Så var to uker med bobilferie over. Denne gangen leide vi bobil og tøffet avgårde retning Sverige og strendene ved Halmstad. Tyløsand leverte så til de grader, og sol, varme og bading i massevis var som balsam for kropp og slitne sjeler.
Med bobil har man total frihet og når vi var lei den ene campingen, tøffet vi videre mot Norge igjen og destinasjon Larvik. Her campet vi hos familien som bor der og dagene var fylt av god mat, løping og shopping. Digge dager! Faktisk fikk jeg løpt 9 turer på 7 dager. Alle over 6 kilometer. Det er jeg fornøyd med.
Det å leie en stor bobil er ikke så aller verst dyrt heller og man kan kjøre de fleste med vanlig bilsertifikat. De er gode å kjøre på lange turer og det er deilig å kunne stanse å koke seg en kopp kaffe eller lage seg litt mat på veien.
Vi kommer definitivt til å leie flere ganger! Kan hende vi også kjøper en i fremtiden.
Bobilferie anbefales hvis man liker den friheten det gir å cruise langs veien og oppleve stadig nye steder. For oss er dette bedre enn sydenferie.
Alle kan vel puste. Det har vi da gjort fra vi ble født og vil antagelig fortsette med det lenge enda. Ville jo vært forferdelig å våkne en morgen bare for å oppdage at man ikke pustet lengre.
Vel uansett så er det mange, inklusive meg selv, som sliter med å få nok luft i lungene fordi vi puster feil når vi trener eller er i aktivitet. Hvis man som meg er vant til å puste fra halsen og opp, tilnærmet lik, så får ikke kroppens vitale organer eller mer viktig, hjernen vår nok oksygen. Dette kan medføre at dagene blir svært tunge og man har lite overskudd og energi til å kunne klare ting.
Svært mange sliter med tretthet om dagen som ikke kan forklares etter at mange og essensielle prøver er tatt hos legen. Og det er viktig å minne om at hvis man ikke føler seg i form og sliter med tretthet og manglende energi, så må man oppsøke lege for å avklare at det ikke finnes underliggende problemer.
Men når det er sagt og gjort, så kan mange dra fordel av å lære seg å puste riktig både før, under og etter aktivitet av ymse slag. Det er også viktig å holde kroppen i form slik at inaktivitet og lavt aktivitetsnivå ikke er det som gjør en i dårlig form. Hver dag når jeg løper eller når jeg er ute på tur, ser jeg mennesker som løper uten å puste, eller går uten å få nok luft. Hadde de det gjort hadde de gått og løpt på en helt annen måte enn det de gjør. Man kan ikke få nok luft når man luter av gårde med krum rygg eller bøyd hode. Da puster man sannsynligvis ikke fra magen i alle fall.
Visste du at alle spedbarn puster med magen, men at vi i løpet av livet blir påvirket av mange ulike faktorer som påvirker måten vi puster på? Visste du at vi i snitt puster cirka 20000 ganger i løpet av en dag? Og visste du at pusten kan være med å hjelpe mot stress, muskelspenninger, uro og søvnvansker? Og med nok oksygen til hjernen vil man også kunne redusere en god del av de problemer man har med hodepine. Igjen må jeg understreke viktigheten av å bli undersøkt av lege hvis man har problemer av vedvarende art.
Som nevnt har jeg selv slitt med manglende energi om dagen og jeg vet at mange er i samme situasjon som meg. Ved å lære å puste mer riktig vil man i alle fall kunne redusere tretthet og stress som skyldes mangel på oksygen til hjernen, samt gi en mye bedre løpe og treningsopplevelse og bedre søvn.
Så hvordan skal man da puste?
Det er vel enkelt tenker man og drar et raskt pust med brystet. Nei dette handler i hovedsak om hvordan kroppens holdning og bevissthet på det riktige magadraget fungerer. Det som er viktig er å trekke pusten helt ned i lungene slik at man ikke ender opp med å puste i overflaten. Det vil si fra brystet og oppover. Hvis man kun gjør det vil nederste del av lungene ikke bli brukt så mye som man trenger, og dette er ikke så bra for helsen vår.
Det hele er egentlig ganske enkelt, men i en travel og stressende hverdag er det lett å glemme å puste riktig. Min anbefaling her er å fokusere på å rette opp ryggen når man går, skyve ut brystkassen, løfte blikket fremover, litt sånn «her kommer jeg og jeg eier verden» holdning. På denne måten får vi rom i brystkassen til å fylle lungene med nok luft. Hvis man ser på løpere så ser man at denne måten å løpe på også er viktig. Her er det ikke rom for å krøke seg sammen. Da får man simpelthen ikke nok oksygen til kroppen. Bare å lære seg en god holdning med en gang her altså.
Så anbefaler jeg å ta et skikkelig magadrag der magen skal bule ut i øvelsen. Hold pusten et par sekunder og slipp rolig pusten ut. Gjør dette et par tre ganger så ofte du kan om dagen. Spesielt hvis du sitter mye i jobben din er det viktig. Reis deg opp og ta tre ordentlige magadrag på denne måten. Du vil oppdage at dette vil øke konsentrasjonen og redusere stress og hodepine.
Ofte når jeg selv er mer stresset enn hva godt er, så tar jeg en øvelse der jeg løfter hodet, strekker hendene oppover og drar pusten godt inn, gjerne med et par lungepakkingsdrag, noe som er vanlig i fridykking, holder pusten i 4 til 8 sekunder og puster rolig ut igjen. Ut pust skal gjerne gå sakte slik at du bruker cirka 8 sekunder på hvert ut pust. Noen kan nok føle svimmelhet og det er greit å gjøre denne øvelsen liggende på ryggen også.
Så folkens, husk å puste og eie gjerne verden når du går. Det er bra både for selvtillit og for kroppen.
Årets ferie har inneholdt mye fint vær og mye aktivitet. Da spesielt innen løping og turgåing.
Alt fra løping på stranden i Tyløsand utenfor Halmstad, til flotte løpeturer i fantastiske #bøkeskogen i #Larvik.
Som jeg har sagt før og det kan jeg gjerne si igjen, så har jeg aldri noen mål med løpingen min annet enn å finne godfølelsen og gleden over å bevege meg, trene og nyte endorfinrusen.
Det å kun fokusere på gleden i aktivitet er mye viktigere for meg enn å nå ulike farts, lengde eller tyngdemål. Om ikke annet så løper eller trener jeg styrke inntil jeg ikke klarer mer, eller vil mer. Thats it!
Det er viktig å ta hensyn til at vi alle er unike. Vi har alle vårt individuelle motivasjonsnivå og grunner for aktivitet. Fellesnevner er at #aktivitet hjelper for det aller meste, og hvis man i løpet av dagen er mer aktiv enn inaktiv så er det bra. Finn din gledesaktivitet eller din meningsfulle og tilpassede aktivitet, så blir det lettere. Beregn at du skal holde et aktivitetsnivå resten av livet. På den måten trenger du ikke å stresse med å “nå” målene. Bare bli mer aktiv innen dine personlige og individuelt tilpassede måte.
Og når man i tillegg er relativt flink til å kontrollere kostholdet, ja så er man i en god helsesone.
Hva som motiverer meg til å gjenta alt hver dag? Det er gleden. Gleden over å ha god helse.
Av og til lurer jeg faktisk litt på det. Og det er ting som kan tyde på at så er tilfelle.
Med klasseskille mener jeg her de godt trente og selvoppnevnte treningsguruer rundt i det ganske land som av en eller annen grunn har en formening om at folk flest bare må ta seg sammen, få fingeren ut og begynne å trene. Selvoppnevnte eksperter og til og med fagfolk innen trening vifter med bøker, forskning og egenerfaringer der de konkluderer tydelig med hva som virker og ikke virker. Og selvsagt er det dem som trener hardest og ser best ut som har rett.
Jeg er her fullt klar over at jeg generaliserer og skjærer alle over en kam når jeg kaster ut slikt. Selvsagt finnes det mange som påpeker individuelle ulikheter i det som kalles livsstilsendring.
Det er de mange andre som ikke ser at folk er forskjellige med ulike forutsetninger og nærmest latterligjør de som ikke gidder å ta tak i eget liv. Det er de som potensielt ødelegger menneskers selvtillit med sine “umulige krav” til de såkalt feite og late.
Og mange flere i norge er i dag aktiv til svært aktiv, slik at utviklingen er god da, men det er også en stor og voksende gruppe som faller ut av det som er gjengse “krav” til minimum aktiv dag.
Det er jo bare å ta seg sammen, ikke sant?
Hva så med dem som har problemer av annen art i tillegg til overvekt, kols, diabetes 2 med mer? Hva med dem som sliter psykisk? En stadig større gruppe unge mennesker sliter med ulike psykiske vansker som gjør det vanskelig å komme seg ut og i aktivitet.
Det er ikke bare å trykke på en aktivitetsknapp og be dem om å løfte på ræva og skjerpe seg!
Hva med dem som sliter med ulike muskel og skjelett plager i tillegg til psykiske vansker, eller som følge av, eller som en del av en vond sirkel der hvor enn man snur seg så er ræven bak? Hva med dem da?
Skal man klaske dem i hodet med forskningen og bøkene som forteller dem at trening hjelper? Hva hvis de er fullstendig klar over det, men likevel ikke klarer?
Hva med de usynlige funksjonsnedsettelsene? Diagnoser som man ikke ser, men som hindrer en i å være aktive nok?
Hva med dem som av ulike grunner ikke vil? Og har man da spurt seg om dette er beskyttelsesmekanismer som benyttes fordi de av ulike grunner ikke klarer å ta tak i livet sitt? Som skyldes økonomi, familiesituasjoner eller andre ting dem ikke er herre over? Eller som dem ikke vil dele med omverden?
Da hjelper det ikke at noen med kanongod kunnskap om trening og muskler, kosthold og aktivitet, terapeuter meg her og PTer meg der viser til aldri så mye forskning. Da hjelper det ikke at guruene der ute spyr ut reklame om både piller, midler, hvor lett ting er og hvor deilig det er å fosse frem med en kropp som en gresk gud eller gudinne.
For mange vil dette være drepende for all motivasjon. For mange vil følelsen av nederlag forsterkes. For mange vil mestringstapene føre til at veien blir for lang og for tung. Det er nemlig realiteten for en stor gruppe mennesker i dette landet akkurat nå.
Det er dette jeg mener kan skape et treningsklassekille der vi får en gruppe med vellykkede, godt trente, og en stadig større gruppe som faller utenfor.
Hva med å vise forståelse for komorbide tilstander. Hva med å respektere folks valg. Hva med å satse like mye på psykisk helse som helsefremming gjennom trening. Hva med å sette ting faglig i sammenheng der tverrfaglige grupper samarbeider for å hjelpe. Der sosionomen og psykologen er minst like viktig som pt’en på hjørnet. Der fysioterapeuter, ergoterapeuter og annet fagpersonell som forstår at det finnes mange veier til Rom, gis anledning til å jobbe sammen med andre for å viske ut skille mellom de som klarte det, og de som ikke klarte det?
På den måten kan et eventuelt klasseskille reduseres eller viskes ut såpass mye at dette innlegget ikke hadde vært behov for å skrive.
Jeg bruker mobilen til å sette opp alarm som ringer eller vibrerer hver time. På denne måten blir jeg lett minnet på å løfte på rumpen å bevege meg. Alt teller og det å ha en påminnelse på dette kan være en god måte å komme seg inn i nye rutiner.
Hver time går altså aktivitetsalarmen hos meg. Et godt tips til hjelp for å bli påminnet om å komme seg i bevegelse er å sette opp en liste med enkle aktiviteter som man lett kan gjennomføre på korteste mulige tid. Selv synes jeg det er fint å bruke trappen hjemme. 5 til 10 ganger opp trappen er en bra økt.
Selv har jeg 5 hovedaktiviteter som tas frem hver time. Trappen har jeg allerede nevnt.
Som en god nummer to kommer tåhev. Tåhev er en suveren øvelse som jeg tar med samlede ben og 50 til hundre repetisjoner. Her gjelder det også å få mest mulig ut av tåhevøvelsen. Stram rumpen, skyv brystet frem og trekk magen inn under denne øvelsen for å aktivere musklene.
Nummer tre som jeg liker godt er pushups. Her tar jeg så mange jeg klarer. Samme som over her er det viktig at man strammer inn magen og rumpen under øvelsen.
Den fjerde øvelsen jeg tar er en jeg bruker mye når det ser litt dumt ut å ta pushups for eksempel i sosiale settinger. Her reiser jeg meg og legger vekt på vekselsvis høyre og venstre fot og blir stående så lenge som mulig.
Femte øvelse er å løpe på stedet hvil i 4×20 sekunder. Her gjelder det å gi jernet de 20 sekundene det tar.
Hvis du føler at det er lenge med 1 time, så kan du ha alarmen på hver halve time.
Uansett hva du gjør av aktivitet, så vil det være bedre enn å ligge inaktiv på sofaen. Man burde omfavne mulighetene til bevegelse og ikke forsøke å legge hverdagen slik til rette for seg at alt man gjør blir lettest mulig.
Slik kommer du altså i gang med aktivitet etter ferien
Det er ingen hemmelighet at det kan være vanskelig å motivere seg til å klatre over dørstokken etter en bedre ferie der smaken på det gode liv fortsatt henger i kropp og sjel.
Nå fylles kilometervis med spaltemeter i ulike medier med gode tips for å få rumpa opp av sofaen og kroppen inn på treningsentre. Men hva hvis motivasjon og lyst til å trene er like tomt som lommeboken etter ferien? Hva gjør man hvis man bare ikke har lyst? Vil ikke, selv om man må?
Innerst inne der et sted i hjernen finnes et fnugg av glemt motivasjon. Det ligger der mellom celler og synapser og innimellom dulter det borti fornuften din.
La denne tanken utvikle seg. Aldri, aldri stress med å komme i gang. Det finnes plenty av tid. Så lenge du vet med deg selv at du skal komme i gang, en gang i løpet av, tja la oss si i løpet av en uke ish.
Punkt en i det å komme i gang etter ferien er å ikke stresse med nye og digre mål. Begynn rolig med noen små fine spaserturer og småløp litt innimellom. Sørg for at du blir litt andpusten, men ikke mer. Det viktige her er ikke å gunne på, men å nyte det å bli litt sliten.
Punkt to er å endre tankene dine. Enkelt forklart er det å stille inn hodet på en fornuftig måte der man blir fornuftig enig med seg selv om at trening er en daglig oppgave. Den første eller andre uken er det viktig at man klarer 30 minutter aktivitet om dagen. Disse minuttene kan fordeles over hele dagen. Alt uten å stresse.
Uke to eller tre har man en fornuftig tilnærming til å kunne løpe eller trene et par tre ganger i uken. Da er du i praksis i gang.
Hensikten med å ta det rolig inn i trening og aktivitet er at hvis man brenner til fra første steg så er det lett å møte veggen. I tillegg er det for mange svært vanskelig å finne motivasjon og glede i det man gjør når trening og aktivitet er vondt. Det blir da meningsløst for veldig mange å strukturere strenge rutiner og heavy målsetninger, bare for å slite ekstra mye for å nå dette. Enten det er slik eller slik så er det best å finne rolig tilbake til gleden med å bevege seg mer og mer etterhvert. Mål kan komme senere. Null stress!
Finn glede i det å ha frihet og mulighet til å nyte det å bevege seg. La økende fart, styrke og lengdemeter komme etterhvert. På den måten blir overgangen mindre tung.
Hva er deres beste tips? Post gjerne en kommentar til hva som funker for dere i kommentarfeltet, eller følg oss på snap hverdagsaktiv for å dele tips og motivasjon.
Ønsker dere alle en fortsatt fin uke og en motiverende start på hverdagen!
I dag har vi handlet både på Ullared og på Svinesund og til slutt på Nordby shopping senter.
Og det er ingen tvil om at dette har hverdagsaktivt potensiale! Som nevnt i et tidligere innlegg om sannheten om 10000 skritt er ikke 10000 skritt nok. Så en ny grunn til å begynne å like shopping er hverdsgstrimmen som følger med på kjøpet. 15000 skritt var lett å nå pluss mange gode kjøp og morsomme mennesker. Jess, jeg digger shopping.
Atypisk mann? Sikkert. Bryr jeg meg? Mneh. Så folkens, vær litt atypisk mainstream. Tenk på helsa. Go shopping!
Jadda! Det er så sant som det er sagt. Ekte menn handler på Ullared. Man må nemlig ha baller av stål for å overleve i det hemningsløse kaoset av mennesker i alle aldre og i alle konstruksjoner som utgjør jungelen inne på shoppingsenteret.
Ekte menn liker å shoppe, men det finnes grenser for hva riktige menn kan tåle. Som å vandre for sakte for eksempel. Himmel så tregt det går i den evige strømmen av mennesker som tilsynelatende har et behov for å bruke mikroskopet for å analysere fibrene i klær og avansert kjemisk analyse fordi de er usikre på innholdet i en billigshampo.
Ekte menn stanser ved inngangen, bruker 4 sekunder på å orientere seg frem til aktuelle områder av interesse, går rett til kilden, og på under et sekund er varen enten kassert eller plassert i vogna.
De andre. Alle de andre, de stanser opp eller enda verre, dem putter en vare i vognen, går sakte videre før de OMBESTEMMER SEG, snur for å legge varen tilbake slik at de er sikker på at det som var fullstendig kaos nå er blitt total katastrofe.
Puh, nei ekte menn må i sannhet ha baller for å like dette. Eller mer nøyaktig så må man ha en egen evne til å skru av fornuften, å håpe på at tolmodighet og mannesluhet er nok til å komme seg velberget ut igjen. En ting er dehydrering gjennom denne jungelen av handlende, men en annen ting er jungelens innbyggere. Tidvis kan man møte illsinte løvinner med mord i blikket der de sloss for å vinne en billigtopp i grusomme blomstermønstre. Her kan det bli virkelig farlig. På klesavdelingen til godt voksne damer hørte jeg en mann si til en dame at hun så ut som en gammel kone i en slags blomstret kjoleting. Så ham aldri igjen, men hørte sirener i det fjerne.
Nei ekte menn går bakerst, men ikke for langt bak. De holder kjeft og smiler slik at ulike villdyr ikke provoseres til angrep. De nikker kun til andre menn og sørger for å passe godt på handlevognen. Ekte menn har forstått hva dette dreier seg om. Ekte menn scanner lokalet for å finne den minste køen i kassen og ekte menn forstår begrepet “survival of the fittest”.
For min egen del gikk dette relativt greit, men så liker jeg shopping på Ullared og andre steder. Det gjelder bare å være MANN FOR SIN HATT!
Dagens hverdagsaktive er løpetur med sand som underlag. I nydelige omgivelser og med vestkysten av Sverige skvulpende rundt bena, kunne jeg i dag nyte dagens løpetur.
Det å løpe i sand er da også spesielt tungt. Det tar godt i bena spesielt når man har løpt et par kilometer. God trening for benmuskler og for kondisen. Denne formen for underlag kan absolutt anbefales.
Så nyter jeg da også stranden her på vestkysten med nydelig vær og hyggelige mennesker rundt meg.
Ønsker dere alle en god kveld. Jeg gleder meg allerede til morgen. Da skal jeg løpe hele stranden til ende!
