Ingenting er verre enn vinteren

 

Vel i alle fall når det kommer til oss sarte sjeler som fryser bare vi går forbi kjøleskapet. Og selv været arbeider for å slå meg i hjel med lureriet sitt. Her om dagen lokket værmeldingen med strålende sol i hele landet! Ja bortsett fra Øst Finnmark da som vanlig. De vet jo ikke hva sol er på denne tiden av året enten det nå er natt eller, ja natt.

Forventningsfull sto jeg opp den første dagen de hadde meldt fantastisk vær. Jeg luffer meg ut i stuen i halvsvime og titter ut vinduet. Strålende vær! Jeg kjente en god forventningsfull følelse bre seg varmt rundt i kroppen og antok at det var deilig solvarme som slo mot meg. Jeg tripper ut i gangen og lukker opp døren for å hente hundematen til Buddyen min. «Åååh i Helvette karar!» Kulden slo mot meg med en kjempeneve som traff som en rett høyre fra Mike Tyson. Alt på kroppen stivnet i en rar posisjon og hørselen forsvant på grunn av isbitene som dannet seg i ørene. Vannskålen til Buddy ble til en iskake som nok han var fornøyd med, mens jeg var nede på en kjernetemperatur på godt under 20 grader.

Det gjorde ikke saken noe bedre at en iskald vind la seg som et vått teppe over kroppen min og gjorde sitt til at alle leddene i kroppen sluttet å fungere. Hadde jeg ikke falt bakover og døren klasket igjen etter meg så hadde jeg fått jobb som isskulptur på ishotellet i Tromsø på dagen.

 

Tenkte jeg det ikke. Det måtte være en hake med at solen skinte vinterstid her i strøket. Iskald nordavind og sprengkulde fra Spitsbergen snek seg rundt og gjorde livet mitt vanskelig. Igjen!

 

Etter 2 liter kaffe og godt med ved på peisen klarte jeg å heve temperaturen i rommet akkurat passe høyt til å redde livet. I mitt stille sinn forbannet jeg alt fra Nordpolen til Sydpolen, fryseboksen, julekort og OL på Lillehammer. Og som et siste spark i nyrene mine strømmet det ut nyhetssending fra Sør Korea der temperaturen var 18 minusgrader. Men folk var forventningsfulle til skikjøring, ishockey, skøyter og annen ekstremsport.

Javel! De om det tenkte jeg mens jeg krøllet teppe tettere rundt meg og vurderte å hive på flere vedkubber. Ovnen hadde fått en mørkerød farge og det spratt gnister fra dørhåndtaket så jeg lot det være.

Så hvilke traumatiske hendelser i livet har gjort meg til en slik frysepinn? Og mange med meg vet jeg. Det frister ikke mye å løpe ute, eller gå en tur, være i snøhuler eller kose seg i slalombakken hvis kroppen reagerer på kulde med å fjerne all smurning i leddene. Ikke engang blå swix hjelper når leddene ikke vil. Smertene som kommer kan kun dempes med noenlunde romtemperatur. Leddene i fingre, hofter og skuldre fryser seg fast og i lang tid etterpå er de hovne og vonde. Svært mange har det slik og det demper jo ellers lysten på å være aktiv selv når utgangspunktet er nydelig vær.

Jeg innrømmer glatt at vinteren er vakker og at en lang skitur i nydelig vintervær frister innimellom, men tanken på ubehaget gjør at jeg ikke klarer. Da er det lettere å la vær.

Nå vet jeg at det ikke foreligger gode studier som viser til at det er en klar sammenheng med leddsmerter og kulde, men århundrer med erfaringsbasert kunnskap gir oss frysepinner med leddutfordringer i alle fall litt rett. Mange «kjenner det på gikta» når været her på den Nordlige halvkule snur mot kulde, regn og sur vind. Vi har absolutt mindre av disse plagene i t-skjorte vær.

Nå må jeg også si at disse plagene mine har blitt noe bedre de siste par årene. Dette er jeg overbevist om skyldes regelmessig aktivitet og trening. All bevegelse er av det gode mot denne typen plager og jeg vil på det sterkeste anbefale å trene regelmessig i stedet for å dempe smertene med et inaktiv og lite sosialt liv.

Jeg har som nevnt tidligere investert i en tredemølle i huset og denne bruker jeg regelmessig. Ingen plager, bare bedre form og kondisjon! Hvis man ikke har mulighet til å skaffe seg slike ting så anbefaler jeg regelmessige øvelser som tøyer og gjennombeveger leddene. Yogaøvelser og type Tai Chi er gode måter å forebygge samt behandle leddsmerter på.

Og best av alt! Da trenger jeg ikke rote rundt på høgfjellet med usunn kvikklunch, uleselige fjellvettregler og våte klær som aldri tørker.

Mvh Willy

#Vinter #leddsmerter #gikta #kuldesjokk #sne #skiturer #aktivitet #trening #helsefordeler #helse

 

Svært aktiv – frivillig inaktiv – og ufrivillig inaktiv

 

Det finnes i hovedsak 3 kategorier mennesketyper som enten er frivillig inaktive, svært aktive, eller ufrivillig inaktive.

Avhengig av hvilken situasjon den enkelte har kan man grovt sett plassere seg selv i den kategorien man selv føler man tilhører.

Jeg er opptatt av at flest mulig skal ha muligheten til å være aktiv i hverdagen. MEN, når det er sagt så er jeg aller mest opptatt av kategorien ufrivillig inaktive.  For helt ærlig så klarer de to andre kategoriene seg relativt godt og da trenger de fleste ikke den helt store hjelpen fra helsenorge.

De aller mest aktive er en kategori som klarer seg selv uten særlig drahjelp enn et og annet treningstips og tips til variasjon i hverdagsaktivitet og trening.

Så har man kategorien frivillig inaktive. Dette er kategorien som ikke ønsker å endre noe. De er relativt aktive, men skulle gjerne hatt litt mer aktivitet i hverdagen. De fremstår gjerne som personer som stadig vekk tar et skippertak på treningsstudioet, legger ut bilder fra økten, er støttemedlem på treningsstudioet i perioder, men er ellers stort sett i fast jobb og relativt lite plaget med ulike diagnoser. Denne kategorien har alle muligheter til å trene, slutte å røyke/snuse, øke sin hverdagsaktivitet og så videre. Et fellestrekk er gjerne at man har utallige unnskyldninger for seg selv og andre om hvorfor de er inaktive i store deler av sin tilværelse.

Ofte hører jeg sitater som “jeg har ikke tid til å trene” “Jeg har for mye smerter etter forrige trening,tror det er gangsperre” “Jeg må på jobb fredag “”jeg har ikke lyst akkurat nå” “jeg planlegger trening neste måned, men akkurat nå er det for mye som skjer hjemme” kan jo ikke bli helt ekstrem heller” og mye mye mer.

Noen som kjenner seg igjen?

Så spørsmålet blir da om denne kategorien “frivillig inaktive” bør tildeles ressurser fra det offentlige?
Etter min mening, ja. Men da gjerne kun motiverende tiltak og ikke videre tiltak. Det å ta en aktiv del i din egen livsstilsendring er faktisk ditt eget ansvar. Og denne kategorien har alle forutsetninger for å ta tak i eget liv! De trenger kanskje bare å bli vist veien og grunner til å gå på veien uten unnskyldinger. Veien må de gå selv synes jeg.

Så har vi kategorien ufrivillig inaktive. Dette er de som av ulike årsaker ikke er i stand til å være aktiv i hverdagen eller kunne trene på grunn av sykdom og tilstander som hindrer en fra å delta i hverdagsaktivitet. Denne kategorien er de som i størst grad vil havne i helsevesenet med livsstilssykdommer. Denne gruppen synes å stadig vekk vokse i norge. Det er gjerne svært vanskelig og ressurskrevende å få tak i denne gruppen da de oftest er isolert i hjemmet og ikke vanligvis har kontakt med noen deler av hjelpeapparatet. I tillegg vet jeg at en stor del av dem ikke har særlig gode erfaringer med hjelpeapparatet da de ofte møtes med et kritisk blikk på seg da de enten røyker, snuser eller de møtes med manglende repekt og forståelse fordi de er overvektige. Det verste jeg hører er såkalte eksperter som kategoriserer overvekt som latskap og “til pass for folk som ikke kommer seg på trening eller slutter å trykke i seg for mye mat” 

Jeg hadde i grunnen ikke turt å si dette offentlig for på den måten vise sin manglende empati og kompetanse på den menneskelige psyke. Så er det sagt.   

La meg gå inn på ufrivilligheten her. Hvis man blir syk med et brukket ben så er dette en akseptert og synlig tilstand. Hvis man har angstlidelser så er det ikke lett å se. Det er oftest grunnen til at man ikke kommer seg ut. Har de som dømmer tenkt på det?
De har gjerne angst, depresjon OG overvekt. Derav inaktivitet og en situasjon som de som kritiserer ikke ser.

De har gjerne ulike diagnoser innen autismespekterlidelser i tillegg til angst, depresjon, sykelig overvekt, artroser, smerteproblematikk og rusproblemer som ikke er synlige, men hindrer dem i sosialisering, aktivisering og trening. Hvorfor klarer man ikke å se og forstå dette?

Så har du som “ekspert” ikke noe bra å si til denne kategorien så er det greieste å tie stille! Dette er mennesker som hele, halve livet er blitt møtt med uforstand, kritikk og mobbing fra deler av sine omgivelser. Det er på tide at de blir møtt med en ny og forbedret respekt og forståelse. Det er denne kategorien som trenger helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak.

Det er også denne kategorien som er vanskeligst å nå. Men all den tid vi når mennesker med behov for opptrening etter et brudd så må det være mulig å nå også mennesker i denne kategorien.

Det kreves av oss at vi har en felles forståelse, respekt og kultur i alle deler av tjenesteapparatet. Det kreves også politisk vilje til å satse på helsefremmende og forebyggende tiltak både på regionalt,lokalt og nasjonalt plan.

I mellomtiden bør vi tilby lavterskeltilbud med tverrfaglige og varige tilbud til akkurat denne kategorien av ufrivillig inaktive.
Det synes i alle fall jeg!

Mvh Willy

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #friskliv #frivillig #motstand #inaktivitet

 

Livsstilsendring og fortidens spøkelser

 

Dårlig samvittighet kan man ha over en del ting i livet. Det er normalt. Man kan for eksempel ha dårlig samvittighet for at man ikke delte de siste kakestykkene med sine venner, men valgte å sluke dem før de kom. Det man ikke vet har man ikke vondt av er det noe som heter.

Man kan ha dårlig samvittighet over så mangt. Og mange har dårlig samvittighet over det meste i livet. Alt man gjør eller nærmere bestemt alt man IKKE gjør skaper en dårlig samvittighet.

Dårlige livsstilsvalg i livet kan være belastende å bære. Det vet alle. Men hva er det som skiller de som klarer å smile i dette og legge det bak seg med god samvittighet og de som nærmest går til grunne over det som har hendt før? Kan det være at man har valgt å fokusere på nederlagene i stedet for seirene i livet?

Selve grunnen for at livsstilsendringen har gått i dass opptil flere ganger kan være at man har tatt tak i symptomene og ikke årsakene til situasjonene man havner i.

Hvis du aldri kommer i gang med tiltakene du planlegger i forhold til livsstilsendring, men stoppes av at du har for mye ballast til at du klarer det så er det på tide å sette inn noen grep.

Livsstilsendring er en egoistisk prosess!

Ja det er det. Men en helt nødvendig og positiv egoisme. Husk at mange sliter med dårlig samvittighet fordi endringene ikke støttes eller legger opp til at ens nærmeste ikke er villig til å la deg endre ting.

Du kan ikke hjelpe andre før du kan hjelpe deg selv! Dette er et svært viktig poeng i en slik prosess. Det nytter ikke å ha dårlig samvittighet hengende over deg som et tyngende hinder som trykker deg ned. Det pokker meg tungt nok å kjempe med å endre vaner. Du trenger ikke gjøre det ekstra tungt ved å først tenke på alle andre. Og NEI. Det er ikke greit at dine nærmeste torpederer dine prosesser ved å stille negative spørsmål rundt de valgene du tar. Man skal ta hensyn, men det er dine endringer og du som person skal støttes ikke kveles i ditt forsøk!

Det beste dine omgivelser kan gjøre er å støtte dine valg og vise hensyn enten det er i en kostholdsendring eller det er ved å gi deg tid og mulighet til å ta dine daglige turer. De kan heller være med deg i samarbeid og deltakelse i din livsstilsendring.

Så er det selvsagt dine tidligere negative erfaringer. Tidligere nederlag i slike prosesser er ofte en sabotør som kan knekke hvem som helst ved oppstart livsstilsendring.

Erkjenn at du har hatt nederlag, men velg at du ikke skal ta hensyn til dette. Livet har en tidslinje som begynner ved fødselen og slutter den dagen man dør. Alt i mellom er det stort sett dine egne valg og erfaringer som er. Både dårlige erfaringer du selv har skyld i og mye som du ikke har skyld i selv. Slik er det for alle. Forskjellen er hvordan du som menneske lar deg påvirke av konsekvensen av disse hendelsene i livet. Du kan som person føle at hendelser kveler deg eller du kan velge å la dem berike ditt liv. Berike ditt liv som oppsamlede erfaringer som enten legges i

«SHIT HAPPENS» boksen eller i «WHAT DOESNT KILL ME MAKES ME STRONGER» boksen.

 

Husk at for hvert eneste sekund vi lever er et sekund som man ikke får tilbake. Bruk derfor sekunder, minutter, timer, måneder og årene på en måte som gjør deg sterkere, gladere og i hvert fall gir deg energi til å oppleve lykke. Selv om lykke av og til kun oppleves i små sekunder.

Et lykkelig sekund reparerer uker med nederlag.

 

Livsnytere er god på å leve i nuet. For livsnytere gjelder ikke så mye fortiden, men mer nuet og kanskje toppen de nærmeste dagene. Livsnytere samler på gode opplevelser og evner å hente disse frem når det butter imot.

Det er ikke noe poeng å stadig vekk hente frem dårlige minner og opplevelser. Kast dem i «shit happens» boksen og hent heller frem gode minner og opplevelser. Velg også å hente frem potensielle fremtidige gode opplevelser ved å nyte dine små og «egoistiske» valg i hverdagen. Alle fortjener å være lykkelig. Ta ingen fanger i denne prosessen! Først da kan du være et tenkende, opplevende, og livsnytende menneske. Et menneske som både er i stand til å være der for deg selv og dine omgivelser på samme tid. Gi deg selv den muligheten.

Lev nå. Vær i nuet. Velg deg selv i dine endringsprosesser mot det som gjør at du føler deg bedre. Velg å ta tøffe valg i denne prosessen fordi det er en tøff prosess og legge vekk fortidens spøkelser. De er der og de forsvinner ikke, men du trenger ikke å hente dem frem. Det kan du og ditt bevisste «jeg» velge.

 

Lykke til

Mvh Willy

#livsstil #endring #selvtilit #spøkelser #fortiden #lykkelig #lykke #samvittighet #positiv #negativ #egoistisk

Søndagsaktiv

 

Det finnes mange ulike alternativer å velge mellom når det gjelder å bruke søndagen til aktiviteter.

Med bakgrunn i livsstilsendring så finner du en aktivitet som du liker og som gir deg en hyggelig time med bevegelse tilsatt motstand og økt hastighet.

Som jeg i de siste blogginnleggene mine har skrevet om er det viktigste for livsstilsendring at man kan ha trening og aktivitet som man finner fin og behagelig. Det å finne balansen mellom ubehagelig mye og akkurat passe er en utfordring.

Husk at du må ha kontroll over hvor mye du spiser hvis du skal ned i vekt, samtidig som du beveger deg såpass mye at du starter forbrenning i kroppen.

Min måte å gjøre dette på er å starte dagen med 2 glass vann. Så putter jeg i meg 100 gram med havregrøt. Selvsagt uten sukker og smør. Hos meg er sukker og smør helt forbudt. Jeg har også en tendens til å legge på meg av brød så det spiser jeg ikke lenger. I stedet spiser jeg 3 til 4 knekkebrød med hvitost. Da får jeg godt med grove fiber i meg.

Denne frokosten gir meg en kickstart på Søndagens forbrenning. Deretter går det fort noen kopper med kaffe før selve treningen starter. Jeg trener hver eneste søndag og dette har bare kjent bedre og bedre ut for meg.

Søndagstreningen har gått fra å kjennes tung og litt stressende, til å bli lystbetont. Fordi jeg ler, synger å smiler mye når jeg går eller løper.

Jeg var så heldig å få kjøpe svigermor og svigerfar sin løpemølle for noen år siden og det har virkelig vært verdt sin vekt i gull. 

Her kan jeg gå turer, løpe litt, løpe intervaller og skifte mellom  bakker og fart som jeg ønsker. Perfekt for meg.

Denne timen er hellig for meg og jeg har valgt å aktivt like, ja elske denne timen der kondisjonstrening står i fokus. Hvis du ikke har mulighet til å benytte en mølle så gå gjerne turen ute. Øk tempoet underveis såpass mye at du blir kraftig andpusten.  Da får kroppen det den trenger.  

Søndagsmiddagen er en tradisjon i norske hjem. Selv er det gjerne kjøttkaker jeg foretrekker og dette nytes i fulle drag. Søndagsmiddagen er også en kalorifelle hvis man ikke passer på. Selv velger jeg å halvere porsjonene i forhold til det man er vant med. Poteter kutter jeg ut og jeg velger villris eller ingenting i stedet. Saus skal kun sprinkles på og i stedet for 4 kjøttkaker tar jeg kun 2. Dette er helt bevisst valg for meg. Hvis jeg fortsatt er sulten etter dette supplerer jeg med et stort glass vann og en litt større porsjon selvkontroll.
Jeg avslutter med kaffe uten noe søtt til. Hvis du ikke kan drikke kaffe uten å ha kaker eller smådigg til så ta et bevisst valg om at du ikke gjør slikt. Dette er noe du gjorde før og du er nå ferdig med kaker og smågodt for godt.  Si til deg selv at du er en eks kakespiser og vær stolt av det! Det finnes utallige sunne og gode alternativer til søte kaker. Husk også at grønnsaker er en viktig del av et måltid.

Gvis du vil vite mer om hva som inneholder kcal. Så ta gjerne en titt innom matvaretabellen.no

 

Ha tolmodighet med disse prosessene. Ikke ha tidsrammer på det å oppnå noe.  Ha en tanke om at dette er den måten du nå lever ditt nye liv. Da vil du lettere lykkes med din livsstilsendring.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #treningstips #trening #livsstilsendring 

 

 

 

Slankingen som alltid går galt!

 

Du har sikkert lest om og forsøkt utallige metoder for å redusere vekt, kvitte deg med magefett, bli sunnere og endre en negativ livsstil. Kanskje du er en av dem som ikke lykkes med noen ting av det du kaster deg ut i og i desperasjon forsøker på. Hver eneste gang du «feiler» så synker selvtilliten. Lysten til å prøve igjen får en knekk for hver gang.

Utallige «utfordringer» treningstips, og metoder for å redusere vekt presenteres i ulike fora godt støttet av ulike studier som antyder at akkurat dette virker.

 

PR eksperter leies inn for å selge de ulike produktene og få mest mulig blest om akkurat deres produkter og så kaster du deg i gang med liv og lyst. Atter en gang.

Og atter en gang så går du ned noen få kilo, og så skjer det noe. Du går uforståelig opp igjen. Hva er det egentlig som skjer? I mitt tilfelle var det vektøkning som var problemet. Hvordan gå opp i vekt uten å legge på meg selvsagt. For de fleste er det vel motsatt som er det vanskelige. Det meste handler om livsstil. Hvordan valgene vi tar i livet påvirker kroppen.

Og ikke minst at vi forsøker å behandle symptomene på denne sykdommen istedet for å behandle årsakene.

 

Nå er det slik at jeg ikke er noen ekspert på slanking da dette aldri har vært et problem for meg. Jeg har alltid vært litt for tynn og har heller hatt vansker med å legge på meg. Helt til jeg passerte 50 år og gikk uforståelig opp ca 10 kilo. Forferdelig og uforståelig siden jeg aldri har trent mer enn nå i livet. BMI viser tydelig at jeg er såkalt «overvektig».

«Vel, vel. Forstå det den som kan»

Jeg har i grunnen aldri vært i bedre form etter at jeg passerte 50. Så her er det noe merkelig som ikke henger helt sammen. Til pieces med BMI, dette er uansett ikke helt til å stole på da det er mange faktorer som bestemmer om hvorvidt det er overvekt eller for eksempel en godt trent muskuløs kropp. Uansett hjelper det mer å se seg selv i speilet. Da ser man hvilken trivselsvekt man eventuelt ikke har. Og akkurat det med trivselsvekt er viktig. Hvis du trives med deg selv og din kropp og ikke har vanskeligheter med det livet du lever så har jeg EN ting å si. SUPERT! Fortsett med det!

Men hvis du innerst inne har det skitt med dette, så foreslår jeg at du behandler tilstanden din så godt det lar seg gjøre. Man skal ikke gå rundt å ha det skitt i livet!

Som de fleste menn i min alder, så er mitt største problem å ha kontroll på kjærlighetshåndtakene. Ringen av dårlige vaner som ligger rundt livet.

Men da jeg gikk igjennom hvor sunn jeg egentlig er, og analyserte hva det er som ligger seg hvor så fant i alle fall jeg ut hva som skurret.

Egentlig ganske enkelt, men likevel akk så vanskelig. Jeg er for glad i å nyte livet! Jeg har en tilbøyelighet til å tilføre kroppen min saker og ting som forbrennes for lite, for sakte, for ditt og for datt. Selv om jeg trener så legger jeg på meg. Er det fett? Er det muskler? Eller er det en kombinasjon?

I mitt tilfelle er det en kombinasjon tenker jeg. Jeg har blitt adskillig mer bevisst på hva som skal til for å kontrollere hva det er som er sunt og hva som leder til sterkere muskler, samt hva som gir «belte» rundt livet.

Så hvis man skal ha en varig effekt av det å gå ned i vekt så har jeg noen råd som kan hjelpe i en innledningsfase.

 

  • Definer og analyser din egen vilje til å forandre livsstil for resten av livet. Det holder ikke å kaste seg på dietter, kurer og alle slike ting hvis man ikke tenker å opprettholde et endret liv for, ja nettopp resten av livet. Er du villig til å arbeide med deg selv resten av livet? Hvis svaret er ja, så start i dag. Hvis svaret er nei så har du noen mentale ting å arbeide med først, før du får nok motivasjon til å endre nei til ja. Det å avklare din egen vilje til endring er den viktigste jobben du må gjøre. Hvis du ikke er villig til å ta et oppgjør med enkelte sannheter i livet, så er det svært vanskelig. Mye og usunn mat, godteri og snus, røyk og øl kan man gjerne ha en tanke om at dette er ting som setter en spiss på livet. Det er liksom ikke snakk om å fjerne dette fordi man er «avhengig» av slikt. Jo mer du forbruker det som er usunt, jo vanskeligere er det å få en varig vektnedgang. Det er heller ikke farlig å kutte ut usunne leveregler. Tvert imot!

 

  • Når du nå har startet så er det en ting som gjelder! «Keep up the good vibes» Start med å se på hva det er du spiser. Nøkkelen til vektnedgang er å vite hva, hvorfor og hvor mye man får i seg. Overdriver man her øker muligheten for å feile. Husk at du skal endre et liv. Ditt eget liv. Dette krever tid. Faktisk resten av livet så sørg for at du er forberedt på en overdrevet mengde tolmodighet. Glem sommerkropp, vinterkropp og slike ting. Arbeid deg sakte men sikkert ned i vekt ved å regulere kostholdet ditt. Husk at de fleste ikke spiser direkte usunt, men heller i for store mengder i forhold til forbrenning.

 

  • Trene mer og spise mindre? De fleste vil ha vansker med å leve etter strenge regler rundt dette. Enkelte studier antyder også at dette har mindre effekt enn hva man tidligere har tenkt. Det er også individuelle forskjeller på hvordan ulike mennesker i ulike livssituasjoner klarer å gjennomføre. Den viktigste faktoren er imidlertid slik jeg ser det å finne en måte som man kan glede seg over og som man kan kose seg med resten av livet. Det er klart at hvis man øker aktivitetsnivået så forbrenner man mer. Hvis man reduserer/fjerner inntaket av usunn mat generelt i tillegg, så er man i alle fall på riktig vei. Dette litt enkelt forklart. Jeg er ikke en kostholdsekspert, men et bra sted og starte er her.  Tallerkenreglene.

 

  • Finn din egen balanse. Med det mener jeg at du må selv avklare en balanse mellom økt bevegelse i hverdagen og inntak av mat. Mitt eneste forslag rundt dette er å ikke legge opp til et regime som du ikke vil klare å leve etter resten av livet. Kos deg gjerne med noe snadder som ikke inneholder en eksplosjon av kalorier bare fordi du synes det er godt. Et eksempel er brus. Sukkerholdig brus er en kaloribombe som hvis man overdriver bruken vil føre til at du legger på deg. Mange sier da til seg selv at det er noen ting i livet man bare MÅ kunne unne seg og så fortsetter man med de verste uvanene man har. Man reduserer kanskje ubetydelig eller kanskje til og med litt mer enn det, men skal man lykkes så er det ulike ting man bare må kutte helt ut.Dette er litt som å slutte å røyke. Alle er i dag heldigvis enig om at røyking er skadelig og vi har i dag et fåtall som røyker i forhold til for bare 20 år siden. De usunne valgene i livet får dessverre ikke så mye oppmerksomhet. Det vil ikke være en tanke fra noen om å merke sukker, godteri og frityrstekte varer med samme merking som på sigarettpakken og det skal man kanskje heller ikke gjøre. Folk må få opprettholde en frihet i livet til å spise hva man vil og for noen inklusive meg selv er dette noe som krydrer livet. Forskjellen her ligger i hyppighet, mengde og hvilke varer man velger til slutt å kutte helt.

Det valget skal ikke jeg gjøre for noen, men jeg selv har i alle fall kuttet ut alt som er laget på en bensinstasjon og som er kokt i olje. Brus med sukker er også kuttet helt ut, men jeg nyter gjerne en lettøl i helgen. Vær bevisst på at du tar noen valg som kanskje er like vanskelig som å slutte å røyke. Bare ved å kutte ut sukkerholdige drikker er det mye å hente inn på.

 

  • Overvekt er en sykdom. Når man blir syk så må man ha behandling og gjerne medisin. Medisin smaker som oftest vondt, men med trening som medisin kan man faktisk velge å like det. Det hjelper heller ikke å behandle symptomene hvis man ikke fjerne selve årsaken til hvorfor man er syk. De underliggende årsakene til at man overspiser eller ikke klarer å ha et balansert forhold mellom inntak og uttak på vektkontoen. Det som ofte er helt nødvendig for å finne dette er å kontakte profesjonelle fagfolk for å avdekke og snakke om selve årsakene til hvorfor det er slik det er. Økt innsats med trening og aktivitet i hverdagen som du ikke slår deg selv ut på sammen med samtaleterapi viser seg ofte å ha en god effekt.Krydrer du dette med et fornuftig og godt kosthold så har du gjort mye. Kontakt gjerne også en kostholdsveileder for et optimalt tilpasset opplegg som er tilpasset akkurat deg.

Masse lykke til

Mvh Willy

#overvekt #slanking #kosthold #motivasjon #livsstilsendring #aktiv #trening #bramat #tallerkenregler #sunn #hverdagsaktivitet

10.000 skritt daglig? Glem det!

Reklame

Intersport  Feelunique

I mange år har vi blitt pumpet full av informasjon og anbefalinger om at man bør gå 10 000 skritt daglig. Og stadig vekk dukker det opp nye såkalte «utfordringer» fra spreke folk i det ganske land om å klare så og så mye for å starte en livsstilsendring. Presset på å klare det setter en ekstra spiss på livet som nysprek!

Deilig og sunt? for hvem?

Det er mye som er sunt og 10 000 skritt daglig er definitivt sunt, det er ikke det som er problemet. Problemet med slike «utfordringer», er at de oftest krever for mye for den delen av befolkningen som sliter mest med dørstokkmilen og som også har det største behovet.

Frivillig inaktiv?

Det er i utgangspunktet ikke noe problem hvis man tilhører en kategori der «jeg gidder ikke trene, jeg orker ikke trene, jeg har ikke tid til å trene, jeg er ikke motivert til en dritt»

Er du ellers i relativt grei nok form, men sliter med å komme deg i gang med noe du egentlig burde så tilhører du sannsynligvis den største gruppen. Nemlig gruppen av frivillig inaktive. For denne gruppen kan en slik utfordring ha noe for seg.

Den mest utsatte gruppen derimot er dem du aldri ser har sine skippertak. Det er den gruppen som allerede har multiple diagnoser, som er rammet av livsstilssykdommer. En gruppe mennesker som ikke har kapasitet til å gjennomføre veldig mye i løpet av en «utfordring» eller flere. Denne gruppen lar seg i høyeste grad påvirke av at ulike trendy utfordringer fremmes overalt. Det er ikke noe problem hvis folk faktisk klarer å gjennomføre det, men min erfaring gjennom mange år er at akkurat denne gruppen faktisk blir enda dårligere av å bli «inspirert» til å forsøke seg på dette.

Min kjennskap og erfaring på dette er at de forsøker alt de kan og så varer det en liten stund. Smerter, manglende motivasjon, liten fremgang, sosiale og miljømessige faktorer, manglende støtte, økonomiske vansker med mer, vil oftest føre til at man ikke klarer å gjennomføre.

 

Så hva skjer da? Jo, man opplever nok en gang et nederlag. Og dette er mennesker som har opplevd sin del av ulike nederlag i livet. De trenger pokker meg ikke flere!

 

Dette er gruppen ufrivillig inaktiv

Denne gruppen mennesker trenger individuell oppfølging fra fagfolk som kan motivasjon og som har menneskekunnskap. De trenger absolutt ikke å bli minnet på alle de andre som lykkes fordi utgangspunktet deres er i en litt bedre verden enn gruppen de selv tilhører.

Denne gruppen klarer ikke 10 000 skritt om dagen. Denne gruppen klarer ikke plankeutfordringer eller andre ulike utfordringer. De lar seg derimot altså rive med av «hypen». Håpet deres og pågangsmotet er stort innledningsvis, men erfaringen viser at det er vanskelig å opprettholde resten av livet. Nederlagsfølelse er ikke å spøke med! Så vit hva det er dere setter i gang før dere kaster ut den ene utfordringen etter den andre. Mitt forslag er at dere holder dette internt på treningsstudioet eller i den mer eller mindre godt trente indre kretsen av venner og kolleger som ikke sliter med det som mennesker uten sjanse til å klare dette kan gjennomføre!

Og hvis man i det hele tatt skulle finne på å kaste ut en utfordring så er 10 000 skritt om dagen, enten det er i 100 dager eller resten av livet sinnsykt vanskelig å opprettholde. Selv klarer jeg sjelden å nå 8000 skritt og jeg er relativt godt trent. Jeg har valgt tre små økter som gir meg høyere puls et par ganger daglig. For meg er dette utfordrende nok. Og jeg er frisk!  Her er en artikkel som sier noe om effekten av dette.

Finn en aktivitet som alle kan opprettholde i det minste.  Opprettholde lenge. Lenge som i resten av livet. Først da vil en oppnå å få flere mer aktive. Der mestring av det aller enkleste fører til motivasjon til videre aktivitet. Og så kan snøballen begynne å rulle derfra.

Gi heller din støtte til mennesker som ikke klarer store og tunge utfordringer. Støtt dem på at det er helt greit hvis du beveger deg mer i hverdagen enn før. Ingen mål om hvor mye, bare mer enn før. Stå mer i hverdagen. Ingen mål om hvor mye mer, bare mer. Gi din støtte på at det er greit å ikke klare alt det andre klarer. Klarer du mer enn før så er det også en begynnelse. Man må nødvendigvis lære å krype før man kan gå. Det er vel helt elementært.

Så derfor kan det for en del mennesker være dumt å be dem om å løpe maraton hvis de ikke engang kommer seg opp av stolen. Hjelp dem heller med motivasjon til å kontakte fagfolk som kan motivasjon eller ulike frisklivsstilbud for å få hjelp til å bli mer aktiv. Så kan utfordringen være der i stedet for 10 000 skritt om dagen.

Og for dere som klarer 10 000 skritt for dagen anbefaler jeg at dere fortsetter med dette resten av livet samt krydrer dette med ulik annen variert trening i tillegg. Det viktigste er at aktiviteten er tilpasset den som den er ment for.

 

Mvh Willy

Følg oss også på snapchat

#titusen #skritt #utfordring #challenge #aktiv #hverdagsaktivitet #helsegevinst #helseutfordring #motivasjon

Kunst, terapi og fotografering

 

Innlegget i dag har en litt kunstnerisk side. I alle innleggene mine illustrerer jeg gjerne med ulike bilder som oftest er tatt med mobiltelefonen.

Noen av bildene jeg publiserer her på bloggen er imidlertid en del av min kunstproduksjon gjennom mange år med fotografering og billedkunst.

Jeg startet som fotograf allerede for over 25 år siden. Dette som et sideprosjekt til akvarell og oljemalingen min den gang.
På et tidspunkt på veien ble fotoapparatet min viktigste pensel og i 2006 startet jeg eget foretak som kunstner.

Det er ofte en kombinasjon av fotografi og digital maling som er mitt medie og det abstrakte og halvabstrakte landskapet som står i fokus i mine bilder.

 

 

Det å arbeide med en dypere forståelse rundt fantasi, form og farger gir meg også en slags innsikt i hvordan nonverbal kommunikasjon foregår mellom mennesker. Dette gir meg også en annen og tidvis nyttig ny dimensjon i arbeidet mitt med alvorlig syke mennesker. Forståelsen av abstraksjoner er et nyttig kommunikasjonshjelpemiddel i mitt kliniske arbeid som ergoterapeut innen rehabilitering. Spesielt ved kognitiv rehabilitering og rehabilitering av hodeskader.

I Norge er kunstfotoet preget av en dragning mot det nasjonalromantiske. Naturbilder dominerer sosiale medier og ellers på fotosteder rundt omkring på nett.

Den type bilder jeg selv foretrekker er mer populære i utlandet og da spesielt i Tyskland, Nederland og i deler av østen.
Også østeuropa har stor interesse for fotokunst.

Det var litt om min bakgrunn som kunstner og fotograf. Har dere apørsmål om dette så legg gjerne igjen en kommentar.

Mvh Willy

Flere bilder fra meg finner dere her.

#foto #kunst #bilder Fotograf #billedkunst #interiørbilder #terapi #kognitiv #rehabilitering

 

 

Følge boken eller gi faen?

Etter en diskusjon med studenter for endel år tilbake som i fremtiden fortalte meg at de ønsket å ta en master samt lede store prosjekter i fremtiden, ønsket jeg å formidle til dem et par visdomsord på veien. Flotte ambisjoner hadde de og etter å ha fulgt dem i mange år så ser jeg at de har lykkes godt med deres mål. Jeg er veldig glad for det. 

 

La meg fortelle i dagens blogginnlegg hva jeg formidlet. En liten sann historie fra slutten av 80 tallet.

Den gang jeg som nyutdannet industrirørlegger arbeidet på et større skipsverft her i Bergen.

Her var det mange flinke folk i mange ulike fagområder. Alt fra høyt utdannede ingeniører til hjelpearbeidere uten annen skole enn livets erfaringsbaserte kunnskap. Men med en erfaring som ingen av de høyt utdannede ingeniører hadde. En erfaringsbasert kunnskap som var helt nødvendig og avgjørende for å løse små og store problemer i ferdigstillelsen av ulike deler av prosessene som man holdt på med.

En dag kom ingeniøren med flotte tegninger som viste nøyaktig hvor man skulle brenne hull i dørken til slukene man skulle ha i mannskapsdusjene. 12 stykker hull i alt.
De erfarne platearbeiderne fant raskt ut at dette ikke gikk da selve hullet kom til å komme midt i veggen mellom dusjbåsene.

Men ingeniøren sto på sitt og siden han hadde den formelle kompetansen, så fikk han siste ord.

Hullene ble laget og det viste seg raskt at erfaringen trumfet den teoretiske kunnskapen. Alle hullene måtte tettes og flyttes til riktig plass.

Siden den gang har jeg fått anledning til å arbeide som rørlegger i mange år. Jeg har også fått ødelagt ryggen min tidlig på 1990 tallet og blirt tvunget til å bli pasient og ufrivillig falt mellom alle stoler i NAV systemet. Her var jeg i ca 11 år. 

I denne perioden utforsket jeg min kreative side og begynte som billedkunstner og fotograf og ved en tilfeldighet så fikk jeg i 2002 mulighet til å bli utdannet til ergoterapeut. 

Så gjennom mange år som ergoterapeut har jeg alltid brukt min livskunnskap i arbeidet mitt. Alltid støttet i faglige kunnskapsbasert viten, men med et tidvis ganske skrått blikk på behandlingsmetodikken som til enhver tid benyttes. Så hver gang jeg møter “ingeniører” som mener at de vet hvor hullet i dørken skal være så sørger jeg for å stille korrigere dette uten altfor mye fuzz.

Det finnes en masse forskning rundt terapeutisk erfaringsbasert intervensjon, men helt korrekt forståelse vil man egentlig ikke ha før man har livserfaring nok til å vite hvordan folk egentlig har det og hvordan man da skal forstå hvordan verktøyet vi bruker kan benyttes i hvert enkelt tilfelle.

Så husk på det neste gang du møter en “hjelpearbeider” som forteller deg hvor hullet bør være. Lytt til vedkommende, vær ydmyk nok til å stole på at erfaring blandet med formell kunnskap ofte gir noe som unge nyutdannede ingeniører, flinke teoretikere, men uten livserfaring,  har.

For ordens skyld kan jeg nevne at jeg har både den formelle kompetansen i det jeg gjør, med videreutdanning, men viktigst av alt en livserfaring som innbefatter de fleste av livets sider. Alt fra de lette og lyse erfaringsområder i livet, til de dypeste mørke skyggesidene i livsarenaer de færrest har opplevd.

Helsevesenet har i dag en utfordring med å være endringsvillig samt innovativt på endel arenaer etter min mening.

Litt som å snu et tankskip i lille lungegårdsvann midt i Bergen sentrum. Dette krever både faglig dyktighet, men også en erfaren los som kjenner bunnforholdene som sjøkartet ikke viser. 

Da bør dere i fremtiden ikke bli en kaptein som ikke vil la losen og styrmannen samt dekksguttene arbeide sammen å gis tillit til å snu tankskipet. Ikke bli “ingeniører” som krever å vente i ukesvis på beskjed fra rederiet før man snur båten, hvis man ser at faren for å gå på grunn er overhengende.

Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker…

Jeg fortalte mine studenter den gang for mange år siden at hvis de skulle ende opp som kapteiner på egen skute et sted så støtt det private initiativ der kunnskap og erfaring danner grunnlaget for arbeidet som utføres. Ikke vær en ingeniør som krever at hullene i dørken må lages fordi det står beskrevet på tegningen hvis årevis med formell og uformell kunnskap forteller deg at tegningen er feil. Sørg for at du som kaptein stoler på og applauderer innovative initiativ som er egnet til å utvikle, fremme og legge til rette for innovasjon på en båt som trenger å skifte kurs i noen av farvannene den reiser i.

Vær en kaptein som stoler på at mannskapet ditt har erfaring og kunnskap nok sammen til å ta avgjørelser som fører båten i riktig retning. Og til dere som representerer rederiet foreslår jeg at dere innimellom sjekker om mannskapet gis den frihet til å unngå at skipet grunnstøter. Det kan dere fort spare store summer på. Just sayin!

 

Mvh 
Willy

#endring #helse #innovasjon #ergoterapeut #livserfaring #kompetanse #erfaring

 

 

 

 

 

Dagens hverdagstrening – Fanden på skulderen

Som passe makelig anlagt er det klart at trening er en utfordring i hverdagen. Det er ikke alltid like lett å motivere seg selv til en økt etter en lang dag på jobb og etter at man har spist middag. Kvelden kommer og man siger umerkelig lenger og lenger ned i sofaen.

Kjenner på en måte hvordan pondusen drar en lengre og lengre bort fra smerten som ofte følger med når man i et desperat forsøk prøver å reise seg for å dra noen fine HIIT økter eller en spretten liten 4 minutters Tabata økt. Dette kan være like effektivt som 30 minutters løping på tredemølle!

Det gir jo så mye overskudd!

Små smertedrag glir over ansiktet. Og mens du forbanner den spretne PT damen som ruller over skjermen i youtube videoen foran deg, forsøker du å sette opp en tapper mine til de andre i rommet. «Jeg tror jeg tar en treningsøkt» Stemmen glir ut over leppene dine uten at du egentlig ville det. Hvem i helsike sa det!? Fanden på skulderen din som forsøker å piske deg til treningshelvetet smiler fornøyd sammen med resten av familien rundt deg. «Så flink du er» lyder det fra andre enden av sofaen. Du skjønner at slaget er tapt. Du må faktisk reise deg og gjøre noe.

 

Slukøret tutler du ut til badet for å ta på deg treningsbukse. Den er faen blitt mindre siden sist og du slenger ut en forbannelse mot den eller de som har kokt den på 90 grader.

Vel, vel ikke noe å gjøre med det nå. Bare å sette i gang. Hva skal du gjøre for at dette skal gå så raskt og smertefritt som mulig.

Her kunne du faktisk fylt inn hva som helst av øvelser, men jeg skal hjelpe deg i denne situasjonen. Dagens lille øvelse innebærer et minimum av smerte og krever et minimum av tid.

Dagens øvelse er hip thrust! Hvis du vil ha en vekt oppå kan du gjerne gjøre det. Da tar det mindre tid før du er på repetisjon maksimum.  

Men aller først stiller du deg opp foran speilet på badet eller i gangen alt ettersom. Begynn å gå på stedet i takt til musikk som du synes er ok. Litt festmusikk eller last ned noe tabata musikk fra spotify for å få opp tempoet og gå i takt til dette i 10 minutter. Sørg for at de neste to minuttene er gåtempoet økt til rask småløping for å klare å holde takten! Alt uten å forlate badet.

 

Neste minuttet så utfører du så mange squats du klarer!

Det er nå signalstoffene i hjernen begynner å gi deg litt fredagsfølelse. En god og varm følelse av glede. Og hvis du ikke kjenner det så fortsetter du egentlig å håpe på at dette snart tar slutt!

 

Uansett har du allerede blitt litt andpusten og helsegevinst kan inkasseres i form av mestringsfølelse og litt bedre helse i kroppsfibrene dine!

Når du nå er blitt sliten kan du legge deg ned på matten. Ligg på ryggen og ta så mange hip thrust du klarer. Ikke gi deg! Forestill deg hva som helst i denne situasjonen slik at motivasjon til å prestere gir deg liiiitt mer enn du trodde du kunne.

 

Når du når repetisjon maksimum gir du deg for denne gangen. Du har nå gjennomført en haug mer trening enn du ellers ville gjort hvis du tok valget om å ligge på sofaen. Finn glede i de små tingene. Lær deg selv å like smerten som følger med. At dette smaker vondt kan man vel leve med når man vet at dette gjør sitt til at man lever lengre i snitt. La det begynne å smake litt godtvondt. Det er i det minste en begynnelse til å like å stå i krigen.

 

Ikke gi deg, vær mann eller kvinne nok til å stå i det! Husk at det vil bli bedre etter hvert!

 

Lykke til!

Mvh Willy

#trening #tabata #hiit #øvelser #hverdagsaktivitet #motivasjon #helsegevinst #inaktiv #dørstokkmila

Sixpack i reklamepausen?

Nå er ikke målet mitt verken sixpack eller store muskler både her og der. Kjekt å ha, men slitsomt å oppnå. Ser ikke meg selv pumpende på jern i et treningsstudio heller. Av mange ulike årsaker. Kanskje synes jeg det er for dyrt jevnt over? For dyrt til sammenligning med hva kan man spørre. Noen finner glede og motivasjon til denne formen for trening. Det har jeg ingen vansker med å forstå og faktisk er jeg innerst inne litt misunnelig også?

 

Samtidig så er vel jeg egentlig litt gnier og en smule sær. Jeg foretrekker å være sjef i eget liv. Sjef på den måten at jeg ikke liker å forplikte meg til trening. Forplikte meg til å måtte gjøre noe er for meg noe som virker mot sin hensikt. Litt slik at jeg faktisk mister litt lysten når jeg føler at jeg må noe? Kanskje det er kunstnersjelen i meg som viser seg frem på den måten? Sært ville i alle fall noen si. Kanskje de har litt rett.

 

Så hva gjør da en stakkar i midtlivskrise. Gniten nok til ikke å ville betale for trening og sær nok til å synes at sosiale aktiviteter smaker vondt. Man vil da i alle fall sørge for at man ikke ender opp med ølmage før tiden og såpass vet man da at magefett er livsfarlig i vår alder. Men, jeg har heller ikke lyst til å ofre absolutt alle livets goder på helsealteret. Jeg er av den enkle typen som synes at all ekstremitet er av et onde og at alt med måte er et bedre valg enn å leve på strenge ditter og diatter.

Alt med måte altså. Ja det å si alt er vel å ta litt i. Det i seg selv er vel også ekstremt da alt faktisk innbefatter alt. Så røyk og snus og alt annet som ikke skal eller bør nevnes.

Litt med måte er vel mer presist kanskje.

Så hva med den gryende ølmagen og sixpackmålet?

«Jeg trøster meg med at ALLE har sixpack! Det er bare ulik avstand inn til den»

 

Men fra spøk til alvor. Magefett for oss gutter og jenter som vokste opp når posebuksene herjet motescenen og håret var både kreppet og stylet med hjemmepermanent, er ikke å spøke med.

Slenger med et bilde fra det herlige året 1986!

 

Nå er ikke magefett i noen alder å spøke med så hvis man er i faresonen så bør man ta grep.

Det finnes heldigvis mange måter å ta grep på og det første grepet handler ikke om å reise seg fra sofaen engang. Tenk, for en fin nyhet da? Trodde du kanskje at du måtte slite deg ned på treningsstudioet å kjøpe avlat i dyre dommer? Trodde du kanskje at du måtte løpe mil etter mil på veien der alle kunne se pondusen hoppe opp og ned i takt med støtene mot knærne som du sleit ut en gang på 90 tallet?

Nei du det er mye enklere. Eller?

Ja hva er egentlig enkelt? Vel, det er enklere å smøre seg færre skiver enn flere ikke sant? Det er både enklere å billigere å kutte ut smør ikke sant? Spiser man for stor mengde i forhold til det man klarer å forbrenne så tar det lengre tid og er dyrere enn å redusere mengden mat ikke sant?

Så hvis man reduserer mengden mat i kosten samt finner mat som er tilpasset deg selv i et sunt og godt kosthold så har man en god start.

Sjekk gjerne ut bra mat for gode kostholdstips her.

 

Så var det gjort! Du har startet en livsstilsendring uten å flytte deg fra sofaen. Gratulerer! Så er det bare å komme i gang med å prøve å gjennomføre dette! Prøve ja, smak litt på ordet prøve! Prøve! Er det et sterkt eller svakt uttrykk?

Jeg skal! Er ikke det sterkere enn PRØVE?

Jeg er i gang! Det er sterkt også ikke sant? Hvordan man formulerer sine mål har faktisk noe å si. Ikke si til deg selv at du skal prøve! Hvis du vil så er du allerede i gang!

Ikke sett deg urealistiske mål sies det ofte. Jeg for min del må være ærlig å si at jeg ikke har andre mål enn bedre helse resten av livet! Hvis jeg setter meg delmål så har jeg erfart at jeg ofte feiler og da er jeg såpass svak at jeg gir opp. Så først når jeg kvittet meg med målene så oppnådde jeg suksess. Nå kan det tenkes at målene mine var feile, men er det ikke slik vi mennesker er skrudd sammen? Vi har en iboende tendens til å sette mål som er liiiitt over det som er realistiske. Spesielt vi menn i vår beste alder. Og så går det til pieces!

 

La meg fortelle hvordan jeg arbeidet sixpacken fremover i buken, litt nærmere overflaten. Uten å reise meg fra sofaen, sengen, kontorstolen, kjøkkenstolen where ever!

På en vanlig kveld liker jeg å se nyheter samt en og annen dokumentar. Dette liker jeg godt, men det som irriterer noe salig er reklamepausene! Helsikes avbrudd. Kun egnet til å raske sammen noen peanøtter og en iskald en samt løpe ut på do før jeg må inn å få med meg hvordan nattpatruljen sirkler rundt i Bergen sentrum.

Hva med å bytte peanøtter og øl ut med trening? Som sagt så gjort. Hver eneste reklamepause setter jeg meg ytterst på stolen, lener ryggen mot ryggstøtten slik at det er en centimeter igjen før jeg er helt borti. Så løfter jeg bena og tar beinløft øvelser. Dette skal kjennes i magemusklene. Hvis ikke du kjenner noe så gjør du det feil. Dette gjentas i hver eneste pause og du holder på helt til repetisjon maksimum som det så fint heter. Altså til du ikke klarer mer. Effektivt hvis du er nybegynner og ikke har tonus i musklene i det hele tatt.

Du vil snart oppdage at om ikke sixpacken din er helt oppe og vaker i underhuden så vil musklene i allefall ha fått mer enn du har gjort de siste årene. Noe som kanskje er grunnen til at du starter med dette i det hele tatt.

Så enkelt ikke sant!

Bare så det er nevnt så bør man ha et riktig kosthold. Dette er essensielt for å redusere magefett. Jeg går ikke inn på kostholdtips her, men bra mat er et greit sted å finne gode tips.

 

Når det gjelder treningen så anbefaler jeg alle å generelt bevege seg mer i hverdagen. Bruk enhver anledning til å få ekstrapoeng i bevegelse. Hverdagstrening og hverdagsaktivitet er en undervurdert treningsform og har god effekt hvis man utøver en viss mengde av den. En viss mengde er 150 minutter i uken! Bli gjerne litt andpusten innimellom for ytterligere effekt.

Litt dårlig med tid sier du? Pøh! Her er fire minutter med tabata.

4 minutter med trening som kan plasseres når som helst på dagen. Og husk jo flere jo bedre!

Og ikke minst husk at siden målet er bedre helse resten av livet, så gjør det ingenting om du glemmer det en dag eller 3. Bare husk på å begynne igjen!

 

Og husk å kose deg med måte! Litt med måte!

 

Lykke til Mvh Willy

 

#trening #sixpack #livstilsendring #tabata #endring #motivasjon #hverdagsaktivitet

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top