Den ensomme rytter

 

Den ensomme rytter. Denne figuren fra fortiden udødeligjort gjennom både tegneserier, filmer og hørespill var altså etter sigende den eneste overlevende fra en Texas ranger gruppe på seks personer. Mer om bakgrunnen her.

 

I dag er denne historien mer en metafor på ensomhet ispedd kanskje en liten del rettferdighet. Nå gjør jeg meg ikke til dommer over hva som trengs av rettferdighet, men vil peke litt på den ensomme rytter som et bilde på ensomhet i dagens samfunn.

 

Ensomhet er og blir en tilstand som forårsaker stor grad av inaktivitet og nedsatt aktivitet og deltakelse i dagens samfunn. Både på den fysiske, psykiske og sosiale arenaen i livet vårt, vil ensomhet være kilde til noe negativt for de fleste.

 

Ensomhet er et av dagens samfunns store folkehelseproblem og treffer mennesker i alle aldre. Ensomhet tar også liv. Dette må vi ta på høyeste alvor.

 

Visste du for eksempel at ensomhet er like farlig for helsen som å røyke 15 sigaretter daglig, å være alkoholiker, å ikke trene og å være overvektig?

 

Setter man ensomhet i dette perspektivet så blir ensomhet faktisk til noe helt annet enn bare en sosial og psykisk tilstand. Ser man på ensomhet i et folkehelseperspektiv så ligger det potensielt en enorm negativ påkjenning både i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men ikke minst i et personlig perspektiv. En tragedie for den enkelte som rammes av dette.

 

Hvis det er mange ensomme i samfunnet kan dette oppleves som et samfunn med en følelse av lite tilhørighet og samhold. For enkeltpersoner vil dette kunne oppleves som manglende livsglede og muligens lite tilhørighet og nærhet til verden rundt seg.

 

Så hvem er de ensomme i Norge? Hvem er disse ensomme ryttere som rir inn i solnedgangen uten å etterlate seg sine jordlige avtrykk? Som lever uten særlig kontakt med sin omverden? Som svever gjennom gater og streder, som små skygger av tristhet flytende, sørgmodige og noen ganger bitre og fylt med hat til den verden de vandrer i? Eller bare usigelig triste.

 

Før de tilslutt rir inn i solnedgangen og «the undertaker buries the lone ranger in peace and in solitude»

 

Tidligere undersøkelser viser at det først og fremst er de over 80 år som er mest ensomme. Men et klart trekk er at også aldersgruppen mellom 18 og 29 år. Det interessante her er at mens de eldre ser ut til å forklare sin ensomhet med ytre faktorer som tap av nære og så videre, så sier de unge at ensomheten i stor grad skyldes seg selv og manglende popularitet.

 

Dette med lav selvtillit og lavt selvbilde ser vi igjen på målinger hos unge som viser noe av det presset dagens unge møter i samfunnet. Enten er du en vinner og hvis ikke du klarer det så er du en taper. Denne totalt feile oppfatningen synes å være utbredt i dagens samfunn. Det er ikke plass til ensomme ryttere lenger.

 

En ikke uvesentlig side ved dette som noen synes å ha glemt er de frivillig ensomme. De som selv velger å være ensom. Så tenker man. Hvem som ved sine fulle fem ønsker å være ensom?

La meg legge dette frem på en annen måte. Vi mennesker er jo i utgangspunktet flokkdyr. Vi trives i flokk og vi har vår sosiale utvikling og tilpasning til flokken i en flokk.

 

Noen vil av ulike grunner mer enn ofte bli utstøtt av flokken, mens andre igjen velger av og til å forlate flokken frivillig. Det noen sier da er at «jeg er alene, men er overhodet ikke ensom» Så hva skjer her da? En slags abnormalitet i flokkens ordnete samfunnsliv. En slags eremittaktig person som trosser flokkens samfunnskode og velger å være en utstøtt. Eller kanskje mer riktig, velger å være alene, ikke ensom. Men som i denne prosessen møtes av flokkens mistenksomhet til det som ikke er mainstream at mobbing, utskjelling og manglende aksept, faktisk fører til utstøting. En utstøting av individet vil igjen føre til den type ensomhet som er skadelig. Som er vond og som fører til helseproblemer både i et menneskelig perspektiv, men også i høyeste grad i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

 

Våre samlede folkehelseproblemer er mange og tunge. I noen grad er det min påstand at vi selv i flokken er medskyldige i å skape disse problemene for oss selv. Mye av livsstilssykdommer, psykiske vansker og ikke minst menneskelig ensomhet ville kunne vært redusert med en høyere kunnskap, forståelse og aksept av menneskets ulike egenskaper, sosiale evner, frihet og individualitet. Samt en grunnleggende vilje både politisk og personlig til å drive forebyggende helsearbeid i langt større grad og i langt større omfang enn det som gjøres i dag.

 

«Nå har jeg invitert på kaffe mer enn ti ganger. Hver eneste gang har han sagt nei takk. Nå gidder jeg ikke mer og vil aldri invitere ham igjen!»

 

Noen som kjenner seg igjen i dette?

 

Jeg selv har blitt invitert på ulike ting og i ulike fora et utall av ganger. Jeg har sagt nei hver gang. Selvsagt har dette ført til at man aldri blir spurt igjen. Det er klart. Og det forstår jeg godt. Problemet er at det finnes en lang vei å gå for en del mennesker før de er i stand til å kunne klare å si ja. Mitt eget tilfelle skal jeg ikke prate om, men generelt vil ulike sosiale, psykiske, menneskelige samt andre årsaker ligge til grunn for at man opplever slike svar når man spør noen. Man vet ikke. Likevel er det vanligst at flokken vil fatte beslutninger som ekskluderer istedenfor inkluderer mennesker i denne kategorien. De som alltid sier nei takk. De som alltid har noe annet å gjøre, de som tilsynelatende rir inn i solnedgangen som den ensomme rytter.

 

Så når du og jeg møter disse ensomme ryttere. De ensomme triste, de ufrivillig ensomme, de som bare er alene og de som ikke er invitert inn i det gode selskap. Tenker vi da igjennom årsaksforhold? Tenker vi da igjennom at nei noen ganger betyr ja, men jeg klarer ikke? Tenker du at personen er en taper og en som forakter flokken eller tenker du at personen kanskje innerst inne inderlig ønsker å være en del av flokken. Men klarer ikke. Er du en av dem som har sluttet å invitere de som alltid sier nei? Er du av den oppfatning at alle må tilpasse seg flokken, eller har du aksept og forståelse av at flokken trenger å ha speidere som rir inn i solnedgangen som ensomme ryttere av og til. Men som trenger å sitte rundt leirbålet for å innimellom varme seg på den varmen flokken BURDE gi?

 

Hvis ikke, så hva med å være den personen?

 

Mvh Willy

 

#ensomhet #psykiskhelse #venner #helsefordel #flokkenmin #ensommerytter #varme #empati #livsstilsendring #akseptere #ensom 

Velkommen til min blogg. Jeg er utdannet Ergoterapeut og Hypnoterapeut. Jeg jobber 100% som Ergoterapeut i kommunen og har eget firma som tilbyr hypnoterapi, EFT , Livscoaching, foredrag og mer både til privatpersoner og til bedrifter. Jeg er levende opptatt av å hjelpe andre mennesker til et bedre liv og bedre helse på deres egne premisser. Jeg elsker å være i aktivitet og da særlig løping i gledestempo og jeg elsker å bidra til at andre også kan få de samme opplevelsene der livet kan leves til max! Jeg skriver mye om hverdagsaktivitet og mental trening og endring gjennom hypnoterapi og ikke minst om hva vi mennesker kan bidra med for å gjøre verden til et litt bedre sted.
Posts created 729

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top