Reklame
Hat er destruktivt. Ferdig snakka!
Her hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive mer enn det. Men så er det dette med at jeg faktisk bryr meg om å gå litt mer i dybden på ulike ting. Jeg liker å snu på steiner og se hva som ligger bak. Er det noe ekkelt eller er det kanskje en skatt. Vet ikke, men nysgjerrigheten driver meg til å finne det ut.
Kunnskap er makt heter det og jeg liker å øke kunnskapen ved å løfte på steiner samt finne ut hva som er årsak til at ting henger sammen eller ikke.
Jeg kombinerer gjerne kunnskap om alle sider av samfunnet, menneskekunnskap, vitenskapsteorier og forskning samt en kjærlighet til menneskets frie sinn og tankesett.
Jeg er av den enkle oppfatning at hat er destruktivt i alle former fordi hat begrenser vår kunnskap. Hat former vår væremåte og tar fra oss det frie sinn. Hat gjør oss til begrensede mennesker som lever i et bur.
Uansett hvor og hva som er opprinnelsen til hatet vi bærer på så vil det fortære oss hvis vi ikke klarer å endre dette. Jeg spør meg selv om hatet er et ønske om å hevne noe som er gjort urett mot oss eller om hat er et utrykk for egoisme. Begge deler er destruktive for den som hater.
Man kan godt forstå at man noen ganger i livet har blitt behandlet med urett og med hat mot en selv. Dette er ikke greit.
Men ved å hate tilbake blir det litt det samme som å straffe seg selv ytterligere enn det man fortjener, ikke sant?
Den eller de som har ytt en urett bryr seg nok ikke så mye om hva de har forårsaket, men du som er rammet vil fortsette å ramme deg selv hvis hatet dyrkes. Skal de få lov til å fortsette å straffe deg? Gjennom deg selv? Jeg tenker at det er selvdestruktivt.
Straff dem heller inni deg ved å slutte å gi dem gleden ved å tenke på dem. Straff dem heller ved å glede deg selv med kjærlighet i stedet for å hate. Det er kanskje det dem vil? Ikke gi dem den gleden. Du trenger ikke å ha dem i hodet lenger.
Kanskje du er den som fremmer hatet? Kanskje du har opplevd ting i livet som gjør at du har latt hatet overta for glede og kjærlighet? Kan du spørre deg om det hjelper på din egen samvittighet, situasjon eller glede i hverdagen ved å la hatet til mennesker, grupper, institusjoner land, tankesett, you name it, overta, oppsluke eller gnikke hjernen din inn med smerte?
Sinte gamle menn hater mest sies det, men jeg er egentlig litt uenig i det. I dag er hat spredd omtrent likt fordelt over svært mange ulike områder. Alt fra hat til mennesker, til hat mot verden i seg selv. Man hater naboer, jobb, fremmede og man hater Vålerenga, Liverpool og Brann. Man hater sang og man hater ditt og man hater datt. Noen hater til og med seg selv.
Jeg spør igjen jeg da. Er dette konstruktivt? Gir dette hatet deg noe godt? Klarer hatet ditt å forandre verden til noe du vil synes er bedre? Vil hatet ditt føre til at du vinner noe?
Og hvis svare er at ENDELIG FIKK JEG RETT! Hva vil du da hate? Lever du for å hate, vil hatet snart fortære deg og gjøre deg til en bitter frukt. Rent bortsett fra at bitre frukter ofte er gode krydder i hverdagen, så vil noen bitre frukter være svært giftige. Og den dagen du har spist din bitre giftige frukt og de legger hodet ditt på puten for å trekke dine siste åndedrag. Hva har da hatet gitt til deg? Hva har du oppnådd ved å hate så mye, så ofte og så sterkt? Har du tenkt på det? Vil du leve ditt liv med det?
I Amerika finnes det en gravsten et eller annet sted som jeg ikke husker. På den står det
«I told you I was sick!»
En litt morsom og kanskje selvironisk tekst på sin egen sten. Men kanskje det var også et symbol på at vedkommende som døde hadde hatet helsevesenet så lenge. Kanskje han eller hun ikke hadde blitt trodd, kanskje til og med blitt latterliggjort av systemet? Han fikk kanskje siste ord, men i hvor mange år var hatet det som skygget for gleden ved å leve? Jeg vet ikke, men hvis det var meg selv så hadde det ikke betydd noe om jeg fikk siste ord. Jeg ville heller ha levd i glede, uten hat og med livets opp og nedturer med alt det fører med seg enn å få siste ord hugget inn i gravstenen.
Det finnes godt over 7 milliarder mennesker i verden. Av de så har du selv kanskje max et par tusen eller bare to venner på Facebook. Hater du dette også? Det neste mennesket du møter blir din aller beste venn. Det vet du ikke. Vil du potensielt drive vedkommende vekk på grunn av hat og fordommer. Fordi hat har gjort deg til motstander mot alles meninger og alles tanker? Til motstander og hater av de som potensielt vil gi deg kjærlighet? Og hva hvis du hater bare for å være på den sikre siden? Hate folk så du slipper å bli såret slik andre folk har såret deg selv? Gjør ikke du ditt hat til andres hat da?
Hva om det er deg selv og dine egne opplevelser som står foran deg og forsøker å gi deg kjærlighet og vennskap. Skal du da hate fordi du har blitt hatet før?
Nei, hat er destruktivt i alle slags former. Ikke hat noe eller noen fordi du vet ikke hva hatet deres er. Kanskje de ikke har et hat bare et ønske om kjærlighet og fred. Kanskje du møter deg selv i deres hat?
Snu ryggen til hatet og vær åpen og konstruktiv i din omgang med verden. La de som ikke klarer dette få ta sine valg om å hate selv. Til den dagen de finner ut at man kommer lengst i livet og i egen lykke ved å være litt mindre egoist, litt mer åpen mot verden og verdens borgere fordi gleden vil da vokse i deres liv å gi en bedre verden.
Naivt sier du? Kanskje det, men jeg har i alle fall bestemt meg for lenge siden å slutte å hate, begynne å elske og øke min kunnskap slik at jeg kan bedre forstå. Forstå hvorfor det er helt greit å være naiv hvis alternativet er å hate. Og det er for meg et mye, mye bedre alternativ.
Peace and love!
Mvh Willy
#peace #love #hat #hate #kjærlighet #blogger #destruktivt #kunnskap #makt #elske
