Da jeg sto opp i dag ble jeg møtt av et flott syn. Vårsoloppgang! Så møkka lei av vinteren nå at jeg blir dårlig bare jeg ser noe hvitt. Temperaturen her vest i havet krøp over 10 grader og det var strålende sol hele dagen.
Jeg hadde gleden av å tilbringe deler av arbeidsdagen ute i dag og det gir ekstremt gode vibrasjoner i hele kroppen. Jaggu er man heldig!
Snø, is og slaps er fohåpentlig borte for denne gangen. Og hadde det vært opp til meg så kunne den holdt seg på Nordpolen. For godt!
Uansett. Denne dagen kjentes som årets første vårdag. Deilig fra ende til annen. Det gjør noe med sjelen når man tiner opp innenfra og hjernen begynner å smile i takt med fuglesangen her vest i havet. Tungsinn fra vinterens iskalde grep forsvinner som damp i nordavinden. Fuglesang og bølgeskvulp fyller i stedet kropp og sjel med ny energi.
Måtte det vare. Og til Fredag har de meldt 17! Grader!
Hvis vi er heldige nå så begynner sommeren til helgen
Ville du vurdere å puste inn det etsende stoffet ammoniakk? Et stoff som vanligvis brukes i gjødsel? Ja? Nei?
Hva med arsenikk da? Det er vel greit vel? Det brukes jo i rottegift da. Så det er jo livsfarlig selvsagt.
Men hva med Cyanid da? Det er vel greit å puste inn? Dette er en fargeløs og svært dødelig og giftig gass, så alle med sine fulle fem ville jo selvsagt ikke puste inn dette?
Nikkel og bly må da være greit, vel? Kroppen er jo i følge noen full av tungmetaller så litt fra eller til gjør vel ikke noe?
Men hva så med å puste inn karbonmonoksider og tjære da? Tjære er jo den tykke sorte klistrete massen man bruker for å tjærebre båtene slik at de skal bli tett.
Og sist men ikke minst må det jo være greit å toppe hele denne dritten med å puste inn stoffer som gjør at du blir avhengig av alt dette? Nikotin gjør det.
Setter man disse ingrediensene sammen så har man altså en sigarett.
Ammoniak. Et etsende stoff som brukes blant annet i gjødsel. Bryter ned lungene og kan føre til alvorlige lungesykdommer.
Arsenikk. Giftstoff som ellers blir brukt i blant annet rottegift.
Cyanid. Fargeløs og svært dødelig gass. Det er denne tilsetningen som gir hodepine eller kvalme hos mennesker som røyker for første gang, eller som røyker svært mye over en kort periode.
Nikotin. Det viktigste virkningsstoffet i sigaretter, kan både virke beroligende og stimulerende. Nikotin er svært avhengighetsskapende. Undersøkelser viser at unge kan bli avhengige lettere enn voksne, og uten å røyke daglig.
Karbonmonoksid (CO). Usynlig og luktfri gass. CO binder seg lettere til de røde blodcellene enn oksygen gjør og hindrer dermed transporten av oksygen rundt i kroppen. Når man røyker får man redusert oksygentilførsel til alle cellene i kroppen. Dette gjør at man kan føle seg tungpustet og slapp etter å ha røykt en sigarett. I tillegg gjør CO at blodet blir tykkere, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som for eksempel hjerteinfarkt og hjerneslag.
Tjære. Et av de andre hovedstoffene i røyken. Satt til for å få nikotinen mer effektivt inn i lungene. Det er tjæren i sigarettene som er hovedårsaken til hjerte- kreft- og lungesykdommer.
Nikkel og bly. Tungmetaller som øker sjansen for lungeinfeksjoner og kan være skadelige for en rekke indre organer. (ung.no).
Kjekt å vite hva det egentlig er man trekker ned i lungene. Men har man gjort en ting så ofte og så mange år så er uvanen godt innarbeidet. Det er ingen som sier at det er lett å slutte å røyke, det vet jeg alt om!
Jeg husker det så godt selv. Vi pisseknytinger løp rundt og gjorde så mye jævelskap vi klarte på kortest mulig tid. Slik var det gjerne på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet. Det var også de tiårene da de fleste tøffe gutter og jenter røykte. Eller begynte å røyke da selvsagt. Røyken var heller ikke så farlig den gangen, var gjerne argumentet. Eller, vi visste egentlig hvor farlig det var, men blant oss gutta fra Landås var det gjerne litt halvkult å si at du røykte så sterk tobakk så mulig.
Aller kulest var du selvsagt om du kunne rulle en rullings med en hånd. Det var kult det. Alt i alt var vi gutter og jenter ikke så opptatt av hvor farlig det var, mer om det var kult eller ikke. Litt sånn som kroppspresset er i dag, kanskje? Der røyken leder til noen typer sykdommer, vil kroppspress og høye krav i dag lede til det vi ser er en sterk økning i psykisk sykdom. Spesielt blant unge.
70 og 80tallet var jo en periode i livet der image var alt. På godt og vondt selvsagt. Vi gjorde vårt beste for å være kule og i dag betaler mange av oss prisen for toskeskapen.
La det være helt klart. Det å røyke er farlig. I dag vet alle det, og andelen som røyker i dag kontra den gang er betydelig redusert. Likevel DØR 6,5 millioner mennesker i verden hvert eneste år på grunn av røyken. I Norge er tallet 6500 personer hvert eneste år! Dette tilsvarer for eksempel 20 fulle passasjerfly hvert eneste år.
Så for å gå tilbake til begynnelsen et lite øyeblikk. Jeg selv husker godt at vi stjal sneiper fra de eldre ungdommene allerede i 9 års alderen. Jeg røykte vel jevnlig fra 12 års alderen og fortsatte med dette til jeg var rundt 38 år. Det blir en god del år der lungene og kroppen har fått juling mer enn det som er godt for hvem som helst.
Men ungdommen i dag er heldigvis mye smartere enn vi var. Det er nesten ingen som røyker lenger får man inntrykk av når man leser rapporter og ser på egne barns holdninger og vaner. Og godt er det. Likevel, hvem er disse 6500 menneskene som hvert eneste år dør av røyk? Det er altså hele Tvedestrand eller hele Vadsø altså. Hvem er disse? Er det de som overlevde 70 og 80 tallet og som fortsatt har unnskyldninger for seg selv som gjør det greit å fortsette?
Ja det vet de bare selv. Fordi de har ikke den motivasjonen som trengs for å slutte. De har ikke strategiene som skal til for å klare det. De har gjerne gitt opp fordi de har forsøkt for mange ganger uten å lykkes. De har potensielt valgt å dø tidligere enn andre.
Uansett hva som er grunnen så sier jeg som eksrøyker at det er FULLT MULIG og ALDRI FOR SENT!
Man trenger bare noen som viser veien. Man må gå den selv, men man trenger å ha skilt som viser deg hvilken retning.
Så hva med å begynne å se etter skiltingen? Finne skiltene som viser deg veien?
Det er nemlig mulig og det er aldri for sent.
Det finnes også mange myter om det å slutte å røyke. Dette er myter som man bør være klar over er vanlige unnskyldninger når man utfordrer belønningssenteret i hjernen. Man ypper ikke til bråk med dette senteret uten å få litt juling altså!
Belønningssenteret i hjernen er enkelt forklart, koblet til aktiviteter som sex og spising. Senteret øker evnen til overlevelse og produserer altså stoffet dopamin. Nikotin, på samme måte som kokain og alkohol, vil være med å øke dopaminnivået. Dette vil gi deg en opplevelse av glede og nytelse når du røyker. Eller bruker kokain. Mange ville nok si at «Jeg skal vel aldri i livet røre narkotika som kokain!!!!?» Vel, så er det samme reaksjon i kroppen når du røyker. Bare nevner det. Det er også denne følelsen som virker selvforsterkende og som man blir avhengig av å kjenne på. Det er derfor det er «deilig» å ta seg en røyk. Mer utfyllende om dette her.
Nikotinet vil også føre til endringer i hjernen din. Det fører til at hjernen omstilles i forhold til hva som er normal hjernefunksjon. Røyken fører til at hjernen blir avhengig av tilførsel av nikotin for å kunne opprettholde en mest mulig normal funksjon. Man kan kanskje dra det så langt som å si at røyking i så måte fører til hjerneskade.
Nikotin fører også til at både pust, hjerterytme, våkenheten og hukommelsen din blir redusert. Og hvis du skulle være så syndig å forsøke å slutte, så vil hjernen straffe deg med abstinenser på samme måte som ved bruk av tunge narkotiske stoffer. Shit! Altså, noe himla dritt, med andre ord.
Hadde jeg visst dette for 30 år siden så hadde jeg aldri begynt!
Snu på det folkens! Nå når jeg vet det, så skal jeg slutte!
Jeg har lyst til å trekke frem et par av de viktigste unnskyldningene og se på alternativer samt ulike konsekvenser i valgene man gjør.
Det første man må være klar over er at røyking i stor grad er en konsekvens av vaner og belønning. Hvor mange ganger har man ikke sagt til seg selv at dette er noe jeg trenger for å roe ned stress?
Javel, så ved å puste inn cyanid, arsenikk og diverse annet så roer dette stresset? Det er selvsagt stoffet nikotin som gjør at du føler deg beroliget når du tar en røyk. Nikotin er et stoff som virker stimulerende og beroligende. Det trigger belønningssenteret i hjernen slik at du føler deg roligere. Dette er selvsagt digg hvis man er stresset, ikke sant? Gjør deg rolig og i stand til å takle små og store problemer i hverdagen. Dette må jo oppveie for mye tenker man. Ikke sant?
Ja, men jeg hadde nok blitt hakket mer stresset av giftene som fulgte med på kjøpet. Jeg hadde nok blitt mye mer stresset av å tenke på å ikke få se barna mine vokse opp. Jeg hadde nok blitt mye mer stresset av å vite at jeg potensielt kuttet livslengden min med tiår!
Dette er nemlig noen få av de mange konsekvensene det er ved å røyke. Valget om å bruke tobakk som beroligende stoff, synes dermed som en meget dårlig ide. Ikke sant?
En annen ting som gjør det tilsynelatende verdt å røyke, er den slankende effekten røyken har. Ved å opprettholde det å røyke, vil vekten holde seg stabil. Dette må jo være fantastisk!? Det er jo i seg selv en revolusjon om røyken viser seg å være årsak til forebygging av overvekt?! Ja tenkte jeg det ikke. Det er selvsagt fordeler med å røyke og det er vel mindre farlig å røyke enn å være overvektig? For ikke å snakke om hvordan man har det med seg selv. Røyking er vel da bra for selvbildet?
Hmm. Ja hadde det vært så enkelt. Det er det selvsagt og dessverre ikke. Man opprettholder ikke en god helse og en flott kropp i et røykfylt legeme. Punktum!
La meg heller fortelle hva som egentlig skjer. Ja, man legger på seg ved røykeslutt. Fordi man spiser mer enn før. Man spiser mer enn før fordi belønningssenteret trigger deg til å erstatte nikotinets velgjørende effekt med noe annet. Ofte blir dette spising. Og med spising øker sjansen for at maten man får i seg må inneholde noe som gir økt produksjon av dopamin. Helsikes dilemma, ikke sant. Så i stedet for røyken så bytter man det ut med smågodt.
Men, siden røykingen kan gi deg både kreft, hjerteinfarkt, og kols samt andre røykerelaterte sykdommer, så burde kanskje ikke litt økning i vekt hindre folk i å slutte, eller hva? Mer om dette her. Gode tips ved røykeslutt her.
Og her. Så ved røykekutt bør man samtidig behandle vanene og få kontroll på det som gjør at du erstatter det ene med det andre.
Det finnes et helt batteri av andre unnskyldninger for å opprettholde røykingen sin. Det beste er å finne seg noen som kan hjelpe deg med å komme i gang med slutteprosessen. I dag finnes det mange ulike programmer og strategier for røykeslutt. Mange kommuner har også egne kurs knyttet til frisklivssentraler. Mange finner også god hjelp i psykologer, kognitiv samtaleterapi, hypnose og mye flere. Det viktigste er i hvert fall å bestemme seg for å ta et varig steg ut mot det å bli en ikke røyker.
For de små pisseknytingene fra Landås, gikk det stort sett bra. Stort sett. For andre gikk det ikke så bra. Vi jævelunger har sluttet å finne unnskyldninger. Vi hadde vilje og attitude nok til en dag å kunne si f?ck røykingen. Jeg er nå en ikke røyker og har det et tonn bedre enn med cyanid, nikotin og tjære rett i lungene. Og det kjennes godt. Til dere andre som fortsatt vurderer, ikke vurder lenger, bare gjør det! Finn en som kan hjelpe deg med å gå igjennom det som trengs for å slutte. Finn en som kan vise deg veien. En som har vært der. En som vet hvordan og som har verktøyet til å gjøre jobben enklere.
Gjennom flere av mine innlegg på bloggen, har jeg tatt opp temaet endring av livsstil. I denne sammenhengen, snakker jeg selvsagt om de mekanismer som er med å endre våre tankesett, vanesett og viljesett. Jeg vil også for fremtiden fortsette med å gå særlig igjennom dette med å lære å holde ut.
Tolmodighet resten av livet, samt utholdenhet i livsstilsendring er et område mange sliter med. Man starter gjerne med liv og lyst på noe, så etter en tid dabber det av. Så er man tilbake på sofaen. Med deg i kofferten har du et nytt mestringstap. Kjipt, ikke sant?
Jeg selv bruker mange ulike spesifikke teknikker for å ha best mulig kontroll over min motivasjon, evne til tilpasning, fokus og konsentrasjon. Endringsmetodene jeg bruker når jeg coacher andre, er basert på kunnskap og lang erfaring med endring, tilpasning og utvikling som jeg har gjort meg over mange år.
Dette er individualiserte forløp som egentlig kan tilpasses alle. Jeg bruker dette på meg selv og har hatt stor nytte av disse forløpspakkene i livet. Dette har hjulpet meg til å gå fra en plattform der jeg ikke ville være, og til nye plattformer i livet som gir meg vesentlig bedre livskvalitet og evne til mestring av nedturene.
Gjennom mange ulike blogginnlegg har jeg presentert ulike fragmenter av dette. Det er ikke noe hokus pokus rundt disse tingene. Du vil finne alle disse rådene godt fundamentert gjennom de råd Helsedirektoratet anbefaler. Essensen av alt dette hører derimot sammen i egne sammenfattede og tilpassede forløp i livsstilsendring. Også det å finne måter til å endre tankesett som er negative for meg selv. Dette gir meg en evne til å endre livsstil og holde denne endringen resten av livet!
Selv synes jeg disse teknikkene funker perfekt. I alle fall for meg. Og jeg vet av relevant forskning at teknikkene som brukes, virker også på mange ulike områder i livet.
Livvstilsendring er en pakke som ikke alltid kan unnagjøres på 12 uker. Det tar lang tid og god støtte hvis varig endring skal oppnås. Man kan få en svært god start med å delta på frisklivssentraler i din lokale kommune. Dette anbefaler jeg i høyeste grad. Her vil man lære mange strategier for å lykkes med varig endring.
Vi vet også at mange faller fra i en endringsprosess, og man må da kunne både forstå og få god hjelp til å kunne komme tilbake på sporet. Som livsstilscoach hjelper jeg med råd og motivasjon til å kunne både komme igang, men også å kunne takle manglende motivasjon når medlemskap i livsstilsendring går over til støttemedlemskap.
Det er alltid vanskelig å opprettholde motivasjon over tid. Man trenger derfor skreddersydde opplegg for å bli motivert, inspirert og få god hjelp til varig endring.
For det er vanskelig, men ikke umulig. Langt fra umulig! Man må bare få rette input, rett drivstoff og optimal støtte. Man skal ikke tenke på livsstilsendring som “led meg ikke inn i fristelse,” men mer motsatt. “Led meg inn i fristelse” man må bare definere hva som er den beste fristelsen.
I mange år levde jeg selv som selverklært pessimist. Tanken var selvsagt at jo mer grunnleggende pessimistisk jeg var, jo mer forberedt ble jeg på «katastrofen». Dager kommer og dager går for alle mennesker. Hvordan du møter dagen vil i stor grad påvirke dine valg. Blir dagen fylt med morsomme aktiviteter, eller blir dagen til en lang lidelse av negativ tenking?
Du blir hva du tenker, er virkelig et sannhetens ordtak. Og grunnen er da også såre enkel. Alt har med innstilling å gjøre. Se for deg at du våkner om morgenen og kjenner på deg selv at dette blir en god dag. Sinnet føles lett, og du får lyst til å stå opp å bruke dagen til positive ting. Så står du opp og titter ut av vinduet. Kanskje det er et særlig dårlig vær, kanskje omgivelsene dine er sure og grinete, kanskje har du glemt å kjøpe kaffe og kanskje streiker kroppen din og gir deg uforholdsmessig mye smerter enn det som er vanlig. Da er det i sannhet lett å tenke negativt.
Kan det hende at du også tenker at nå er alt såpass bra at det må jo være en eller annen catch? Noe er jo nødt til å gå galt? Det kan jo ikke være slik at positiviteten varer? Bedre å være forberedt å ta høyde for at det snart skjer noe negativt. Så er man forberedt og blir ikke så lett negativt påvirket?
Mange tenker slik. Og mange går i gjennom dager, uker og år med å hele tiden tenke negative tanker «just in case».
Er du klar over at over 90 prosent av tiden du bruker til å forberede deg på alt som KAN gå galt, aldri kommer til å gå galt?
Er du også klar over at det å gå rundt å forberede deg på negative ting, påvirker deg i negativ retning mye mer enn det du er klar over?
Er du villig til å ødelegge den potensielt gode dagen din ved å tenke den i negativ retning? Valget er faktisk ditt.
Å tenke ulike tanker er et hvert menneskes privilegium og natur. Man kan ikke styre hvilket tanker som popper opp i hodet, men man har full kontroll over hvordan man forholder seg til de ulike tankene. Jeg selv sammenligner hjernen med et firma med mange ansatte. Jeg er den øverste sjefen for firmaet, og jeg bestemmer helt og holdent hvilke valg og retninger firmaet skal gå i. De ansatte har ulike roller og ulike betydninger. De kommer ofte med ulike innspill og forslag i forslagskassen, men til syvende og sist er det jeg som sjef som bestemmer alt og ett. Dette er ikke noe demokrati!
Hvordan tror du firmaet ville hatt det hvis du lar de ansatte hele tiden gå rundt å gir deg negative forslag? Hvordan ville det vært om firmaets midler ble brukt til å forberede seg for konkurs i stedet for å satse på utvikling, trivsel og inntjening av positiv kapital?
Jeg tenker at du som sjef ikke burde latt de ansatte tankene dine få lov til å drive firmaet i negativ retning. Du som sjef har best interesse av å drive firmaet i en positiv retning. Da handler det det om å gi de ansatte oppgaver som er til nytte for firmaet. Det kan fortsatt hende at tankene kommer med ulike negative forslag, men det er din jobb som sjef å vurdere, analysere og forkaste negativiteten.
Igjen. Du blir hva du tenker!
Det er nå på tide å endre holdning til livet, og begynne å endre tankesett. Husk at du er sjefen! Det er ditt ansvar å tenke annerledes. Våkne opp om morgenen, anerkjenn gjerne de negative forslagene som kommer inn i hodet, i tilfelle noe KAN gå galt, analyser dem, vurder dem og avvis dem på en hyggelig måte. Hvis de samme forslagene av negativ art kommer inn regelmessig så er det på tide med en «medarbeidersamtale». Ta for deg de negative ansatte, og gi i verste fall vedkommende en oppsigelse hvis ikke de negative forslagene endres til positive. Fordi du ikke kan eller har råd til å la negative ansatte sette firmaet ditt, livsverket ditt i fare for å gå konkurs!
«Smil til verden og verden vil smile til deg» sier et gammelt ordtak.
Det er mange studier som viser at det å smile, styrker ens positive tilnærming til omgivelsene dine. Det påvirker også andre i stor grad, slik at det å smile, selv når det er til en viss grad påtvunget, vil gi positive reaksjoner både for deg selv, ditt eget «firma» og de du møter i hverdagen. Du trenger ikke lenger kaste vekk tid på å forberede deg på alt som går galt hvis du bare endrer tankesett fra negativ forberedelse til positiv tilpasning. Regner det, så smil, er smertene spesielt store, så le, virker livet grått, så syng, tårner alle potensielle problemer seg opp, så gi pokker i dem fordi du ikke har kommet til dem. Sjansen for at problemer aldri kommer så langt at de påvirker firmaet i negativ retning er minimal. Dette er altså da tid som kastes vekk på ingenting og «penger» ut av firmaet. Du som sjef kan ikke tillate det.
Du som eier, sjef og ubestridt leder av din egen hjerne kan altså styre deg selv i positiv eller negativ retning. Vil du velge å kaste bort firmaets midler på å tenke negativt eller vil du tvinge tankene i en retning som gir firmaets fremtid vekst og inntjening? Valget er faktisk ditt. Du bestemmer!
Husk alltid på at bak skyene er himmelen alltid blå.
Dagens samfunn er annerledes enn før. I dag er det skyhøye krav til den enkelte om å lykkes. Ungdom faller lettere ut hvis man ikke takler de krav som samfunnet setter. Og kravene ungdom setter til seg selv er også ofte uoppnåelig. Ja, det er ikke bare ungdommen forresten som møter de krav samfunnet stiller. Også voksne skal ikke ha mye å slite med før man sendes til pakkeriet for kasserte varer.
Kroppspress, utdanning, arbeidsmarkedet, boligmarkedet. Alle deler av det norske samfunnet synes å hardne til. Man må i dag omtrent ha en mastergrad i alt man gjør og praktiske ferdigheter taper for teoretiske hypoteser.
Kravene til å se perfekt ut gjennomsyrer samfunnet man lever i med få unntak. Hvordan man da skal finne frem til sitt eget uttrykk og egne sider blir svært vanskelig. Vi lever i en tid der egoismen rår. Der hver mening blir farget rødt, brunt eller blått.
Empati, forståelse, respekt, aksept og toleranse ser ut til å tape for frykt, mobbing og mistenkeliggjøring. Er det rart mange faller utenfor?
Heldigvis er det fortsatt en stor, stor overvekt av håp og kjærlighet i verden. Dette er mitt håp. Frøene vi sår i dag kan skape fremtiden. Jeg vil plante mine frø. De frøene som blir til store trær av kjærlighet og empati. Der røttene får spre seg til alle samfunnets farger slik at mennesket kan slippe å kaste seg i den strieste og mest opprørende elven i fremtiden. Men heller flyte sakte i ro og fred.
Hvilke frø vil du gi til dine barn?
Der elven sakte renner
Det finnes dager der man ikke lever
Det finnes kvelder der man inn i mørket går
Det finnes netter der søvnens teppe strever, og morgengryens konge dagen rår
Det finnes speil som sjelen plager
Det finnes de som strør salt i sår
Det finnes mange som ikke føler at de kan bli fager, og mange flere fra trange kår
Når livet kjennes veldig tungt og hardt,
der selvtillit som dugg forsvinner, følg da hjernens eget kart, så vil lyset være sol som skinner
Når livet smiler og skyen letter
Og livets krydder gjør deg god og varm
Når du kan smake på livets retter og alle faller for din indre sjarm
Da først, vil du elske livet
Og strikken som har vært strukket langt
Vil skyen rundt deg til intet drive, og lykke skapes av så mangt
Da vil du møte dine ekte venner
Som vil forstå at du er unik
Og livets elv den langsomt renner og venners latter gjør deg glad og rik
Så husk at når du er trist til sinns, og ingen er der for å gi deg liv
Så husk at mange er glad du fins, og elvens brus gir deg ny giv
Den handlingen jeg vil trekke frem her i dag, er imidlertid hverdagshandlingen. Det daglige brød, ukens middag, melk og kaffe.
Ideelt sett vil mange legge dette til ukentlige turer i butikken da selvsagt dette kan være mest økonomisk samt at man reduserer stresset det er å løpe i butikken hver eneste dag. Fornuftig selvsagt.
Men har du tenkt over hvordan dette tankesettet kan påvirkes til å arbeide med deg, i stedet for mot?
Ta selve tanken. Altså den tanken om at slike turer oppleves stressende. Hva er stresset, og hvorfor oppleves dette negativt? Jo, svaret er ofte at man har i all tid tenkt på dette som negativt. Og har man først bestemt seg for at det er negativt, så blir det som oftest det.
Så har man tanken om at det er bedre å slappe av hjemme. Selvsagt en god tanke, men akk så inaktiv og passiv. Her mister man altså åpenbare muligheter til bevegelse og trening.
Så hva er så en mulig løsning på dette?
Jeg selv har i alle år krevd å bli trodd på at jeg elsker å shoppe og handle. Atypisk mann her altså. Men helt sant! Og i tillegg så synes jeg at jo mer mennesker det er, jo morsommere blir det. Julehandel er for meg rene himmelen!
Hva er hemmeligheten bak noe slikt tenker du kanskje? Hva er det med han der som kan være såpass ute av mannlig stilling at det grenser til manne abnormalitet?
Svaret er egentlig såre enkelt. Innstilling. Innstilling og vilje til å tenke på en annen måte enn den etablerte. Hvis du hater å gå å handle, så er det oftest ikke noe galt med selve handlingen. Det er mer at du har bestemt deg på forhånd at dette er pyton. Så hva med å snu dette helt? Si til deg selv at du faktisk elsker å gå å handle?
Hvorfor skal vi tenke slik de fleste andre menn? Så kjedelig da? En i mengden liksom? 16 på dusinet, liksom? ALDRI!
Ekte menn finner du med hendene fulle av varer på strak arm! Ikke subbende rundt med hengehode og en arm festet til en trillevogn!
Siden jeg ikke liker å daffe rundt på treningssentre, så tar jeg hverdagstreningen ut i hverdagsaktivitet. Handling er for meg både kognitiv og fysisk trening. Måten jeg går til butikken. Parkere langt unna. Bruke kurv til å samle varene i stedet for vogn. Putte oppi de tyngste varene først slik at jeg må bære dem ekstra langt. Biceps og hammercurls med posene på vei til bilen. Er jeg på senteret, så liker jeg å vente med selve handlingen til jeg har gått noen gode runder rundt og sjekket ut kaoset med mennesker. Latt dem underholde meg med deres ulike sure ansiktsuttrykk, og favoritten min, sure konekommentarer til sine respektive menn der de går foran meg i køen. Mange ulike reaksjoner, ansikter og flotte mennesker som vimser rundt på ulikt sett. Jeg elsker å gå rundt å observere disse fenomenene.
Og selvsagt så vises denne vandringen i korridorer, trapper og inn og ut av butikker, seg godt på skrittelleren min. Da er det på tide å handle det jeg kom for. Og igjen, hvis mulig, bære det i stedet for å bruke vogn.
Så neste gang du skal i butikken så vis at du er mann for dine handleposer. Ikke vær handlingslammet! Ta det som en nydelig tur blant flotte mennesker. Tren med posene, løp til bilen, parker langt unna, sykle til butikken, nyt livet og muligheten til å være en del av det store samfunnet!
Her ligger det utallige muligheter til varig endring av denne aktiviteten.
Maksimering av det å hente posten kan potensielt gi uante treningsmuligheter der både armer og ben kan få kjørt seg.
Selvsagt er det forskjellig hvordan man har plassert postkassen sin, men med litt fantasi så kan mye gjøres enten du har 3 meter til postkassen, eller 300 meter.
Hvis du bor i blokk og postkassen ligger i første etasje og du bor i 12 etasje, så ligger det mye trening i dette. Man kan ta med seg posten og løpe opp trappen til leiligheten. Her kan man også presse inn intervaller. Løp 2 etasjer, gå en etasje, løp 2 og så videre. Bor du i 2 etasje så henter du ett og ett brev. Husk at farten må være såpass høy at du blir skikkelig andpusten.
Noen har postkassen like ved døren. Dette betyr jo at man ikke trenger å bevege seg særlig langt. I tillegg kan det være vanskelig, og til og med fysisk umulig å komme opp i fart. Ikke fortvil, men ta utfordringen med å ta valgfritt 5 armhevinger per brev, eller 10 burpees per trykksak!
Noen har postboks et sted såpass langt unna at man trenger bil for å komme seg dit. Null problem! Kan du vurdere å bruke sykkel, jogge eller kjøre nesten helt frem?
Hvis ikke så bruk eksempelet over når du er kommet hjem igjen og da før du setter deg ned for å åpne posten.
Grunnen til at man bør vente med å åpne posten til etterpå, er at man fort kan bli satt tilbake i motivasjon hvis man åpner en kjip og uventet regning. Har man gjort treningen i forkant, er man dessuten bedre rustet til å takle uventede dårlige nyheter.
En stund siden tanker har festet seg lenge nok til at de har blitt noe mer enn bare flyktige tanker. Påsken har vært en fin tid sammen. Med familien. Korte turer i solen. Kvalitet fremfor kvantitet. Igjen kommer det tanker på vegne av.
Kor e alle helter hen?
Sorgen er så stor. Over så mye.
I dag over tapte vennskap, selv om jeg ikke var så god på det. Klarte ikke. Jeg klarer ikke å se, at når jeg ikke klarer å gi, ja så får jeg ingenting igjen. Sånn er de beinharde reglene. Ingenting. Når vennskap blir målt etter evne, og ikke etter behov. Ja, da har jeg tapt. For det er slik at jeg ikke klarer å evne. Klarer ikke å pleie et vennskap slik det står om i boken. Klarer ikke å gi av meg selv til andre, det andre vil ha.
Men jeg har likevel så ufattelig mye å gi!!
Dødsredd for så mye. For hva andre mener om meg, alltid!
Men behovet er der. Hver dag. Tenk å bli anerkjent, lagt merke til, bli inkludert! Ja om det bare var et: Hei! En tommel opp! Et hva som helst! Å få være en kompis! Tenk å kunne høre en stemme si: «Hei! Eg skjønner du sliter! Men skal vi henge litt?»
Klarer ikke bruke mobilen min. Orker ikke lade den. For om jeg lader den, da er det så lett å se snapp`ene, facebook`en, oppdateringer som bare viser alle andre sine liv. Sammen med hverandre. Kule bilder av livet til gutter og jenter. Venner som lever livet, sammen. Opplever alle opplevelsene som ungdommer skal oppleve. Sammen. Jeg har ingen snapper`er å sende, ingen oppdateringer eller smil over lykkelige stunder sammen med kompisene. Men, ikke misforstå! Jeg har lykkelige stunder. Når jeg spiller. En annen verden, der jeg er kongen!
Ikke en eneste. Eneste venn. Jeg sitter og vrir meg for å finne ut hva jeg gjorde galt. Forbanner meg selv. Hvorfor klarer jeg ikke – livet! Hvorfor er jeg ikke en slik som noen har lyst å være med – ubetinget, ringe til. Å ha en som jeg kan kalle min venn og som vil kalle meg sin.
Dag ut og dag inn. Sitter du alene. Jeg ser at du savner, ser at du mangler. Noen. Vil så gjerne hjelpe deg med ensomheten. Det var så enkelt før. Treffes på lekeplassen, ingen spørsmål. Ingen krav. Bare du ville leke, så var alt greit. Så enkle og ukompliserte barnesinn. Slik er det ikke nå. Alt er så ufattelig vanskelig. Det er ikke rom for utfordringer eller annerledesheter.
Hvorfor tør ikke ungdommen? Hvorfor er det ikke naturlig å møte andre i vanskeligheter? Hvordan er vi voksne? Hvordan viser vi mot og betingelsesløshet? Hvordan viser samfunnet dette? Ja, i praksis! Ikke opplest fra bøker og MOT- brosjyrer. Og virker det?
I går var det Verdens autismedag, 2 april. På facebook poppet det opp ulike tekster og bannere om opplysning og informasjon. I går skulle alle bli opplyst, trykke liker og nikke bekreftende. Og i dag? Vet ikke.
Det er heller ikke lenge siden det var Verdens vaffeldag. Alle laget vafler! La ut bilder med den ene oppskriften etter den andre. Tips og gamle triks for de beste vaflene i hele verden! Alle hadde passet på å ha ingrediensene klar til denne dagen, ferdigkjøpt eller fra bunnen av, slik at de kunne feire sammen med hele verden! Så stort engasjement, for vafler!
For vafler engasjerer! Ingenting som samler folk mer, som det å lage vafler. Og vafler? Det blir laget og nytes rett som det er. Ikke bare en gang i året.
Sukk, dere skjønner sikkert hvor jeg vil hen med dette. Eller ikke. Kanskje jeg ikke vet det helt selv og egentlig ikke har lov til å sette dette på spissen. For folk går i forsvar, akkurat som jeg gjør. Og det er jo ikke meningen min.
Jeg klarer ikke å hjelpe sønnen min. Til å få venner. Ikke slik som før da han var liten, da det bare var å trille bort på lekeplassen. Invitere hjem.
Man kan få hjelp til så mangt, og det har vi jammensanten også fått. Men hvordan få hjelp til noe slikt? Kjøpt og betalt? Og er det mamma som skal ordne dette og?
Kjenner et sinne langt inne et sted. Som lager en så stor sorg. For alle vil jo det aller beste for sitt barn, og helst litt til. Men å finne venner til en som ikke klarer å være en venn tilbake. Ikke hele tiden. Bare av og til. Ja, det krever så mye av den andre at jeg tror ikke den personen finnes. Men jeg er veldig åpen om noen mener de kan motbevise meg. Veldig åpen.
Det kreves så mye av en ungdom, å kunne klare å se andres behov. Å gi av seg selv, og risikere å ikke få noe tilbake og likevel ikke gi slipp. Spesielt om ikke du får tilbake det du forventer. For vennskap har en definisjon. En definisjon som hver og en av oss definerer selv ut i fra ens behov. For ingen er lik. Derfor er det så inderlig sårt å se at ingen av de millionvise definisjonene kan passe. Passe til en, som trenger mest av alt: en HELT! En HELT som ikke er redd for å få en annen til å føle seg som en KONGE!
Og hva får HELTEN igjen for det? Tja..noe inderlig godt noe!
Som jeg har nevnt før, så hjelper det meg å finne tekster som betyr. Tekster som finner flere ord enn jeg kan klare selv. Så nok en gang, Jan Eggum sier det så enkelt. Så sant.
Hver dag fremover denne uken, vil jeg forsøke å presentere en smart hverdagsaktivitet som kan gjøres uten at man trenger å styre med alt mulig før man er i gang og som ikke tar lang tid. Ideelt så kan aktiviteten gjøres i kombinasjon med andre vanlige sysler.
To fluer i en smekk med andre ord.
Jeg ønsker meg mange tips til slike aktiviteter og hvis tipset er bra og nyttig for mange så lenker jeg gjerne til din blogg og presenterer tipset her på hverdagsaktiv!
Dagens tips er trening i dusjen!
Er du som meg og veldig mange andre, så er du som regel både trett og knirkete i leddene når du våkner om morgenen. Så tutler man seg svimete ut på kjøkkenet og setter på livgivende styrkedrikk i form av dagens første kaffekopp.
Man hadde da for en tid tilbake en ambisjon om å løpe en liten tur hver morgen. Så man titter ut av vinduet og ser sluddet føyke forbi vinduet. Lukten av kaffe brer seg i rommet og skriker mot en.
“Ikke gå ut i dette været! Du blir syk!!”
Du innser selvsagt at stemmen i hodet har rett. Mens samvittigheten din pirker forsiktig borti skyldfølelsen din, tutler du ut på badet. Du tar en stor slurk av kaffen og kjenner straks bedring. Nå i dusjen!
Vel inne i dusjen er det bare å begynne dagens trening! Man strekker armene opp og tøyer skikkelig ut. Bøy og tøy noen få ganger i alle de ledd som er mulig. Så tar du 50 tåhev i dusjen. Er du relativt sprek så ta 50 på hver fot, før du tar 50 reps på begge sammen. Det skal svi i leggene, ja.
Denne øvelsen gir deg god trening i leggene samtidig som du er ferdigdusjet etter økten!
Dette er en øvelse jeg har gjort til en vane å ta hver gang jeg dusjer. Det gir gode resultater etter kort tid, og vil være med å styrke løpetreningen din samt gi deg generell styrke i ankler og leggmuskulatur. Dette er jo selvsagt viktig når man er på tur i skog og mark.
Så lykke til med denne øvelsen neste gang du dusjer!
Nå er påsken definitivt over for denne gang. Jeg skal tilbake på jobb i morgen. Jobben min som Ergoterapeut er noe jeg virkelig trives med så det å gå på jobb føles ikke som jobb, men ren glede. Finn en jobb du elsker og det vil føles som om du aldri mer jobber!
Jeg synes jeg er ganske priviligert som får anledning til å arbeide med å gjøre det bedre for mennesker som av ulike grunner har en funksjonsnedsettelse.
Arbeidet som Ergoterapeut i kommunen er svært variert og jeg driver på med alt fra Frisklivssentral til opptrening og rehabilitering. Jeg er spesielt glad i og har interesse for kognitiv trening og nevrorehabilitering. Dette feltet har særlig opptatt meg i alle de 11 årene jeg har vært Ergoterapeut.
Så ny uke med nye muligheter og slik er det vel for de fleste som er i jobb nå. Og for de som av ulike grunner ikke er i jobb så ønsker jeg alle en strålende uke med tanker om at fremtiden er lys.
Husk at jo flere ganger man når bunnen, jo flere ganger går det oppover igjen. Aldri gi opp!
