en kommando. For svingende, jeg liker dårlig kommandogreier. Det fikk jeg mer enn nok av i militæret.

Jeg, en voksen og selvstendig MANN med stor M, bestemmer da for pokker selv!?

Ikke det nei. Litt motvillig måtte jeg krype til korset å dra meg avgårde til legen. Hovedmålet var å sjekke hele dritten. Med særlig fokus på hjerteformen, blodtrykk og slikt. Ja og så selvsagt en PSA prøve. Bedre med en PSA prøve enn å høre de fæle ordene «slapp av og legg deg i fosterstilling» etterfulgt av en lege som trekker på gummihansken og peker faretruende mot deg.

Jeg skjelver bare med tanken. Takk og pris er det snakk om en blodprøve og ikke pekefingre som er greien nå. Og takk for det!

Og selv synes jeg hele greien var fryktelig. Jeg tenkte at nå har jeg alle verdens sykdommer opphopet i kroppen. Tette årer, prostatakreft, blodforgiftning, hjerteflimmer, angina ditt og angina datt, osteoporose, leddgikt og demens.

Ja, det med demens var jeg vel egentlig litt mer forberedt på enn de andre diagnosene da min kone mer enn en gang hadde antydet at jeg med stor sannsynlighet led av noe hun kalte midlertidig kognitiv svikt antagelig relatert til vaskulær demens. Hva det egentlig betydde har jeg glemt!

 

Ok. Jeg bestemte meg for å vise dem alle sammen! Jeg bestilte time til legen og tutlet meg avgårde. Lang historie kort: ALT var helt i orden!

Takk og pris. En helt egen ro fylte kroppen og der og da bestemte jeg at NÅ skal ting endres. Livsstilsendring;  Here I come!

Helt til legen sa: Eh, du jeg bestiller time til hjertespesialist for deg. Bare for å gjennomlyse årene dine. Okey? En anelse tvil og redsel snek seg inn i ryggmargen. Var jeg likevel nummeret før et alvorlig hjerteinfarkt? Var jeg nummeret før bestilling av kasse med 6 håndtak på? Burde jeg skrive testamentet nå?!

Legen trøstet meg med at det var kun for å sjekke og at jeg nok var i kjempeform. Jeg klarte å ta det til meg og var egentlig veldig glad for at jeg hadde tatt initiativet til å få full service på kroppen. Det var en stor trygghet og en virkelig inspirasjon til å endre noen av de verste uvanene i livet.

Jeg hadde jo noen av dem. Alt jeg hadde av fordommer, la jeg i en bøtte jeg kalte «dritt jeg vil bli kvitt»

Jeg innså at de sannheter jeg hadde, måtte snues til å bli dritt jeg hadde blitt kvitt. Jeg forsøkte å ha en fornuftig og realistisk tilnærming til de sannheter jeg før hadde og sa til meg selv at jeg antagelig kom til å like en liten joggetur ute langs veien. Det er nok både nyttig å moro på samme tid. Dessuten behøvde jeg jo ikke å løpe så langt. Og hvis jeg skulle risikere å møte naboen så kunne jeg jo si at jeg trener til New York maraton. Det høres jo egentlig litt tøft ut! Det er jo ikke for pingler, kunne jeg jo si. En liten hvit løgn har da aldri skadet noen?

Fornøyd med meg selv, la jeg en plan for å fremstå som en slags IRONMAN light. Helt til jeg oppdaget at formen kom snikende raskere enn jeg egentlig hadde regnet med. Skulle det såååå lite til å bedre formen?

 

Så for å gjøre en kort og grei oppsummering, så må det være å konkludere med at menn er pingler når det kommer til å gå til legen. Jeg skjønner godt hva og hvordan menn tenker om dette temaet, la det være sagt. Jeg har likevel en klar oppfordring til alle menn om disse tingene. Ta for pokker tak i deg selv og ikke vær en pinglete hattekjører på livets vei. Kjør bestemt og selvsikkert til legen for full service på kroppen slik at du har en mulighet til å overleve noen år lenger enn dine forfedre et par hundre år tilbake i tid, som dauet i 30/40 årene.

Voks opp og vis brystkassen til omverdenen og ikke fremstå som spjælingen uten baller nok til en enkel legetime, der du til og med slipper å få en gummikledt advarende pekefinger mot deg. Ha baller mann! For pokker, du kan!

 

Mvh Willy

 

#helsesjekk #midlivskrise #legetime #menn #sjekkdeg #livsstilsendring #sykdomsforebygging #blodprøver #psa

Hands off!

 

Igjen skriver jeg om tanker og undringer i vår verden. Ikke den store deres, men den lille vår. Å leve sammen med mennesker med ulike utfordringer er ikke annet enn en berg og dalbane. En hverdag som vi skulle ønske kunne være annerledes, men ikke ville vært foruten. Ville ikke vært foruten utfordringene som gjør oss til noe annet enn det vi var. Vi er blitt bedre. Vi ser det bare ikke helt med en gang. Ser det ikke når stormen er som sterkest, men etterpå.

 

Hjernen din er så sliten at den ikke klarer å samle deg. Samle deg rundt det du skulle si, det du skulle gjøre, det du skulle så gjerne ha husket. Tankekaoset ligger som en tåke inni der, og en økende følelse i magen din, knyter angsten sterkere til tanken om å prestere. Ikke fordi noen har sagt du skal det, men for at du tror du må det.

Hva er det som trigger deg? I dag? Det kan være hva som helst. Vi ser et mønster, men det er så vanskelig å oppdage det før det er for seint. Når det er for seint, da er det så tydelig. Uroen øker, blikket blir så usikkert, kjeven spennes og du går. Og går. Og går.

Du prøver å finne løsninger på et problem som kanskje ikke er der. Sånn bare for sikkerhet skyld. Tilfelle. Du bruker så mye energi og krefter, at stemmen til de som kan hjelpe deg, når ikke inn. Det er ikke plass.

Glasset er fullt før du står opp om morgenen. Før de første tankene er blitt tenkt og satt i arbeid.

Hvilken dag blir det?

Liker ikke å våkne, vil ikke våkne av andre. Vil våkne selv. Det gjør at morgenen kan føles som din egen. Din morgen. Du har kontroll.

For noen ganger så er kontrollen viktig, følelsen av at den er din og ikke noen andres. Er stemmene rolige, dempet, milde? Er den ivrig, utålmodig, for glad? Det er lettere å få kontroll når du ikke trenger å tenke på at andre viser så mange følelser. Du slipper å tolke, finne ut av, vurdere hvorfor.

Det er bedre når de er milde, dempet og rolig. Da kommer de ikke i veien for dine egne tanker, de tar ikke opp dyrebar plass. Plass du ikke har, må ha for å komme gjennom dagen. Ha kontroll.

Mørke ute forsvinner, dagen er på vei og vi er klar. Det er hvert fall planen. Å være klar til planen. Du har stått opp selv, våknet slik du liker best. Vært igjennom den vanlige samtalen.

«God morgen!», «Sovet godt?», «Sulten?»

«Ja!», «Ja!», «Nei!»

Så. Da er vi i gang. Ønske om at dagen vil gi oss en smidig og spontan deltagelse i de små underfundigheter som den kan gi oss. Som vi har tid til å fange opp, se og bruke.

Hvordan kan vi bruke nyansene, de små vendingene som bare du så klart ser og føler. Hvordan kan jeg lære å se det, føle det, ta hensyn til det?

Og noen ganger. Hvordan kan vi unngå dem, slik at du slipper.

Det nærmer seg midt på dagen, timene har gått og rutiner er gjort. Det er blitt stille. Hodet ditt er blitt fylt opp med planer, avtaler er gjennomført, eller ikke. Sliten og trøtt. Jeg ser du er trøtt. Du trenger en «time out». Gir deg muligheten til å kvile litt, en liten stund på puten. Koble av verden, slik at koppen ikke blir så full. Ligge litt på lading.

Så. En time alene, stille. Tusler litt rundt, utnytte tiden. Gjøre noe som gir resultater, kan sees av andre. Kjøkken, klær, gulv og bad. Leker med tanken om å ligge meg ned, sove litt, lukke øynene, ligge litt på lading jeg og. Men, nei. Ingen ro til det. Noe må gjøres, før timen er over.

Kjenner at det er godt. For min egen del. Rydde, brette, vaske. Tankene jobber bedre da, enn sittende på sofaen. Tankene blir ryddigere, klarere av å tusle rundt. Litt etter litt kjennes det godt, lettere. Kjenner grønnsåpen, lyden av vaskemaskinen og lukten av skyllemiddel gir en ro. En tilfredstillelse om at dette får jeg til, dette har jeg kontroll på, gir resultater. Batteriene blir ladet.

 

En time er gått. På tide å bråke litt. Romstere litt. Stryke hånden over pannen, selv om jeg vet du skvetter. Holder hånden litt lenger på pannen, så du skal kjenne at det bare var meg. Noen dager blir timen til litt mer, det blir så tungt å komme ut av søvnen. Hjernen har stengt litt mer av, enn vanlig.

Da må jeg snu. Ligge planene bort. Legge spørsmålene vekk og tenke nytt. Bare være der for deg, hjelpe deg gjennom resten av dagen som jeg vet ikke blir noe særlig. Bekrefter det jeg ser, si det jeg vet.

«Nede-dag». En dag som er nede. Akkurat som en server slår seg av. Hjernen til datamaskinen ligger nede. Av uviss grunn. Det bare skjer. Det er blitt kjørt for mange program på en gang. Virus? Angrep utenifra, noe har hacket seg inn på ditt domene.

For noen ganger så er det slik. Hjernen er datamaskinen. Det blir lettere å forklare det slik. Dette kan du. PC og sånn. Hva som kan skje når hovedkortet blir for varmt, når kjølesystemet ikke lenger virker. Da blir det «overload». Systemkrasj.

Det siste man gjør da, er å starte flere program, åpne flere filer.

På lik linje som en datamaskin mister sin kraft, sin yteevne, blir også hjernen overbelastet. Alle krav, alle sansingene, alle prosessene for å fungere, blir for mye. Hjernen blir sliten. Utslitt.

Kognitiv overbelastning heter det i boken. Vi her hjemme kaller det «overload». Passer litt bedre i vår verden. Kognitiv overbelastning = «hands off», sa damen som var ekspert. Og skal du ta dette helt bokstavelig, ja da kan det bli vanskelig å vite hvordan man i all verden skal klare å «ikke gjøre noe».

Alle de gode tiltakene som er blitt presentert, tilrettelagt og servert oss. Alle de gode menneskene som ser oss og som har så mye godt å tilby. Men, nei. Ikke nå. Ikke flere «program» enda. Gode tiltak skal sittes på vent.

Vi tar det bort. Bort med ukeplan. Bort med tiltak som trigger, som ikke mestres. Bort med tilvenning som ikke fungerer, men som vi tenkte ville, bare vi ga det litt tid. Bort med tanker om hva vi synes er bra, men som aldri har føltes bra for deg. Bort med press, planer og gjennomføringer.

Plukke fra hverandre det vi har bygget opp sammen med ekspertene. Slik at vi sitter igjen med det som mestres. Som du av deg selv kan drive, med litt hjelp av og til. Lystbetont, mestring, glede, kontroll. Ord som skal være viktigere enn alt annet, enda viktigere enn før. Viktigere enn å motivere og forhandle om å være med i butikken. Kjøre en tur. Gå en tur. Alt dette som er bra, men bare ikke nå.

Meningen er at det skal komme senere, når du er klar. Mottagelig. Har kapasitet. Har egen driv.

I mellomtiden skal vi ha is i magen. «Hands off» og dyrke de små seire, ingen store kamper. Gi kaoset fred, ikke nøre opp om nye stormer, bare fordi man kan lærer av å stå i det. Nei, nå skal vi sette klutene til, bare på en litt annen måte.

For vi har prøvd alt, bare ikke «hands off».

Mvh Merethe

 

Anbefalt litteratur:

Bakken, Trine Lise (2016) :«Utviklingshemming og hverdagsvansker». Gyldendal Akademiske.

«Boken er så mye mer enn en lærebok. Foruten å gi en lettfattelig innføring i ulike tema om psykisk helse fortelles historien til tre mennesker som har forskjellige former for autisme. Trine Lise Bakken beskriver personene med et nøkternt og en underliggende kjærlighet som bare unike fagmennesker er i stand til. Boken burde vært obligatorisk lesning for alle som arbeider innen psykisk helsevern, og ikke minst ved helsefaglige utdanningsinstitusjoner.»

 

 

#asperger #kognitiv #overbelastning #handsoff #psykiskhelse #nededag #autisme #endring #mestring #kontroll #angst #uro

Helseengler

 

 

De tause ridderne som glir over slagmarken. Krigens redsler, tragedier og sorger er deres hverdag. Stille beveger de seg med faglig dyktighet rundt på slagmarkene på helsekrigens ulike arenaer. Stille utfører de sine plikter som fagpersoner. Fyller håp i glasset til falne soldater. Deler ut trøst, sympati og medisinsk kompetanse. Uten en lyd. Uten en eneste klage.

De er ikke vant til å klage fordi de av og til må møte fiender på slagmarken, fiender som skjeller dem ut for den minste ting. Fiender som retter hardt skyts mot dem. Kanonskudd som lander ved deres sider og forårsaker skader. Noen ganger med direkte treff. Treff som i noen tilfeller dreper. Tar fra dem muligheten til å fortsette sitt arbeid for de falne. De blir selv de falne. Falne engler er det som slår meg som mest beskrivende. Falne og utslitt av det som ofte oppleves som en evig malstrøm av nye falne kamerater. Det blir ikke færre. Heller flere.

Men disse krigernes hjelpere, de blir heller ikke flere. Snarere færre. En liten gruppe tempelriddere med hjertet malt utenpå brystet. Som stolt hever skjoldet i stedet for sverdet. Som uten bønn hugges ned av en tidvis stor overmakt. Fortsatt uten å klage. Fortsatt uten å forsvare seg. Men like fullt så er de der og hjelper sine falne kamerater. På begge sider. På alle sider!

Husk det du, kriger. Husk det du, sønn og datter til dine stolte krigere. Når livet vrir seg slik at du og dine kamerater og familie faller på slagmarken. Husk da på disse ridderne. Disse stolte ridderne er der. De glir over slagmarken i helsenorge. De gir det de har av ydmykhet og yrkesstolthet. Og de gir mer enn det. De gir av selve hjertets blod til sine falne kamerater. De gir av sin innerste omsorg for både egne og fiendens soldater som har falt i slaget om «egoismens høyborg» uten å mukke. Uten å ha lov til å snakke. Uten å ha lov til å si imot. Uten å kunne løfte sverdet. I stedet så hever de hodet og fortsetter sitt arbeid. Helt til de selv faller på denne utakkens slagmark. Fordi utakk er verdens lønn.

Husk det du, kriger som ikke får salt på maten fordi forsyningslinjene er stengt. At disse hjelpere kanskje er opptatt med å redde et liv et annet sted på slagmarken. Husk det du, kriger som ikke får noe annet enn et telt å ligge i da du fikk en skade i foten. Fordi sykehus og kaserner er fylt opp med de krigerne som har fått sprengt vekk begge bena. Fordi brakker og midlertidige hytter er fylt opp med de som kun klarer å hviske sine siste ord.

De eneste som hører dem er disse slagmarkens hjelpere. De eneste som er der og holder dem i hånden, følger dem på veien inn i den evige hvile, er disse. Tempelridderne med det store hjertet. De som stille glir over slagmarken. Uten å klage. Uten å forsvare seg for luftskyts og kuler som hagler tidvis deres vei. Fordi de er sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, helsearbeidere, miljøterapeuter, leger, portører, ambulansearbeidere og mange flere hverdagshelter. De er hjulene i helsenorge. De tause hjelpere som tar vare på våre falne krigere.

Husk det du, president eller minister som sender dine undersåtter i krigen uten nok utstyr eller ressurser. Formidle til dine generaler, offiserer sersjanter og korporaler at de støtter og er med å gi dekkild mot den urettferdighet som ofte skjer på de ulike arenaer. Og husk det du kriger, neste gang du faller på slagmarken. Der du ligger med skader som ikke er livstruende. Der du ligger og venter fordi hjelpen forsøker å redde dine brødre og søstre som er livstruende skadd. Dine falne kamerater som har et enda større behov enn deg.

La oss sammen la freden kommen til denne slagmarken. La oss sammen skrive den fredstraktaten som gir oss handlingsrom slik at forståelse, respekt og toleranse knuser egoisme, ressursmangel og kravstorhet på denne kanskje aller beste arena i verden. La oss sammen være de tempelridderne og krigerne som stolt hever fredens budskap til nye høyder og sammen utrydder vi de vanskeligheter som vi har. La oss sammen løfte i flokk slik at denne arena fortsatt er og blir vår felles stolthet.

Mvh Willy

Følg gjerne hverdagsaktiv på snap! 

 

#helseengler #helse #verdsatt #respekt #brydeg #omsorg #empati #forståelse #helsevesenet

Slapp av!

 

Enkelt å si. Noen ganger ikke så enkelt å gjennomføre.

Så hva er egentlig avslapping for deg? Det å slappe av har ulik mening for ulike personer. Noen slapper av med aktivitet mens andre igjen slapper av på sofaen. Noen slapper av alene og noen slapper av i selskap med mange. Her er vi veldig ulike. Det som er avslapping for deg kan være stress for andre igjen.

Dette er viktig kunnskap for pårørende og venner til de som faktisk trenger å slappe mer av enn det som er vanlig. Et eksempel på dette er når stress blir til overbelastning i muskulatur og i hodet. For mye av dette for ofte vil kunne lede til sykdomstilstander.

Det er ofte lett for ens omgivelser å tilføre egne erfaringer med stressmestring og demping av uro.
Et eksempel er våre svært individuelle tilnærminger til hva som virker beroligende. “Kom igjen! Slapp av! La oss ta en tur på treningssenteret” dette er mye brukt som løsningsforslag for å “støtte” den som sliter.

Noen ganger trenger man bare å lytte til hva de som sliter sier. Bare være der og lytte, anerkjenne og vise støtte. Det å forstå og akseptere at man noen ganger trenger å krype under dynen å bare forsvinne noen timer. Slappe av i ensomhet. Vær da den som gir din og dine forståelse og mulighet til dette istedet for å småpresse til ting som passer for deg selv. Det er ikke sikkert at det passer for alle.

Og for deg som trenger å slappe av. Gjør det da! Slapp av og gjør det du må for å slappe av. Finn din greie! Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at kroppen trenger å være “unplugged” et stykke tid. Noen ganger er det faktisk nødvendig å trekke ut støpslet å bare synke sammen å tillate kroppen å kjenne på total avspenning.

La meg komme med et forslag til hva du kan gjøre hvis stress og uro stjeler energien din akkurat i dag. Hvis dagen i dag tilbringes i sengen og uroen plager hodet ditt. Dette er en teknikk jeg selv ofte benytter meg av og det funker for meg. Men som sagt det er meg. Ikke nødvendigvis at det funker for deg, men det kan være verdt et forsøk. 

Avspenningsteknikker bør man trene på. Det er ikke sikkert at man oppnår gode resultater de første gangene, men øvelse gjør mester er det noe som heter. Under finner du en punkt for punkt beskrivelse av en avspenningsteknikk som jeg selv ofte bruker når jeg ligger i sengen.

Legg deg godt tilrette under dynen. Trekk pusten dypt inn og hold den i tre sekunder. Pust så rolig ut igjen samtidig som du forsøker å slappe av i alle musklene i kroppen. Gjenta denne pusteøvelsen tre ganger.

Lukk øynene og tenk på ansiktet ditt. Begynn ned pannen og muklene her. Fokuser på at musklene i pannen slapper helt av. Pust rolig inn og ut. Når dette kjennes avslappet ut retter du fokuset mot kjevemuskulaturen. Slipp taket i spenningen her. Når ansiktet kjennes “tungt og lammet” så fortsetter du nedover kroppen på samme måte. 

Gjør det samme for nakkemusklene. Videre nedover over bryst og mage, ryggmuskulaturen. Hofte og rumpe. Lår, knær, legger og føtter. Helt ut til tåspissene.

La pusten gå jevnt og rolig. La hvert utpust være med å slippe taket i spenninger litt for hver gang. Ikke la deg stresse av lyder og ytre påvirkning fra omgivelsene, men se på dette som normalt. Noe som til og med er med på å ytterligere forsterke avslappingen din. Pust rolig inn og ut!

Ligg slik å kjenn at du nærmest flyter. Forestill deg en reise der du flyter i en varm og behagelig tilstand. Kjenn på at kroppen har det bra. La tankene bare komme til deg. Og tillat dem å flyte vekk etterhvert som de kommer. 

Slapp helt av. Pust rolig og jevnt. Hvis en muskel i kroppen kjennes spent ut, så fokuser på den og be den om å slippe taket i spenningen. Vær i denne avslappede tilstanden så lenge du føler for det.

Slapp av!

Mvh Willy

#uro #avspenning #avslapping #angst #muskelspenninger #helse #meditasjon #pusteøvelser #psykiskhelse 

 

Stå! Og Takk!

 

Helt siden oppstarten av bloggen har vi hatt mange lesere.
Det er selvsagt svært hyggelig og flott at mange leser og finner det vi skriver som inspirerende og motiverende. Vi er nå en av de mest leste blogger i Fjell kommune og ligger høyt på blogglisten innen kategorien helse. Det er vi svært fornøyd med!

Det er vårt ønske om å få veldig mange flere til å lese innleggene våre og kunne bli inspirert til å være mer aktiv i hverdagen. Fysisk aktivitet og trening er svært viktig for helsen vår . Man kommer ikke utenom at det ofte er vanskelig å finne motivasjon til å komme igang. Vi vil i fremtiden gjøre det vi kan for å informere, øke kunnskap om aktivitet og motivere til at det blir lettere å starte en livsstilsendring.

Hvis dere har noen tips til hvordan vi kan bli enda bedre så legg gjerne igjen en kommentar til oss!

Dagens lille aktivitetstips er å sitte minst mulig gjennom dagen. Arbeid gjerne med dette fra du står opp om morgenen og nekt deg selv å sitte gjennom dagen. Hvor mye du klarer er ikke så viktig, men prøv gjerne å overraske deg selv!  

Legg gjerne igjen en kommentar her med hvor mange minutter eller timer du klarte! 

Mvh willy 

#helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #leve #ståtrening #helsefordeler #helsegevinst

En hverdagssoldats bekjennelser

Eg kjente at eg skalv lett i det lyden frå mitraljøsen hamret mot meg i taktfast rytme. Messerscmidtflyet spyttet ut sine iskalde skudd som uten bønn hamret seg inn i høyre side av kroppen min. Lyden av motoren som passerte gav kuldegysninger nedover ryggmargen. Så slo jeg øynene opp og innså med ett at jeg hadde drømt.

Jeg bredte dynen tettere rundt meg og sukket tungt. Det var antagelig slik det ville føles. Det å utføre oppdraget som var satt til i dag. Jeg spente alle muskler i kroppen for å stålsette meg for oppdraget. Hemmelig oppdrag der kun jeg selv var informert om detaljene rundt. Jeg ante med ett hvordan Vemork gjengen hadde følt det da de tok sine første skritt den gangen for mer enn femti år siden. Uten sammenlikning for øvrig, selvsagt.

Jeg hørte hvordan blandingen av regn, sludd og vind hamret på ruten. Tiden var inne. Raskt kledde jeg meg i uniformen som mine barn hadde definert som upassende for soldater i min alder. Tightsen strammet rundt nedre del av kroppen, men kjentes fint da det holdt innsiden av lårene i en posisjon som ikke forårsaket gnagsår. Tiden var inne. Oppdraget kunne starte.

En blanding av vann og isdråper skar inn i ansiktet mitt umiddelbart etter at jeg trådte inn i en verden som jeg før bare kjente fra helvetesuken i militæret. Allerede etter få minutter inn i selve oppdraget kjente jeg smerten fra omgivelsene. Tusen sjeler skrek imot meg da fandens oldemor forsøkte å få oppmerksomheten min. Forsøkte å avlede meg og forvirre meg i oppdraget. Lyden av messerscmidten som spyttet kuler mot meg skar inn i sjelen min og da kulene borret seg inn i høyre siden jog smertene rundt og tok fra meg 90 prosent av motivasjonen.

Jeg løftet blikket raskt og registrerte at lyden kom fra en forbipasserende BMV, Typisk og ikke uventet fra en BMV eier. Jeg bannet høylydt mens beina hadde startet å bevege seg fremover i et mer automatisert mønster.

Etter en stund kjente jeg at tåken som lå som en grå dis rundt meg faktisk hadde hatt en positiv virkning på meg. Deler av oppdraget hadde gått såpass automatisk at jeg hadde glemt hva jeg gjorde. Mulig det var is, vann og kulde som hadde lammet hjernen min såpass mye at mine kognitive evner midlertidig var nedsatt. Men jeg anså det som en fordel uansett.

En god del kilometer senere skjedde katastrofen. Jeg hørte lyden godt. Motorlyden kom nærmere og nærmere. Kuldegysninger fòr i gjennom kroppen og redselen knyttet seg som en neve rundt ryggraden min. En neve fra en av karakterene i The walking dead»

Den hvisket med sin hese røst. «Jeg slår neven gjennom brystkassen din, penetrerer lungene, griper fatt i ryggraden og rister kjøttet av bena dine?» Og slik kjentes det nesten ut også.

Vel kanskje det bare var en midlertidig følelse. En beskyttelsesmekanisme slo inn der fight vant over flight? Uansett gav det meg nytt mot og styrke. Bena kjentes på dette tidspunktet ut som de hadde gått over glødende kull. Sakte. Det brant under fotsålene og for mitt indre så jeg flyet som slapp napalmen som gled nedover bena mine. Thigtsen som utgjorde nedre del av uniformen hjalp ikke mye mot smertene og vannet som dryppet som isnapalm nedover bena. Dette brant opp motivasjonen etter hvert som bena flyttet seg fremover. Skulle kjøpt en vintertights. Der fikk jeg for å være såpass gnien.

 

Motivasjonen hadde på dette tidspunktet ut i oppdraget fått hjelp av god gammel fandenivoldskhet.

På pur faenskap gikk jeg ufortrødent videre. Jeg lukket øynene et øyeblikk og så meg selv liggende på en matte. I et varmt og lyst rom. Resultatet av oppdraget var tydelig fremtredende. Jeg så meg selv som Conan barbaren. Glinsende muskler glimret i lyset og vekket beundring fra mine medsoldater i det jeg tok min femtiende push up. Jeg hørte meg selv si i ørske. «Jeg ser pinadø ut som en blanding mellom den greske Guden Poseidon og Tor med hammeren.

Jeg åpnet øynene igjen og innså at realiteten var noe annerledes. Tynne spinkle ben under meg gikk i taktfast rytme, men liknet slett ikke på bena til Conan barbaren. Dessuten så forsvant de regelmessig under meg. Skjult av den 1 kulen under meg som jeg stolt refererte til som nummer 1 av 6 i min jakt på vaskebrettet. Vel, nå var den ikke som en kul som så spesielt tiltalende ut. Den var mer som en basketball og var nok grunnen til at bena mine forsvant i takt med hvert skritt jeg tok.

Dritt, tenkte jeg, men jeg hadde nå kommet så langt ut i oppdraget at det ikke var langt igjen. Motivasjonen drev meg fremover og nå kunne jeg se målet der i det fjerne. Gjennom disen skinte lampene som et fyrtårn. Målet var i siktet. Jeg løftet blikket og fokuserte på selve aksjonen. Farten økte og smertene i takt med det. Men det var ikke aktuelt å trekke seg unna nå. Med løftet blikk og skarp ammunisjon ladet i snakketøyet siktet jeg på hovedinngangen. Inngangen lyste mot meg nå og lyden av fiendebiler fra BMV, uvær og vind lå med ett bak meg.  Resolutt trykket jeg på knappen som åpnet porten til himmelriket. Dørene åpnet seg automatisk og en mild, varm bris pakket seg rundt meg og ønsket meg velkommen. Jeg trakket inn i lyset og overgav meg til mandags morgen. Lyset og varmen samt oppmuntrende lykkeønskninger fra mine medsoldater varmet en gammel soldat etter et slikt oppdrag.

Jeg kunne slappe av og ta fatt på dagens gjøremål. Jeg var fremme. Målet var nådd! Stolt innså jeg hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde klart å gå til jobb for første gang!

Mvh Willy

 

#Gå #aktivitet #spasertur #hverdagsaktiv #motivasjon #helsefordeler #helseihvertskritt #treningstur #soldaten #conan

Ingenting er verre enn vinteren

 

Vel i alle fall når det kommer til oss sarte sjeler som fryser bare vi går forbi kjøleskapet. Og selv været arbeider for å slå meg i hjel med lureriet sitt. Her om dagen lokket værmeldingen med strålende sol i hele landet! Ja bortsett fra Øst Finnmark da som vanlig. De vet jo ikke hva sol er på denne tiden av året enten det nå er natt eller, ja natt.

Forventningsfull sto jeg opp den første dagen de hadde meldt fantastisk vær. Jeg luffer meg ut i stuen i halvsvime og titter ut vinduet. Strålende vær! Jeg kjente en god forventningsfull følelse bre seg varmt rundt i kroppen og antok at det var deilig solvarme som slo mot meg. Jeg tripper ut i gangen og lukker opp døren for å hente hundematen til Buddyen min. «Åååh i Helvette karar!» Kulden slo mot meg med en kjempeneve som traff som en rett høyre fra Mike Tyson. Alt på kroppen stivnet i en rar posisjon og hørselen forsvant på grunn av isbitene som dannet seg i ørene. Vannskålen til Buddy ble til en iskake som nok han var fornøyd med, mens jeg var nede på en kjernetemperatur på godt under 20 grader.

Det gjorde ikke saken noe bedre at en iskald vind la seg som et vått teppe over kroppen min og gjorde sitt til at alle leddene i kroppen sluttet å fungere. Hadde jeg ikke falt bakover og døren klasket igjen etter meg så hadde jeg fått jobb som isskulptur på ishotellet i Tromsø på dagen.

 

Tenkte jeg det ikke. Det måtte være en hake med at solen skinte vinterstid her i strøket. Iskald nordavind og sprengkulde fra Spitsbergen snek seg rundt og gjorde livet mitt vanskelig. Igjen!

 

Etter 2 liter kaffe og godt med ved på peisen klarte jeg å heve temperaturen i rommet akkurat passe høyt til å redde livet. I mitt stille sinn forbannet jeg alt fra Nordpolen til Sydpolen, fryseboksen, julekort og OL på Lillehammer. Og som et siste spark i nyrene mine strømmet det ut nyhetssending fra Sør Korea der temperaturen var 18 minusgrader. Men folk var forventningsfulle til skikjøring, ishockey, skøyter og annen ekstremsport.

Javel! De om det tenkte jeg mens jeg krøllet teppe tettere rundt meg og vurderte å hive på flere vedkubber. Ovnen hadde fått en mørkerød farge og det spratt gnister fra dørhåndtaket så jeg lot det være.

Så hvilke traumatiske hendelser i livet har gjort meg til en slik frysepinn? Og mange med meg vet jeg. Det frister ikke mye å løpe ute, eller gå en tur, være i snøhuler eller kose seg i slalombakken hvis kroppen reagerer på kulde med å fjerne all smurning i leddene. Ikke engang blå swix hjelper når leddene ikke vil. Smertene som kommer kan kun dempes med noenlunde romtemperatur. Leddene i fingre, hofter og skuldre fryser seg fast og i lang tid etterpå er de hovne og vonde. Svært mange har det slik og det demper jo ellers lysten på å være aktiv selv når utgangspunktet er nydelig vær.

Jeg innrømmer glatt at vinteren er vakker og at en lang skitur i nydelig vintervær frister innimellom, men tanken på ubehaget gjør at jeg ikke klarer. Da er det lettere å la vær.

Nå vet jeg at det ikke foreligger gode studier som viser til at det er en klar sammenheng med leddsmerter og kulde, men århundrer med erfaringsbasert kunnskap gir oss frysepinner med leddutfordringer i alle fall litt rett. Mange «kjenner det på gikta» når været her på den Nordlige halvkule snur mot kulde, regn og sur vind. Vi har absolutt mindre av disse plagene i t-skjorte vær.

Nå må jeg også si at disse plagene mine har blitt noe bedre de siste par årene. Dette er jeg overbevist om skyldes regelmessig aktivitet og trening. All bevegelse er av det gode mot denne typen plager og jeg vil på det sterkeste anbefale å trene regelmessig i stedet for å dempe smertene med et inaktiv og lite sosialt liv.

Jeg har som nevnt tidligere investert i en tredemølle i huset og denne bruker jeg regelmessig. Ingen plager, bare bedre form og kondisjon! Hvis man ikke har mulighet til å skaffe seg slike ting så anbefaler jeg regelmessige øvelser som tøyer og gjennombeveger leddene. Yogaøvelser og type Tai Chi er gode måter å forebygge samt behandle leddsmerter på.

Og best av alt! Da trenger jeg ikke rote rundt på høgfjellet med usunn kvikklunch, uleselige fjellvettregler og våte klær som aldri tørker.

Mvh Willy

#Vinter #leddsmerter #gikta #kuldesjokk #sne #skiturer #aktivitet #trening #helsefordeler #helse

 

Svært aktiv – frivillig inaktiv – og ufrivillig inaktiv

 

Det finnes i hovedsak 3 kategorier mennesketyper som enten er frivillig inaktive, svært aktive, eller ufrivillig inaktive.

Avhengig av hvilken situasjon den enkelte har kan man grovt sett plassere seg selv i den kategorien man selv føler man tilhører.

Jeg er opptatt av at flest mulig skal ha muligheten til å være aktiv i hverdagen. MEN, når det er sagt så er jeg aller mest opptatt av kategorien ufrivillig inaktive.  For helt ærlig så klarer de to andre kategoriene seg relativt godt og da trenger de fleste ikke den helt store hjelpen fra helsenorge.

De aller mest aktive er en kategori som klarer seg selv uten særlig drahjelp enn et og annet treningstips og tips til variasjon i hverdagsaktivitet og trening.

Så har man kategorien frivillig inaktive. Dette er kategorien som ikke ønsker å endre noe. De er relativt aktive, men skulle gjerne hatt litt mer aktivitet i hverdagen. De fremstår gjerne som personer som stadig vekk tar et skippertak på treningsstudioet, legger ut bilder fra økten, er støttemedlem på treningsstudioet i perioder, men er ellers stort sett i fast jobb og relativt lite plaget med ulike diagnoser. Denne kategorien har alle muligheter til å trene, slutte å røyke/snuse, øke sin hverdagsaktivitet og så videre. Et fellestrekk er gjerne at man har utallige unnskyldninger for seg selv og andre om hvorfor de er inaktive i store deler av sin tilværelse.

Ofte hører jeg sitater som “jeg har ikke tid til å trene” “Jeg har for mye smerter etter forrige trening,tror det er gangsperre” “Jeg må på jobb fredag “”jeg har ikke lyst akkurat nå” “jeg planlegger trening neste måned, men akkurat nå er det for mye som skjer hjemme” kan jo ikke bli helt ekstrem heller” og mye mye mer.

Noen som kjenner seg igjen?

Så spørsmålet blir da om denne kategorien “frivillig inaktive” bør tildeles ressurser fra det offentlige?
Etter min mening, ja. Men da gjerne kun motiverende tiltak og ikke videre tiltak. Det å ta en aktiv del i din egen livsstilsendring er faktisk ditt eget ansvar. Og denne kategorien har alle forutsetninger for å ta tak i eget liv! De trenger kanskje bare å bli vist veien og grunner til å gå på veien uten unnskyldinger. Veien må de gå selv synes jeg.

Så har vi kategorien ufrivillig inaktive. Dette er de som av ulike årsaker ikke er i stand til å være aktiv i hverdagen eller kunne trene på grunn av sykdom og tilstander som hindrer en fra å delta i hverdagsaktivitet. Denne kategorien er de som i størst grad vil havne i helsevesenet med livsstilssykdommer. Denne gruppen synes å stadig vekk vokse i norge. Det er gjerne svært vanskelig og ressurskrevende å få tak i denne gruppen da de oftest er isolert i hjemmet og ikke vanligvis har kontakt med noen deler av hjelpeapparatet. I tillegg vet jeg at en stor del av dem ikke har særlig gode erfaringer med hjelpeapparatet da de ofte møtes med et kritisk blikk på seg da de enten røyker, snuser eller de møtes med manglende repekt og forståelse fordi de er overvektige. Det verste jeg hører er såkalte eksperter som kategoriserer overvekt som latskap og “til pass for folk som ikke kommer seg på trening eller slutter å trykke i seg for mye mat” 

Jeg hadde i grunnen ikke turt å si dette offentlig for på den måten vise sin manglende empati og kompetanse på den menneskelige psyke. Så er det sagt.   

La meg gå inn på ufrivilligheten her. Hvis man blir syk med et brukket ben så er dette en akseptert og synlig tilstand. Hvis man har angstlidelser så er det ikke lett å se. Det er oftest grunnen til at man ikke kommer seg ut. Har de som dømmer tenkt på det?
De har gjerne angst, depresjon OG overvekt. Derav inaktivitet og en situasjon som de som kritiserer ikke ser.

De har gjerne ulike diagnoser innen autismespekterlidelser i tillegg til angst, depresjon, sykelig overvekt, artroser, smerteproblematikk og rusproblemer som ikke er synlige, men hindrer dem i sosialisering, aktivisering og trening. Hvorfor klarer man ikke å se og forstå dette?

Så har du som “ekspert” ikke noe bra å si til denne kategorien så er det greieste å tie stille! Dette er mennesker som hele, halve livet er blitt møtt med uforstand, kritikk og mobbing fra deler av sine omgivelser. Det er på tide at de blir møtt med en ny og forbedret respekt og forståelse. Det er denne kategorien som trenger helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak.

Det er også denne kategorien som er vanskeligst å nå. Men all den tid vi når mennesker med behov for opptrening etter et brudd så må det være mulig å nå også mennesker i denne kategorien.

Det kreves av oss at vi har en felles forståelse, respekt og kultur i alle deler av tjenesteapparatet. Det kreves også politisk vilje til å satse på helsefremmende og forebyggende tiltak både på regionalt,lokalt og nasjonalt plan.

I mellomtiden bør vi tilby lavterskeltilbud med tverrfaglige og varige tilbud til akkurat denne kategorien av ufrivillig inaktive.
Det synes i alle fall jeg!

Mvh Willy

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #friskliv #frivillig #motstand #inaktivitet

 

Livsstilsendring og fortidens spøkelser

 

Dårlig samvittighet kan man ha over en del ting i livet. Det er normalt. Man kan for eksempel ha dårlig samvittighet for at man ikke delte de siste kakestykkene med sine venner, men valgte å sluke dem før de kom. Det man ikke vet har man ikke vondt av er det noe som heter.

Man kan ha dårlig samvittighet over så mangt. Og mange har dårlig samvittighet over det meste i livet. Alt man gjør eller nærmere bestemt alt man IKKE gjør skaper en dårlig samvittighet.

Dårlige livsstilsvalg i livet kan være belastende å bære. Det vet alle. Men hva er det som skiller de som klarer å smile i dette og legge det bak seg med god samvittighet og de som nærmest går til grunne over det som har hendt før? Kan det være at man har valgt å fokusere på nederlagene i stedet for seirene i livet?

Selve grunnen for at livsstilsendringen har gått i dass opptil flere ganger kan være at man har tatt tak i symptomene og ikke årsakene til situasjonene man havner i.

Hvis du aldri kommer i gang med tiltakene du planlegger i forhold til livsstilsendring, men stoppes av at du har for mye ballast til at du klarer det så er det på tide å sette inn noen grep.

Livsstilsendring er en egoistisk prosess!

Ja det er det. Men en helt nødvendig og positiv egoisme. Husk at mange sliter med dårlig samvittighet fordi endringene ikke støttes eller legger opp til at ens nærmeste ikke er villig til å la deg endre ting.

Du kan ikke hjelpe andre før du kan hjelpe deg selv! Dette er et svært viktig poeng i en slik prosess. Det nytter ikke å ha dårlig samvittighet hengende over deg som et tyngende hinder som trykker deg ned. Det pokker meg tungt nok å kjempe med å endre vaner. Du trenger ikke gjøre det ekstra tungt ved å først tenke på alle andre. Og NEI. Det er ikke greit at dine nærmeste torpederer dine prosesser ved å stille negative spørsmål rundt de valgene du tar. Man skal ta hensyn, men det er dine endringer og du som person skal støttes ikke kveles i ditt forsøk!

Det beste dine omgivelser kan gjøre er å støtte dine valg og vise hensyn enten det er i en kostholdsendring eller det er ved å gi deg tid og mulighet til å ta dine daglige turer. De kan heller være med deg i samarbeid og deltakelse i din livsstilsendring.

Så er det selvsagt dine tidligere negative erfaringer. Tidligere nederlag i slike prosesser er ofte en sabotør som kan knekke hvem som helst ved oppstart livsstilsendring.

Erkjenn at du har hatt nederlag, men velg at du ikke skal ta hensyn til dette. Livet har en tidslinje som begynner ved fødselen og slutter den dagen man dør. Alt i mellom er det stort sett dine egne valg og erfaringer som er. Både dårlige erfaringer du selv har skyld i og mye som du ikke har skyld i selv. Slik er det for alle. Forskjellen er hvordan du som menneske lar deg påvirke av konsekvensen av disse hendelsene i livet. Du kan som person føle at hendelser kveler deg eller du kan velge å la dem berike ditt liv. Berike ditt liv som oppsamlede erfaringer som enten legges i

«SHIT HAPPENS» boksen eller i «WHAT DOESNT KILL ME MAKES ME STRONGER» boksen.

 

Husk at for hvert eneste sekund vi lever er et sekund som man ikke får tilbake. Bruk derfor sekunder, minutter, timer, måneder og årene på en måte som gjør deg sterkere, gladere og i hvert fall gir deg energi til å oppleve lykke. Selv om lykke av og til kun oppleves i små sekunder.

Et lykkelig sekund reparerer uker med nederlag.

 

Livsnytere er god på å leve i nuet. For livsnytere gjelder ikke så mye fortiden, men mer nuet og kanskje toppen de nærmeste dagene. Livsnytere samler på gode opplevelser og evner å hente disse frem når det butter imot.

Det er ikke noe poeng å stadig vekk hente frem dårlige minner og opplevelser. Kast dem i «shit happens» boksen og hent heller frem gode minner og opplevelser. Velg også å hente frem potensielle fremtidige gode opplevelser ved å nyte dine små og «egoistiske» valg i hverdagen. Alle fortjener å være lykkelig. Ta ingen fanger i denne prosessen! Først da kan du være et tenkende, opplevende, og livsnytende menneske. Et menneske som både er i stand til å være der for deg selv og dine omgivelser på samme tid. Gi deg selv den muligheten.

Lev nå. Vær i nuet. Velg deg selv i dine endringsprosesser mot det som gjør at du føler deg bedre. Velg å ta tøffe valg i denne prosessen fordi det er en tøff prosess og legge vekk fortidens spøkelser. De er der og de forsvinner ikke, men du trenger ikke å hente dem frem. Det kan du og ditt bevisste «jeg» velge.

 

Lykke til

Mvh Willy

#livsstil #endring #selvtilit #spøkelser #fortiden #lykkelig #lykke #samvittighet #positiv #negativ #egoistisk

Søndagsaktiv

 

Det finnes mange ulike alternativer å velge mellom når det gjelder å bruke søndagen til aktiviteter.

Med bakgrunn i livsstilsendring så finner du en aktivitet som du liker og som gir deg en hyggelig time med bevegelse tilsatt motstand og økt hastighet.

Som jeg i de siste blogginnleggene mine har skrevet om er det viktigste for livsstilsendring at man kan ha trening og aktivitet som man finner fin og behagelig. Det å finne balansen mellom ubehagelig mye og akkurat passe er en utfordring.

Husk at du må ha kontroll over hvor mye du spiser hvis du skal ned i vekt, samtidig som du beveger deg såpass mye at du starter forbrenning i kroppen.

Min måte å gjøre dette på er å starte dagen med 2 glass vann. Så putter jeg i meg 100 gram med havregrøt. Selvsagt uten sukker og smør. Hos meg er sukker og smør helt forbudt. Jeg har også en tendens til å legge på meg av brød så det spiser jeg ikke lenger. I stedet spiser jeg 3 til 4 knekkebrød med hvitost. Da får jeg godt med grove fiber i meg.

Denne frokosten gir meg en kickstart på Søndagens forbrenning. Deretter går det fort noen kopper med kaffe før selve treningen starter. Jeg trener hver eneste søndag og dette har bare kjent bedre og bedre ut for meg.

Søndagstreningen har gått fra å kjennes tung og litt stressende, til å bli lystbetont. Fordi jeg ler, synger å smiler mye når jeg går eller løper.

Jeg var så heldig å få kjøpe svigermor og svigerfar sin løpemølle for noen år siden og det har virkelig vært verdt sin vekt i gull. 

Her kan jeg gå turer, løpe litt, løpe intervaller og skifte mellom  bakker og fart som jeg ønsker. Perfekt for meg.

Denne timen er hellig for meg og jeg har valgt å aktivt like, ja elske denne timen der kondisjonstrening står i fokus. Hvis du ikke har mulighet til å benytte en mølle så gå gjerne turen ute. Øk tempoet underveis såpass mye at du blir kraftig andpusten.  Da får kroppen det den trenger.  

Søndagsmiddagen er en tradisjon i norske hjem. Selv er det gjerne kjøttkaker jeg foretrekker og dette nytes i fulle drag. Søndagsmiddagen er også en kalorifelle hvis man ikke passer på. Selv velger jeg å halvere porsjonene i forhold til det man er vant med. Poteter kutter jeg ut og jeg velger villris eller ingenting i stedet. Saus skal kun sprinkles på og i stedet for 4 kjøttkaker tar jeg kun 2. Dette er helt bevisst valg for meg. Hvis jeg fortsatt er sulten etter dette supplerer jeg med et stort glass vann og en litt større porsjon selvkontroll.
Jeg avslutter med kaffe uten noe søtt til. Hvis du ikke kan drikke kaffe uten å ha kaker eller smådigg til så ta et bevisst valg om at du ikke gjør slikt. Dette er noe du gjorde før og du er nå ferdig med kaker og smågodt for godt.  Si til deg selv at du er en eks kakespiser og vær stolt av det! Det finnes utallige sunne og gode alternativer til søte kaker. Husk også at grønnsaker er en viktig del av et måltid.

Gvis du vil vite mer om hva som inneholder kcal. Så ta gjerne en titt innom matvaretabellen.no

 

Ha tolmodighet med disse prosessene. Ikke ha tidsrammer på det å oppnå noe.  Ha en tanke om at dette er den måten du nå lever ditt nye liv. Da vil du lettere lykkes med din livsstilsendring.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #treningstips #trening #livsstilsendring 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top