Når smerten tar over

Reklame

I går skrev jeg en del om psykisk smerte som du kan lese om her. NO PAIN, NO BRAIN.

Gangsperre etter trening er en typisk smerte som man kan lære å leve med. Det er også kroppens måte å si til deg at musklene har fått nok for denne gangen. Trening innebærer jo egentlig at man bryter ned muskelfibre og små «skader» oppstår i muskelfibrene. Dette er også helt nødvendig for å bygge sterkere muskler.

Jeg husker godt mine første treninger etter at jeg hadde skiftet livsstil. I utgangspunktet hadde jeg ikke trent eller løpt siden jeg prøvde å nå bussen en gang på tidlig 80 tallet. Jeg rakk bussen, men dagen etterpå hadde jeg så vondt i leggene at jeg knapt kunne gå. Dette måtte jo være helseskadelig fant jeg ut den gangen og droppet trening de neste 25 årene. Det var egentlig starten på min karriere med å ikke ødelegge muskelfibre.

Smerte er en helt nødvendig mekanisme i et menneskes liv. Heldigvis har jeg i dag forstått at jeg kan lære å like smerte. Like det på en måte der jeg forstår hva smerte er og hva jeg kan leve med, og når det er på tide å ringe 113.

Hadde vi ikke hatt muligheten til å føle smerte hadde de fleste av oss kunnet dø. Dø fordi at kroppen ikke ville reagert med smerte der den var i fare for å bli ødelagt.

For å ta eksempelet med å legge hånden uforvarende på kokeplaten. Uten at man kjenner smerte ville man ikke reagert før hånden var blitt kraftig forbrent.

Så smerte er nødvendig for å beskytte oss mot fare.

Så har vi smerter som er mer udefinerbare. Altså smerter som åpenbart er der og som ikke kan umiddelbart forklares.

Svært mange opplever å bli sett ned på fordi de har smerter som umiddelbart ikke kan forklares eller som vises på blodprøver, røntgen eller MR. En helt forferdelig situasjon for dem det gjelder.

Jeg husker tilbake til sent 80 tall, tidlig 90 tall da jeg selv fikk smerter i korsryggen. Den gangen arbeidet jeg som industrirørlegger, men kunne like gjerne vært helsearbeider med tanke på belastning. Da jeg selv fikk vondt i ryggen ble det en lang rekke med prøver. Uten at man fant noe.

Jeg fikk tilslutt time til MR og ble scannet og der de heldigvis fant prolapser i ryggen. Heldigvis, for det viktigste var at jeg da ble trodd. Den psykiske smerten forsvant ikke, men det ble bedre.

Etter en mislykket operasjon i 1990 fikk jeg livslange smerter i ryggen. Fysiske smerter som ble verre når jeg beveget meg.

Den gangen var det opplest og vedtatt blant de lærde at man skulle legge seg ned når man hadde ryggsmerter. Heldigvis er dette nå en svunnen tid. I dag vet vi at ryggsmerter i stor grad kan både forebygges og repareres ved hjelp av trening og aktiv livsstil.

Det kan jeg skrive under på. I mange år gikk jeg altså med smerter i ryggen og det var først når jeg begynte å forsiktig trene meg opp igjen, at de fysiske smertene forsvant. Ikke med en gang, men litt etter litt. Og når dette skjedde ble jeg også mer hverdagsaktiv. Jeg kunne ikke tro hvor stor virkning det å sosialiseres tilbake til samfunnet hadde for en innvirkning på de faktiske fysiske smertene jeg gikk rundt med.

Jeg måtte da stille meg spørsmålet om i hvor stor grad psykisk smerte har å si for fysisk smerte. Etter min erfaring har det mye og si. Det er jaggu tøft nok å komme seg opp når smerter jager gjennom ryggen, men hvis du skal ha smerter fra psyken i tillegg, er dette ekstra tøft.

Helsevesenet har et særlig ansvar for å ta dette på høyeste alvor. Det er ikke smerten i seg selv som er det sentrale slik jeg ser det, men hvordan man OPPLEVER sin smerte som er sentralt.

Som tidligere nevnt så er smerte en subjektiv opplevelse og ingen utenifra skal eller kan da sette seg inn i hvordan personen foran en opplever sin egen smerte. Men vi har en fordømt plikt til å AKSEPTERE at det er slik det føles for den det gjelder.

Smerter er altså en kilde til funksjonsnedsettelse hos mange. Vi vet at det finnes både fysisk og psykisk smerte og at denne kan oppleves forskjellig fra person til person. Mange smertepasienter er kronisk syke og sliter med å komme seg ut av det som for dem oppleves som et smertehelvete. Dette er uholdbart slik jeg ser det. Det finnes ikke noe snarlig løsning og quickfix på dette problemet. Dette handler om holdninger og kultur like mye som samfunnets måte å se ting på. Det handler om kunnskap og forståelse hos statlige og kommunale etater og det handler om en felles og tverrfaglig/tverretatlig tilnærming til forståelsen av hva smerter gjør med et menneske.

Alle må arbeide sammen med en felles forståelse av hvordan fysisk og psykisk smerte er med å påvirke livet til folk. Man må heller dra sammen for å hjelpe enn å risikere å pushe folk ut i evig trygd og uførhet. Selv om dette kan koste litt mer innsats og tilrettelegging fra flere aktører, vil samarbeid og felles forståelse være avgjørende. Kan man klare dette så vil både de menneskelige og samfunnsøkonomiske gevinstene potensielt kunne være formidable.

Hvis vi med felles innsats kan legge til rette for riktig behandling og aktivitet hos en smertepasient og kan bedre hverdagen for den enkelte så er det bra. Hvis vi gjør dette i samarbeid med etater som legger til rette for økonomisk livskvalitet og tiltak mot psykisk smerte for den det gjelder så er veien kortere til arbeidslivet enn mot et liv i ruiner.

Vi har alle våre smerter på det ene og det andre feltet. Vi som individer har også et stort ansvar for å klare ting som man i utgangspunktet ikke tror er mulig. Vi som individer må være villig til å akseptere at noen ganger må man endre kurs for å oppnå bedring. Når jeg selv la vekk hatet mot systemet for nå over 20 år siden og innså at jeg måtte endre forståelse og kurs så gikk ting bedre etter hvert. En ny kurs er av og til nødvendig for å få til endring. Endring er vanskelig, men av og til nødvendig. La oss si det slik at hvis du ikke liker det stedet du er på i dag, og føler at du har forsøkt alt, så kan det jo være at du må endre noe i måten dine sannheter er. Kanskje det er slik at du må endre til en kurs du ikke liker eller er kjent med? Kanskje det er slik at du må prøve noe helt nytt?

Noen ganger sammenligner jeg dette med fotballsupport. Hvis alt i livet ditt dreier seg om at du er fan av la oss si Liverpool, og noen fortalte deg at alt skulle blitt bedre om du skiftet klubb til Manchester United.

Vanskelig og umulig tenker du? Ja, jeg ser den og aksepterer at du tenker slik og føler det slik. Og jeg ber heller ikke om at du faktisk må gjøre akkurat det, men noen ganger kan livsstilsendring innebære at man må ta vanskelige valg for å komme videre i livet.

Et leap of faith, om man vil.

Just sayin

Mvh Willy

#smerter #psykiskhelse #endring #livsstilsendring #ryggsmerter #nav #kursendring #forståelse #aksept #aktivitet #livsstil #hverdagsaktivitet