Reklame | Bangerhead, iDeal
Hvorfor velger man å åpne opp kroppen for å sprøyte inn ulike remedier som skal fremheve det ene eller det andre?
Hvorfor velger man å fylle ansiktet med stoffer som ikke hører hjemme der?
Hvorfor velger man å kappe rumpen og fylle den med silikonbaserte remedier?
Hvorfor velger man å fylle pupper og lår med tilsvarende?
Hvorfor velger man å stikke nåler i leppene og sprøyte inn fyllstoff?
Hvorfor velger man å sette sprøyter med botox i ansiktets muskulatur?
Hvorfor?
Ja som mann aner jeg ikke. Jeg registrerer at det er mange og ulike diskusjoner om dette for tiden. Jeg synes selv at dette er en håpløs og uheldig utvikling. Bare å ta en titt på ulike tv programmer for å se og undres av hvordan unge og voksne damer og noen menn også, ser ut etter en slik type unaturlig behandling. For å si det slik, det ser ikke naturlig ut. Det ser ikke pent ut, og det ser ut som om det gjør vondt både her og der.
Vel, jeg er ikke den som skal dømme, men prøver å forstå hvorfor noen velger å gå for det unaturlige og kunstige, i stedet for det naturlige og ekte. Jeg tror nok aldri jeg kan få dem som liker dette til å endre sine meninger om temaet, men kanskje med tiden vil dette bli en trend som er forbeholdt plastikk kirurgi av medisinske årsaker. For det er mange medisinske årsaker som gir god nok grunn for å ta ulike plastiske operasjoner. Spørsmålet er om du er ærlig med deg selv om hva som er medisinsk nødvendig og hva som er fremheving av attributter kun egnet for å bedre ens selvbilde?
Og nettopp i denne kategorien tror jeg mange som velger å operere for attributtenes skyld, havner i.
Det skyldes muligens manglende selvbilde og selvtillit? Kanskje. Og er da ikke dette definert under en type lidelse? Det å mangle selvtillit og inneha et lavt selvbilde går vel under problemer med psyken? Uten at det selvsagt kan defineres som en psykisk lidelse. Ikke vet jeg. Jeg prøver bare å forstå hvorfor.
Jeg tenker tilbake til tja, 90 tallet? Den gang det var poppis å tatovere tribals, og trashstamps og piggtråd rundt overarmen. Ville du gjort det i dag? Kanskje. Og noen vil garantert ikke angre, men noen ville nok synes at de heller skulle valgt noe annet. Slik vil det vel alltid være. Og hvorfor? Hvorfor tok du tattoen i utgangspunktet? Tok du den for å fremheve deg selv? For å høre til eller å merke deg selv inn i en kategori mennesker? En slags gruppetilhørighet?
Jeg husker godt 80 tallet. Jeg selv gikk med langt hår, skinnjakke og nagler, trange leopardbukser og kjettinger rundt halsen. Kun for vise en tilhørighet til denne typen ungdom. For det var viktig for oss å høre til et sted. Hvis man ikke hører til et sted så sliter man ofte, ikke sant? Jeg har også tattoveringer som jeg tok på 80 tallet. Ville jeg tatt de samme i dag? Neh, ikke litt engang, men jeg valgte likevel tatoveringer som jeg kan gå med i dag uten å bli «flau».
Men de sitter nå der. Kan ikke gjøre så mye med det. Jeg forsøkte å gå inn til en tatovør for å sjekke muligheten til å «freshe» dem opp. Hun sa det egentlig ganske klart og greit.
«Nei, jeg vil ikke ødelegge noe som er så gammelt. Dette er jo vintage old school tatoveringer. Dem burde du bare ha slik».
Vel, de henger nå der og er ikke til sjenanse for noen. Og hadde de vært det så hadde jeg gitt faen i det. Litt som de som tar ulike operasjoner for å fremheve sine attributter. Vi andre kan mene hva faen vi vil, men til syvende og sist er det opp til hver enkelt å ta sine livsvalg.
Men det hindrer ikke meg som mann og som 50 åring å spørre meg selv om grunnene til hvorfor dem velger å gjøre som de gjør. Når det ser så unaturlig og ja, hm. Det jeg synes er verst, er hvis de påvirker andre til å tro at dette er noe man bør eller kan ta lett på. Grensene flyttes og årsakene til at man velger å la seg endre, blir mer et fenomen og en trend i stedet for at man har legitime medisinske grunner til det. Hva vet vel jeg? Kanskje de har det? Legitime medisinske grunner, mener jeg? For dem ville vel ikke bli operert hvis ikke?
Jeg velger å støtte enkeltindividet. Jeg velger også å forbeholde meg retten til å mene om jeg liker et bilde av Picasso eller om jeg liker et maleri av Tidemann og Gude. Så kan jo man gjerne spørre meg om hvorfor jeg liker dette bildet i stedet for Picasso sitt.
Og da kan jo også jeg få lov til å spørre om hvorfor du liker Picasso og ikke Tidemann og Gude. Rett skal være rett.
Men altså jeg selv ville ikke gått avsted for å velge å tatovere en piggtråd rundt overarmen og tribals i korsryggen i dag. Selv om jeg hadde lyst på en slik, tidlig på 90 tallet. Get my point?
Og klærne, frisyren og livsstilen fra 80 tallet? Ja de ligger heldigvis igjen på 80 tallet og kommer aldri mer til å bli brukt annet i en og annen festlig anledning der temaet er 80 tallsparty. Men jeg kan altså ta av meg dette å legge dem pent opp på loftet. Kan man da velge å suge ut igjen rumpeplastikk og puppeplastikk og slikt? Ja man kan visst det. Så da er det vel ikke noe problem? Ja, bortsett fra arrene da. Men det har nå jeg også. Arr altså. Jeg har jo fortsatt en gammel, vintage tatto på overarmen fra 80 tallet, tatt i militæret av en som skulle lære seg kunsten å tatovere. Til alt overmål brukte han en hjemmelaget maskin laget av sprøytespiss og en limtube. Men det funket! Tattoveringen sitter der enda den!
Som hverdagsaktiv er jeg opptatt av å holde kroppen i god form. Målet mitt er å ha best mulig helse i kropp og sjel. Jeg selv jobber for å få dette til, samtidig som jeg også liker godt å utføre de aktiviteter jeg bedriver tiden min med. Jeg har også et halvt tonn med komplekser. Skulle jeg våget meg av gårde til en som kunne stramme opp ansiktet mitt? Aldri. Jeg tror fullt og fast på at det naturlige er det beste. Det er mitt valg å være motivator og inspirator for naturlig aktiv og sunne valg i livet. Så kan jo jeg mene hva jeg vil om alt annet. Jeg dømmer heller ikke, men forbeholder meg også retten til å ønske meg en verden der naturlig skjønnhet var idealet. Alle er unike og det er det som etter min mening er skjønnhetsidealet. Uansett form, farge, og størrelse. Der naturlig skjønnhet kom innenfra og der gløden i sjelen og kroppen kom fra en sunn sjel i et sunt legeme. Jeg skulle ønske en verden der aksept for naturlig skjønnhet var i fokus. En verden der vi mennesker aksepterte, og til og med fremelsket våre ulikheter og skavanker. Fordi det er det som gjør oss til den unike personen vi er og som vi burde hylle, ikke rive ned.
«Just my five cents»
Mvh Willy
Helse, skjønnhet, aktivitet, selvtillit, selvbilde
