Spesielt moro er det å treffe igjen både pasienter og gode kolleger. Det gjør godt å føle seg velkommen og ønsket.
Aktiv har ferien vært, og første dag i jobb innebar også frisklivssentralen. I dag dro vi igang harde intervaller med løping i motbakke. 12 gode drag med kun sekunders pause. Hardt, men deilig. Alle drag lå innenfor 80 prosent og opp til makspuls for meg, så ikke bare deltakerne som tjente på dagens økt.
Det å ha en plass å gå til betyr mye for de fleste. Derfor brenner jeg også for å overføre kunnskap til andre om hvordan man kan motivere seg selv til å endre vaner fra dårlige til gode. Da er det mer enn godt å komme på jobb igjen og få arbeide med å hjelpe andre til å nå sine mål.
Som en sa, “if you find a job you love, you will never have to work again”.
Derfor vil jeg også bidra på frivillig basis og som nevnt i forrige blogginlegg, så planlegger jeg gruppetrening på Sotra kostnadsfritt. Her kan flere samles for å dra livsstillasset sammen med andre i samme situasjon, eller ha en gruppe som man kan ha det gøy med i trening og aktivitet. Dette blir startet i år hvis interessen er der fra mange nok.
Hverdagsaktiv planlegger nå å starte tilbud om gruppetrening på Sotra der fokus er fremgang, samhold, glede og aktivitet. Tilbudet vil være helt og holdent gratis og vil være tilgjengelig for alle fra 18 og oppover.
Fokus blir som sagt på bevegelse og trening med tur, powerwalk og løping alt ettersom hvilken form man er i.
Tilbudet drives av undertegnede som et frivillig tilbud til dem som ønsker å ha flere med seg på et fast opplegg. Det kan ofte være lettere å motivere seg når man er flere, samt det å kunne ha noe fast å gå til.
Dette prosjektet fra oss i hverdagsaktiv.blogg.no er helt kostnadsfritt og vi vil forsøke å gi alle en god opplevelse gjennom felles aktivitet ute.
Tidspunkt for oppstart og detaljer om treningstid er ikke fastsatt og avhenger selvsagt av hvilken interesse det er for et slikt tilbud. Det er derfor viktig med tilbakemelding til oss i hverdagsaktiv om dette. Vi ønsker din tilbakemelding om interessen for et slikt tilbud på kveld/helg, slik av vi vet om dette er aktuelt.
Gruppen vil som basis drives etter samme prinsipper som allerede er kjent for å fremme motivasjon, samhold og treningsglede. Undertegnede vil kunne bidra med kunnskap og erfaring innen trening, aktivitet og livsstilsendring gjennom mange år, samt faglig forståelse gjennom min utdannelse som ergoterapeut.
Synes du dette låter spennende og vil vite mer?
Ta kontakt for nærmere informasjon. Send oss en melding her på bloggen eller via pm på vår instagramside, hverdagsaktiv.
I dag var vi så heldige å bli invitert til å hjelpe til med diverse restaurering og snekring på et eldre naust som trenger en smule oppfriskning.
Dette er jo en nydelig anledning til å få brukt hode og kropp i noe som er nyttig. Mye god hverdagstrening i slikt arbeid.
Det å klare å delta på ulike prosjekter å gjøre det som frivillig er en glede som ikke kan betales i kroner og øre. Å få anledning til å kunne arbeide med hendene er noe vi burde oppsøke og delta mer på hvis vi får sjansen. Det er svært givende å få kunne gi og ikke bare kunne få. Det tror jeg man kunne trengt mer av i et samfunn som i stadig større grad baseres på kapitalverdier og etter min mening de siste årene, mindre på humanistiske verdier.
Uansett er det å få arbeidet med kropp og sjel viktig for alle. Man vil unektelig kjenne på mestringsfølelsen når prosjekter stiger fremover. Og man vil få brukt kroppen på en god måte i sammen med andre. Gode venner som ler og arbeider sammen er en virkelig god verdi å ta med seg.
I dag skal jeg kun skal poste et av de bildene som betyr mest for meg. Som dere som har fulgt bloggen en stund, vet så er jeg i tillegg til livsstilscoach og ergoterapeut også rørlegger og kunstfotograf. Mange ulike sider ved meg som person og med et bredt spekter av erfaring, kompetanse og livserfaring fra både livets lyse sider men også livets mørkere sider.
Med en god dose hverdagsaktivitet, fikk kondisjon og muskler kjørt seg såpass at gangsperr forventes i morgen. Oppdrag nytt bad i 2 etasje er offisielt i gang. Her ligger det potensielt mye trening i oppdraget og venter på en handyman som meg. Eller kanskje mer riktig, en handyman og en særs god supervicer, interiørprofessor og handywoman i form av kona.
Nytt bad oppe vil være en velsignelse for en liten familie med to tenåringsgutter boende i 2 etasje. For høvdingen i huset vil det bli godt å slippe å stå i kø for å gå på do og med innmontert boblebad oppe kan jeg jage guttene ned mens jeg selv nyter boblene oppe.
Uansett vil dette bli særs bra tror jeg. Dessuten er det jo viktig å ha hverdagsaktive prosjekter man kan holde på med og samtidig oppgradere og vedlikeholde hus og heim. En vinn, vinn situasjon dette.
Dessuten har vi et mål om å gjøre dette så billig som overhodet mulig. Sist vi sjekket for en del år siden hørtes det ut som om et slikt prosjekt ville koste oss minst hundre tusen og mest sannsynlig mer. Dette vil vi forsøke å gjøre noe med. Vi kommer til å la det gå sport i det å få kostnadene ned.
Blir uansett spennende å finne ut hva alt kommer på til slutt!
Følg med på bloggen fremover for oppdateringer om prosjektet i tillegg til våre vanlige oppdateringer med hverdagsaktivitet, livsstilsendring og motivasjon.
Her er et bilde av badet slik det ser ut ved start. Flere bilder vil følge ettersom prosjektet gradvis går fremover.
Man merker det i luften. Sommeren har langsomt seget ut av omgivelsene. Luften kjennes friskere, fortsatt varm, men friskere. Man går ut på terrassen og merker at noe er i ferd med å skje. I luften som man trekker dypt ned i lungene finnes molekyler av en endret årstid.
Luften over en fylles av fugler i flokk. Der de før fløy til hver sin kant for å lete etter den store kjærligheten, fylles nå altså luften av små og store vinger som i flokk samles for å fly mot sør. Mot evig sommer.
Mens jeg løfter blikket mot himmelen og lukker øynene kan jeg føle livet, øyeblikket og tiden står på en måte litt stille i et slik sekund. Der all verdens nyheter, vansker og rusk forsvinner ut i et tomrom som ikke eksisterer. Et lite intenst øyeblikk av total meditativ stillhet. Og jeg vet hva som er på vei. Følelsen av dråpene som faller fra skyer som leker stille i himmelhvelvingen over meg. Først små og lekent, med kitlende lekenhet treffer de pannen min. De synes sikkert det er moro å fly høyt der oppe bare for å sikte seg inn mot panneblinken min. Suse gjennom luften bare for å eksplodere i barnslig fryd når de treffer. Deres fryd får meg til å trekke på smilebåndet. Deres lekenhet vekker de litt større dråpene. De vil også være med på denne dansen mot panneblinken. Med stor fart sikter de seg inn og suser selvsikkert mot meg. Store tunge og vakre som en million små diamanter treffer de meg. Også de eksploderer i frydefullt fossefall over meg. Regnets diamanter og livgivende egenskap skyller over meg som gledesdråper og gir nytt liv til alt det treffer.
Hvis vi bare kunne nyte denne egenskapen i større grad. La regnet være livgiver og ikke egnet til depresjoner og smerter i leddene. La oss heller hylle det som skjer. Fordi jeg selv kjenner at regnet gir også liv. Jeg vil rette min positivitet mot godt gammeldags drittvær. Jeg vil føle regnet vaske vekk negativitet og skylle over meg som bølgene fra sommeren også gjorde. Jeg vil gi denne sommerens positive følelser også til de samme dråpene fordi de er også av samme opphav.
Jeg løfter ansiktet og tar imot alle dråpene med barnslig glede. Jeg kan kjenne at kroppen fylles med kaldt og friskt vann og jeg kan ikke unngå å tenke på hvor heldige vi er som har vann, rent friskt vann som faller ned og beriker vår tilværelse og gir oss muligheten til å leve våre liv. Som gir oss mat og livgivende tilførsel av væske. Jeg lar meg selv bli stående lenge under dette rennende vannet fra himmelen. Gjennomvåt kjenner jeg kulden fra en ny årstid tre inn i omgivelsene mine og gi meg en forsmak på høsten. En tid der skogens trær langsomt kler av seg og skifter til et mer passende antrekk. Fra grønt til en mer fargerik kolleksjon fra verdens fremste designer, nemlig Moder jord.
Så mens jeg trekker pusten dypt igjen og husker på at denne luften faktisk er fylt med fred og ro tross alle vansker som finnes der ute, så går jeg inn i huset og setter kaffen på. Vel under teppet her i sofaen senker roen seg i kroppen. Smaken av nytrukken kaffe erstatter regnets våte litt kalde følelse med en ny type varme. En varme som forteller om bris fra en sommer som har vært god. Der opplevelser og fønvind har blandet seg i skjønn forening. Der sommerens varme og gode følelser har fylt meg med glede, livsmot og styrke til å kunne gi. Til å kunne få. Til å kunne bringe meg videre på den reisen hvert sekund, hvert minutt, timer, dager og år som livet består av. Styrke til å kunne møte alt som livet måtte finne på å kaste mot meg med positivitet og arrogant styrke. Med å møte dette livet med en glede og evne til å akseptere. Med å klare å være meg, selv om klesdrakten skifter som årstiden forandres. Der mine klær er mitt humør, der mitt humør er fargerikt nok til å skape begeistring og glede til alle jeg møter på min vei. Der de som møter meg med negativitet, fordommer og dritt, bare kan viftes vekk med hånden like lett som vinden blåser vekk løvet fra trærne om høsten.
Så da sitter jeg her da, under teppe på sofaen med en kopp god varm kaffe og skriver dagens blogginnlegg om livet, årstider, følelser og lengsel. Om gleder og sorger og om litt av ditt og litt av datt. Ute faller regnet tungt ned og jeg kan se på de lekende dråpene og glede meg over at jeg er her, nå i livet.
Jeg skal forsøke å sette ord på noen av angstens virkemekanismer og hvordan jeg selv opplevde angstens beinharde grep for noen år siden. Jeg selv tok noen grep som virket for meg og i dagens blogginnlegg forteller jeg litt om dette.
Først og fremst må vi se litt på hva angst er og hvordan den kan arte seg for den enkelte. Det er nemlig ikke slik at den er lik for alle selv om det finnes flere fellesnevnere innen angst. Man kan ha angst for svært mye og man kan ha angst for selve angsten også. Derfor er ikke nødvendigvis angst logisk og enkel og forstå. Behandlingen for angst er ikke nødvendigvis lik for alle selv om også her er det fellesnevnere. Det finnes altså mange typer angst og jeg skal ikke gå inn på alt her, men vil gjerne anbefale dere å lese mer om dette her.
Men i korte trekk handler dette om hvordan man kan få noen ekstra verktøy til å arbeide med sin angst og hvordan trening og aktivitet kan være en av flere veier ut av angsten.
Angst kan bekjempes!
Derom hersker ingen tvil. La det være sagt med en gang. Angst er frykt. Frykt styres av hjernen og hjernen kan vi kontrollere. Så enkelt kan det sies, og likevel vet alle som har eller har hatt angst, at det er vanskeligere i praksis.
Behandling av angst i verden domineres i all hovedsak av medisinering, samtaleterapi og eksponeringsterapi. Ofte skjer dette i kombinasjon med hverandre.
De siste årene har også trening og fysisk aktivitet blitt inkludert som tillegg til disse tilnærmingene. Egentlig ikke så veldig rart når vi vet at trening styrker selvtilliten, reduserer stress, og gir smertedemping. Altså alt som «reparerer» frykt hos mennesker. Og frykt er en stor del av angsten som nevnt.
Min egen angst er borte!
Jeg selv har slitt med angst i de siste årene av ulike grunner. Dette har i hovedsak dreid seg om sosial angst, samt mer generell angst. Dette er noe som kommer snikende og ikke plutselig og som får spesielt store konsekvenser for ens sosiale liv, og som regel følger det depresjoner med på kjøpet. Den vonde sirkelen fortsatte til tross for at man forstår fornuftig sett mekanismene bak, sånn rent faglig da. Det hjelper ingenting når angsten slår inn. Resultatet er at man sitter igjen uten kontakt med omverden og ensomheten blir en ny depresjon i tillegg. Mange som opplever å leve med angst forteller at angsten er en ting men den tunge depressive ensomheten er verst. Jeg forstår hva de mener. Man kan ha gode mennesker rundt seg som hjelper en, men når man aldri tør å slippe noen andre inn på en så vil man mangle de sosiale settinger som man gjerne savner. Det er ikke lett å leve med og mange arbeider tungt når det er slik.
Jeg selv har fått god hjelp for lengst og er i dag frisk. Jeg var nødt til å enten forgå eller å arbeide med problemene på en slik måte at jeg fikk kontroll over angsten og depresjonen min. Trening og medisiner i kombinasjon var nøkkelen for meg. Og da spesielt trening i form av løping. Det å få tilført naturlige medisiner i form av løping og trening, hadde en svært god virkning på meg, og sammen med tradisjonelle medisiner ble dette redningen for meg. Jeg sliter fortsatt med manglende selvtillit og problemer med å utrykke meg i forsamlinger, men har ingen problemer med å lede foredrag eller å snakke om ting i store forsamlinger. Rart dette med angst som ikke er logisk i det hele tatt.
Nå når jeg ser tilbake på hvordan det har vært, kan jeg lære mye om hvordan jeg skal unngå feller i fremtiden. Når jeg nå er tilbake et hundre prosent frisk har jeg kraft og overskudd til å forstå, agere og takle situasjoner med en helt annen kraft og selvtillit enn tidligere. Det er fordelen min og ikke bakdelen med å ha vært igjennom og overvunnet angst.
Hva var det jeg egentlig gjorde og hvordan kan denne erfaringen brukes til nytte for andre?
Jo, jeg var først og fremst nødt til å tømme hjernen for ulike negative tanker og følelser. Dette innebar en total gjennomgang av det som ligger i bunn av svært mange med angst, nemlig en overdreven empati for andre, der «verden skal reddes» for enhver pris. Mange med angst føler nemlig at det er viktigere at andre har det bra kontra det å ha det bra selv. Da skal man ofte gjøre alt som står i ens makt for å redde flest mulig. Til syvende og sist når man står alene i slike situasjoner, vil det gå ut over en selv. Man klarer ikke alt og tilslutt så sniker det seg inn en følelse av at man feiler.
Ved stadige tilbakefall der man føler mestringstap så faller selvtilliten litt etter litt. Her startet i praksis angsten for meg. Selv om jeg visste at ting jeg gjorde var riktig, så følte jeg meg alene likevel. Man klarer ikke å stå i stadig mer kritikk og uenigheter rundt en og man får kritikk selv om man vet at man har rett. Til slutt så gir man opp og nederlaget er totalt. Når selvtillit og selvbilde får seg en knekk, så isolerer man seg lettere. Det blir vanskeligere å si ja til å delta og slik fører det ene til det andre.
Jeg selv snudde dette når jeg fikk behandling og lærte meg å leve med at man ikke kan redde verden. Jeg mener fortsatt at man burde prøve, men innser at jeg ikke kan redde verden alene. Så da er det bedre å legge det vekk til man er flere som kan dra det lasset sammen, og felles forståelse kan fordeles på dem som ønsker å delta.
Klart råd! Velg dine kamper med kløkt og omhu. Ikke la deg forlede til å redde verden selv, fordi utakk er verdens lønn!
Ved å innse dette og samtidig handle deretter, så fikk jeg langsomt mer kontroll over meg selv og mine omgivelser. Dette fungerte fordi livet ble mindre depressivt. Livet så med ett lysere ut når problemer ble anerkjent som ting man faktisk kan velge å legge bort.
Klart råd nummer 2. Problemer vil alltid finnes. Legg dem vekk og tenk på dem som ting. Så vet man at man vil få tingene på bordet etter hvert og da må man fikse dem. Og tanken om at man ikke trenger å fikse ting alene er bra. Søk hjelp av folk som kan dette. De fleste problemer vil aldri oppstå så hvorfor fundere på ting som ikke engang oppstår? Legg vekk problemene og gled deg over livet!
Trening hjalp meg mye, og da som nevnt løping først og fremst. Trening frigjør kjemiske substanser i hjernen som gjør deg lysere til sinns. Dette kom ikke med en gang, men jeg måtte i gjennom en periode der trening faktisk var mer vondt enn godt før det begynte å virke. Kondisen min var på bånn og først når jeg løp en kilometer for aller første gang opplevde jeg rushet i hodet. Endorfiner og endocannabinoider gav meg en uovervinnelig følelse. Deretter fikk jeg dette hver gang jeg løp langt. Løping ble en glede. Og i tillegg gav det meg bedre generell helse og sammen med full legesjekk av hjerte og kropp, gav det meg en følelse av selvtillit. Og siden har selvtilliten og troen på meg selv bare fortsatt å vokse.
I dag er følelsen av å eie verden sterk. Ja, altså eie verden i en overført betydning da. Jeg har lært meg å være sterk og trygg på meg selv.
Klart råd nummer tre. Vær sterk! Ha tro på at trening hjelper og at selv om angsten stanser deg fra å være aktiv, så begynn i det små, tren på å klare et sekund om gangen, tenk at uansett hva som skjer så betyr det ikke noe som helst fordi det er du som bestemmer ikke hjernen din og den syke delen av angstpunktet der inne. Gi mer F. Løft blikket og gå med hode og ryggen høyt hevet. Ikke bry deg om andres negativitet, men fremelsk din egen positivitet.
Det er alltid en løsning der ute på alt i verden så le av verden så vil verden le MED DEG og ikke AV DEG. Vis at du er sjefen over din egen angst, tenk på hvor deilig det er å kunne gi mer F i ting som påvirker deg negativt. Problemer som konstrueres av andre angår i grunnen ikke deg, men du kan trygt legge det bort og ikke la deg påvirke. Husk at vi alle er verdt noe. Vi alle har en unik plass her på jorden, INGEN av oss er perfekte, og alle har godt av å kjenne på frykt, angst og glede og trygghet.
De som kjenner mekanismene fra alle sider, de har en verdi som ingen andre kan verken forstå eller kopiere. Fordi vi alle er unike og ingen typer angstopplevelser kan generaliseres.
Klart råd nummer fire. Lær deg hvordan din angst fungerer. Tenk over hvordan du ville hatt det hvis angsten ikke hadde kontrollert deg. Tenk over hvordan veien dit kunne sett ut. Tren på å finne veien, oppsøk gode hjelpere, gode støttespillere og øv på å klare det hver eneste dag. Angst hater konfrontering og eksponering. Angst blir svakere av det. Finn måter å trene på som passer deg og din type angst.
Dagens bilde er fra vakre #bøkeskogen i #Larvik. En flott plass for både aktivitet og rekreasjon. Det gir en helt egen ro og fred å kjenne på naturens egne lyder og skogens terapeutiske hvisking. Bruk naturen folkens, til turer, løping eller bare for å tømme hodet og bekjempe problemer og #angst
Ved å kutte ut musikken i øret kan sansene få sin fortjente oppmerksomhet og #hverdagsaktivitet vil bli enda mer effektiv. Kombinerer du naturen med pusteteknikk og senkede skuldrer, vil daglig stress fordufte. Tren på dette da ikke alle klarer å slippe taket med en gang. Det å kunne slappe av er også noe en bør trene på.
Mange som er ute og løper har en eller annen form for musikk i øret. Og at det øker prestasjonen din finnes det flere studier som antyder at det gjør. Mest fordi man følger et rytmeløp der tempoet styres i forhold til rytmen i musikken antagelig, samt at de fleste nok synes det er hyggelig med musikk til den daglige aktiviteten sin.
Selv løper jeg mer enn gjerne turene mine uten musikk. Jeg foretrekker å lytte til mine omgivelser enten det er vann som klukker, vinden som blåser, fuglene som synger eller bare stillheten som råder. Det gir en spesiell ro i sjelen å løpe uten “bråk” i ørene.
Og akkurat det med ro i sjelen er målet mitt med løping. Det er noe med å få tømt hodet fullstendig under en løpetur. Og jeg opplever sansene bli sterkere påvirket uten musikk. Ikke minst når jeg løper i naturen. Da vil jeg gjerne ha alle mine sanser påskrudd.
Eneste unntaket mitt er når jeg har løpeturer på mølla. Da er det fint å ha på musikk som angir det tempoet jeg ønsker.
Hva foretrekker du? Gi en tilbakemelding i kommentarfeltet da vel!
