Forfatter: Hverdagsaktiv

Reklame

    

 

Hat er destruktivt. Ferdig snakka!

 

Her hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive mer enn det. Men så er det dette med at jeg faktisk bryr meg om å gå litt mer i dybden på ulike ting. Jeg liker å snu på steiner og se hva som ligger bak. Er det noe ekkelt eller er det kanskje en skatt. Vet ikke, men nysgjerrigheten driver meg til å finne det ut.

 

Kunnskap er makt heter det og jeg liker å øke kunnskapen ved å løfte på steiner samt finne ut hva som er årsak til at ting henger sammen eller ikke.

 

Jeg kombinerer gjerne kunnskap om alle sider av samfunnet, menneskekunnskap, vitenskapsteorier og forskning samt en kjærlighet til menneskets frie sinn og tankesett.

 

Jeg er av den enkle oppfatning at hat er destruktivt i alle former fordi hat begrenser vår kunnskap. Hat former vår væremåte og tar fra oss det frie sinn. Hat gjør oss til begrensede mennesker som lever i et bur.

 

Uansett hvor og hva som er opprinnelsen til hatet vi bærer på så vil det fortære oss hvis vi ikke klarer å endre dette. Jeg spør meg selv om hatet er et ønske om å hevne noe som er gjort urett mot oss eller om hat er et utrykk for egoisme. Begge deler er destruktive for den som hater.

 

Man kan godt forstå at man noen ganger i livet har blitt behandlet med urett og med hat mot en selv. Dette er ikke greit.

 

Men ved å hate tilbake blir det litt det samme som å straffe seg selv ytterligere enn det man fortjener, ikke sant?

 

Den eller de som har ytt en urett bryr seg nok ikke så mye om hva de har forårsaket, men du som er rammet vil fortsette å ramme deg selv hvis hatet dyrkes. Skal de få lov til å fortsette å straffe deg? Gjennom deg selv? Jeg tenker at det er selvdestruktivt.

 

Straff dem heller inni deg ved å slutte å gi dem gleden ved å tenke på dem. Straff dem heller ved å glede deg selv med kjærlighet i stedet for å hate. Det er kanskje det dem vil? Ikke gi dem den gleden. Du trenger ikke å ha dem i hodet lenger.

 

Kanskje du er den som fremmer hatet? Kanskje du har opplevd ting i livet som gjør at du har latt hatet overta for glede og kjærlighet? Kan du spørre deg om det hjelper på din egen samvittighet, situasjon eller glede i hverdagen ved å la hatet til mennesker, grupper, institusjoner land, tankesett, you name it, overta, oppsluke eller gnikke hjernen din inn med smerte?

 

Sinte gamle menn hater mest sies det, men jeg er egentlig litt uenig i det. I dag er hat spredd omtrent likt fordelt over svært mange ulike områder. Alt fra hat til mennesker, til hat mot verden i seg selv. Man hater naboer, jobb, fremmede og man hater Vålerenga, Liverpool og Brann. Man hater sang og man hater ditt og man hater datt. Noen hater til og med seg selv.

 

Jeg spør igjen jeg da. Er dette konstruktivt? Gir dette hatet deg noe godt? Klarer hatet ditt å forandre verden til noe du vil synes er bedre? Vil hatet ditt føre til at du vinner noe?

 

Og hvis svare er at ENDELIG FIKK JEG RETT! Hva vil du da hate? Lever du for å hate, vil hatet snart fortære deg og gjøre deg til en bitter frukt. Rent bortsett fra at bitre frukter ofte er gode krydder i hverdagen, så vil noen bitre frukter være svært giftige. Og den dagen du har spist din bitre giftige frukt og de legger hodet ditt på puten for å trekke dine siste åndedrag. Hva har da hatet gitt til deg? Hva har du oppnådd ved å hate så mye, så ofte og så sterkt? Har du tenkt på det? Vil du leve ditt liv med det?

 

I Amerika finnes det en gravsten et eller annet sted som jeg ikke husker. På den står det

 

«I told you I was sick!» 

 

En litt morsom og kanskje selvironisk tekst på sin egen sten. Men kanskje det var også et symbol på at vedkommende som døde hadde hatet helsevesenet så lenge. Kanskje han eller hun ikke hadde blitt trodd, kanskje til og med blitt latterliggjort av systemet? Han fikk kanskje siste ord, men i hvor mange år var hatet det som skygget for gleden ved å leve? Jeg vet ikke, men hvis det var meg selv så hadde det ikke betydd noe om jeg fikk siste ord. Jeg ville heller ha levd i glede, uten hat og med livets opp og nedturer med alt det fører med seg enn å få siste ord hugget inn i gravstenen.

 

Det finnes godt over 7 milliarder mennesker i verden. Av de så har du selv kanskje max et par tusen eller bare to venner på Facebook. Hater du dette også? Det neste mennesket du møter blir din aller beste venn. Det vet du ikke. Vil du potensielt drive vedkommende vekk på grunn av hat og fordommer. Fordi hat har gjort deg til motstander mot alles meninger og alles tanker? Til motstander og hater av de som potensielt vil gi deg kjærlighet? Og hva hvis du hater bare for å være på den sikre siden? Hate folk så du slipper å bli såret slik andre folk har såret deg selv? Gjør ikke du ditt hat til andres hat da?

 

Hva om det er deg selv og dine egne opplevelser som står foran deg og forsøker å gi deg kjærlighet og vennskap. Skal du da hate fordi du har blitt hatet før?

 

Nei, hat er destruktivt i alle slags former. Ikke hat noe eller noen fordi du vet ikke hva hatet deres er. Kanskje de ikke har et hat bare et ønske om kjærlighet og fred. Kanskje du møter deg selv i deres hat?

 

Snu ryggen til hatet og vær åpen og konstruktiv i din omgang med verden. La de som ikke klarer dette få ta sine valg om å hate selv. Til den dagen de finner ut at man kommer lengst i livet og i egen lykke ved å være litt mindre egoist, litt mer åpen mot verden og verdens borgere fordi gleden vil da vokse i deres liv å gi en bedre verden.

 

Naivt sier du? Kanskje det, men jeg har i alle fall bestemt meg for lenge siden å slutte å hate, begynne å elske og øke min kunnskap slik at jeg kan bedre forstå. Forstå hvorfor det er helt greit å være naiv hvis alternativet er å hate. Og det er for meg et mye, mye bedre alternativ.

 

Peace and love!

Mvh Willy

  

 

 

 

#peace #love #hat #hate #kjærlighet #blogger #destruktivt #kunnskap #makt #elske

Reklame

                        

                                                                                                                                                                                                                                                                          

                                           

I går skrev jeg en del om psykisk smerte som du kan lese om her. NO PAIN, NO BRAIN.

Gangsperre etter trening er en typisk smerte som man kan lære å leve med. Det er også kroppens måte å si til deg at musklene har fått nok for denne gangen. Trening innebærer jo egentlig at man bryter ned muskelfibre og små «skader» oppstår i muskelfibrene. Dette er også helt nødvendig for å bygge sterkere muskler.

 

Jeg husker godt mine første treninger etter at jeg hadde skiftet livsstil. I utgangspunktet hadde jeg ikke trent eller løpt siden jeg prøvde å nå bussen en gang på tidlig 80 tallet. Jeg rakk bussen, men dagen etterpå hadde jeg så vondt i leggene at jeg knapt kunne gå. Dette måtte jo være helseskadelig fant jeg ut den gangen og droppet trening de neste 25 årene. Det var egentlig starten på min karriere med å ikke ødelegge muskelfibre.

 

 

Smerte er en helt nødvendig mekanisme i et menneskes liv. Heldigvis har jeg i dag forstått at jeg kan lære å like smerte. Like det på en måte der jeg forstår hva smerte er og hva jeg kan leve med, og når det er på tide å ringe 113.

 

Hadde vi ikke hatt muligheten til å føle smerte hadde de fleste av oss kunnet dø. Dø fordi at kroppen ikke ville reagert med smerte der den var i fare for å bli ødelagt.

 

For å ta eksempelet med å legge hånden uforvarende på kokeplaten. Uten at man kjenner smerte ville man ikke reagert før hånden var blitt kraftig forbrent.

 

Så smerte er nødvendig for å beskytte oss mot fare.

 

Så har vi smerter som er mer udefinerbare. Altså smerter som åpenbart er der og som ikke kan umiddelbart forklares.

 

Svært mange opplever å bli sett ned på fordi de har smerter som umiddelbart ikke kan forklares eller som vises på blodprøver, røntgen eller MR. En helt forferdelig situasjon for dem det gjelder.

 

Jeg husker tilbake til sent 80 tall, tidlig 90 tall da jeg selv fikk smerter i korsryggen. Den gangen arbeidet jeg som industrirørlegger, men kunne like gjerne vært helsearbeider med tanke på belastning. Da jeg selv fikk vondt i ryggen ble det en lang rekke med prøver. Uten at man fant noe.

 

 

Jeg fikk tilslutt time til MR og ble scannet og der de heldigvis fant prolapser i ryggen. Heldigvis, for det viktigste var at jeg da ble trodd. Den psykiske smerten forsvant ikke, men det ble bedre.

 

Etter en mislykket operasjon i 1990 fikk jeg livslange smerter i ryggen. Fysiske smerter som ble verre når jeg beveget meg.

Den gangen var det opplest og vedtatt blant de lærde at man skulle legge seg ned når man hadde ryggsmerter. Heldigvis er dette nå en svunnen tid. I dag vet vi at ryggsmerter i stor grad kan både forebygges og repareres ved hjelp av trening og aktiv livsstil.

 

Det kan jeg skrive under på. I mange år gikk jeg altså med smerter i ryggen og det var først når jeg begynte å forsiktig trene meg opp igjen, at de fysiske smertene forsvant. Ikke med en gang, men litt etter litt. Og når dette skjedde ble jeg også mer hverdagsaktiv. Jeg kunne ikke tro hvor stor virkning det å sosialiseres tilbake til samfunnet hadde for en innvirkning på de faktiske fysiske smertene jeg gikk rundt med.

 

Jeg måtte da stille meg spørsmålet om i hvor stor grad psykisk smerte har å si for fysisk smerte. Etter min erfaring har det mye og si. Det er jaggu tøft nok å komme seg opp når smerter jager gjennom ryggen, men hvis du skal ha smerter fra psyken i tillegg, er dette ekstra tøft.

 

Helsevesenet har et særlig ansvar for å ta dette på høyeste alvor. Det er ikke smerten i seg selv som er det sentrale slik jeg ser det, men hvordan man OPPLEVER sin smerte som er sentralt.

 

Som tidligere nevnt så er smerte en subjektiv opplevelse og ingen utenifra skal eller kan da sette seg inn i hvordan personen foran en opplever sin egen smerte. Men vi har en fordømt plikt til å AKSEPTERE at det er slik det føles for den det gjelder.

 

Smerter er altså en kilde til funksjonsnedsettelse hos mange. Vi vet at det finnes både fysisk og psykisk smerte og at denne kan oppleves forskjellig fra person til person. Mange smertepasienter er kronisk syke og sliter med å komme seg ut av det som for dem oppleves som et smertehelvete. Dette er uholdbart slik jeg ser det. Det finnes ikke noe snarlig løsning og quickfix på dette problemet. Dette handler om holdninger og kultur like mye som samfunnets måte å se ting på. Det handler om kunnskap og forståelse hos statlige og kommunale etater og det handler om en felles og tverrfaglig/tverretatlig tilnærming til forståelsen av hva smerter gjør med et menneske.

 

Alle må arbeide sammen med en felles forståelse av hvordan fysisk og psykisk smerte er med å påvirke livet til folk. Man må heller dra sammen for å hjelpe enn å risikere å pushe folk ut i evig trygd og uførhet. Selv om dette kan koste litt mer innsats og tilrettelegging fra flere aktører, vil samarbeid og felles forståelse være avgjørende. Kan man klare dette så vil både de menneskelige og samfunnsøkonomiske gevinstene potensielt kunne være formidable.

 

Hvis vi med felles innsats kan legge til rette for riktig behandling og aktivitet hos en smertepasient og kan bedre hverdagen for den enkelte så er det bra. Hvis vi gjør dette i samarbeid med etater som legger til rette for økonomisk livskvalitet og tiltak mot psykisk smerte for den det gjelder så er veien kortere til arbeidslivet enn mot et liv i ruiner.

 

Vi har alle våre smerter på det ene og det andre feltet. Vi som individer har også et stort ansvar for å klare ting som man i utgangspunktet ikke tror er mulig. Vi som individer må være villig til å akseptere at noen ganger må man endre kurs for å oppnå bedring. Når jeg selv la vekk hatet mot systemet for nå over 20 år siden og innså at jeg måtte endre forståelse og kurs så gikk ting bedre etter hvert. En ny kurs er av og til nødvendig for å få til endring. Endring er vanskelig, men av og til nødvendig. La oss si det slik at hvis du ikke liker det stedet du er på i dag, og føler at du har forsøkt alt, så kan det jo være at du må endre noe i måten dine sannheter er. Kanskje det er slik at du må endre til en kurs du ikke liker eller er kjent med? Kanskje det er slik at du må prøve noe helt nytt?

 

Noen ganger sammenligner jeg dette med fotballsupport. Hvis alt i livet ditt dreier seg om at du er fan av la oss si Liverpool, og noen fortalte deg at alt skulle blitt bedre om du skiftet klubb til Manchester United.

 

Vanskelig og umulig tenker du? Ja, jeg ser den og aksepterer at du tenker slik og føler det slik. Og jeg ber heller ikke om at du faktisk må gjøre akkurat det, men noen ganger kan livsstilsendring innebære at man må ta vanskelige valg for å komme videre i livet.

 

Et leap of faith, om man vil.

Just sayin

Mvh Willy

#smerter #psykiskhelse #endring #livsstilsendring #ryggsmerter #nav #kursendring #forståelse #aksept #aktivitet #livsstil #hverdagsaktivitet

 

Et lite innlegg i dagens blogg.

 

Dagen i dag har gått med på å forberede seg til uken. Mye som skal skrives og nye tema som skal opp. I mellom der så er jeg såpass heldig at jeg kan gå på jobb og faktisk glede meg til å gå på jobb.

 

Find a job you love and you never have to work again

var det en klok mann eller dame som sa en gang. Hvem og hvor vet jeg ikke, men det er heller ikke nødvendig å vite. Meningen er ikke til å ta feil av.

Uansett. Denne helgen som var nådde bloggen nye høyder og for første gang siden vi startet i desember 2017 var vi for første gang på fremsiden av blogg.no på topplisten.

Og vi var nummer 15 på helsekategorien. Vi velger å tolke det som at mange leser og liker det vi skriver og det inspirerer oss til å stadig skrive mer og bedre om viktige tema, lett blandet med faglig input.

Vi håper selvsagt på enda flere lesere og setter stor pris på at dere er her. Vi ønsker at bloggen skal bli en viktig bidragsyter med hjelp og tips til alle sider av aktivitet og livsstilsendring.

The sky is the limit!

Skriv gjerne en kommentar om tema som er spesielt interessant å ta opp innen livsstilsendring, aktivitet eller erfaringer med autisme og Aspergers syndrom. Eller hvis du bare har et generelt spørsmål. Helt greit det også.

 

Reklame

 

Mvh Willy og Merethe

#topplisten #blogg #arbeid #spørsmål #helse #autisme #aspergers

 

 

Smerte skapes og styres fra hjernen. Både fysisk smerte og psykisk/følelsesmessig smerte har sin opprinnelse i hjerneområder som styrer de spesifikke stedene man har vondt. Hvordan smerte egentlig bearbeides i hjernen kan du lese mer om her.

Så hva er egentlig smerte? Kort fortalt er det altså en beskyttelsesmekanisme slik at du skal kunne overleve ulik ytre og indre påvirkning.

 

Smerten er altså din beste venn!

 

Uten smerte hadde du heller ikke kunnet overleve. NO PAIN NO BRAIN med andre ord.

 

Smerte er som sagt subjektivt. La oss se litt på hva det er i sin enkelthet, og hvordan det kan til en viss grad styres og brukes til din fordel.

 

Smerte er vanskelig å definere men en definisjon kan du lese om her.

 

Så hvis man ser på de ulike områdene der smerte kan knyttes til redusert livskvalitet og reduserte hverdagsaktiviteter, så er det en viktig faktor for å kunne leve med et nytt og bedre liv.

 

I dagens innlegg vil jeg beskrive et av de vanskeligste smerteområdene som kan være til hinder for en aktiv hverdag. Flere innlegg om andre smerteområder og hvordan man kan takle disse kommer i innlegg fremover. Så følg gjerne med på bloggen vår hvis du vil lære mer om hvordan takle hverdagen og hverdagsaktivitet.

 

Psykisk smerte

 

Psykisk smerte beskriver jeg først da dette er den verste av dem alle. Psykisk smerte er den mest funksjonsnedsettende smerten du kan oppleve. De som ikke har opplevd denne type smerte kan nok vanskelig sette seg inn i hvordan denne oppleves. Og som sagt så påvirkes smertegraden av ens subjektive opplevelse av den.

 

Hva man sliter med vet bare du selv. Det kan være ting som har hendt for lenge siden, og det kan være ting du går igjennom akkurat nå. Opplevelsen av denne tankesmerten kan være svært smertefull og til et stort hinder for din mulighet til å være aktiv og deltakende i hverdagen. Jeg skal ikke her gå inn på analyse av ulike hendelser, men formidle at det å kjenne til smerteårsaker er viktig i hvordan denne type smerte kan takles.

 

Psykisk smerte kan også manifestere seg som virkelig fysiske vondter. En artikkel fra England beskriver det slik.  “If you listen to people who are damaged emotionally, they will often translate their pain into physical similes: ‘My head is bursting, my guts are aching’ and so on. The parallel is very strong.”

 

I tillegg viser nyere hjernescanningsmetoder at fysisk og psykisk smerte prosesseres av samme område i hjernen og at det da er sammenlignbart.

 

Hvorfor er så dette viktig? Jo fordi det da er fullt mulig å gjøre noe aktivt med dette. Jeg tror fullt og fast på at man kan regulere sin egen psykiske smerte ved å tenke andre tanker samt lære å takle sin opplevelse av fysisk smerte.

Med andre ord så kan man lære å leve med smerte ved å øke sin egen smerteterskel. Dette vil da kunne hjelpe BÅDE for fysisk smerte og psykisk smerte.

 

La meg gi et eksempel. Ved psykisk smerte som for eksempel en sorgprosess så vil som oftest tiden i seg selv lege alle sår som det heter. Noen ganger er det derimot ikke så enkelt og sorgen varer såpass lenge og er såpass sterk at det kjennes fysisk vondt. Den vonde sirkelen blir styrket i en negativ spiral som er vanskelig å komme ut av.

 

Den psykiske smerten tar da over ens liv og gjør i praksis det samme med deg som om du skulle blitt fysisk funksjonshemmet. Det er den dårlige nyheten.

 

Den gode nyheten er at det er fullt mulig å TENKE seg en annen hverdag. Tankens kraft er usedvanlig sterk og i alle fall sterkere enn psykiske tilstander som sorg, angst, depresjon og så videre.

 

La oss gå tilbake til eksempelet med sorg. Kan man stille seg spørsmålet, hvor vondt gjør det på en skala fra 1 til 10. La oss for eksempelets skyld si at det ligger på 10. Stille deg da spørsmålet om man ønsker å ha nivået 10 om et år eller om man ønsker å komme ned på 5. Hvis svaret er at du ønsker å komme ned på 5 så er mye gjort.

 

Så hvis man kan ta et steg utenfor seg selv og se på sorgen som en følelse som er formet som en hamburger. Å akseptere at hamburgeren er en følelse kan være en av mange måter å takle sorg på. Jeg skal ikke her påstå at det er likt for alle, men jeg kan jo i alle fall fortelle om hvordan jeg selv har taklet psykisk smerte i form av sorgbearbeiding. Selv visualiserte jeg følelsen av sorg som en hamburger. Jeg likte hamburgeren, men var også klar over at den ville forsvinne i løpet av kort tid. Det var den eneste hamburgeren jeg hadde og det var ikke mulig å skaffe seg flere. Da den var vekke hadde jeg lyst å ha den tilbake. Slik beskrev jeg min egen sorg over å ha mistet noen som betydde mye for meg.

 

Ved å sette opp et slags latterlig bilde av det som man mistet, så reduserte det den smerten jeg følte. Kanskje fra 10 og til 8. Det betydde ikke at jeg ikke respekterte minnet om den jeg mistet, men jeg var bevisst det å arbeide med smerten.

Hamburgeren hadde smakt godt og det i og for seg et tap å erkjenne at jeg aldri mer skulle spise en hamburger. Samtidig rasjonaliserte jeg så godt jeg kunne med å si til meg selv at hamburgeren i bunn og grunn var en usunn ting/følelse som jeg godt kunne klare meg uten i fremtiden. Livet går i bølger og når man er nede så går det før eller siden opp igjen. Nye og bedre hamburgere fjerner ikke minnet om den gode hamburgeren du spiste før, men erstattes av nye minner og følelser. Det eneste man kan være sikker på er at livet vil gi deg sorger og gleder og gode og dårlige minner. Det eneste man kan være trygg på er at tanken om smerten rundt hendelsene kan velges bort eller dveles med.

 

Velg å fjerne minnet om det som var vondt. Velg å erstatt minnet om den gode smaken av tidenes beste hamburger. La det bli der i fortiden og begynn å se etter nye og andre smaker.

 

 

Selv valgte jeg å la fortid være fortid. Jeg valgte å se fremover. Jeg valgte å se på negative ting og følelser som om alt ligger bak i tid. Hamburgerne er spist. De var sykt gode, men de er faktisk spist! Gone! Ferdig! For hvert eneste minutt som passerer er smerten redusert ved å tenke på det som oppspiste hamburgere.

 

Hva er dine hamburgere? Kan du kvitte deg med følelsen og minnet om den gode smaken? Den er tross alt spist opp. Den kommer aldri igjen. Den var sykt god, men den er nå et godt minne. Den skal ikke stå i veien for å ødelegge mitt liv. Den skal være en opplevelse av noe godt. Nye smaker kommer hele tiden og skaper nye og gode minner. De minnene man har av hamburgere som var av en eller annen grunn bedervet, skal man ikke dvele ved. Man skal kaste de fysisk og mentalt i søpla og ikke tenke mer på magesjauen man fikk av dem.

 

Med andre og litt enklere ord. «Take control over your brain and you`ll feel less pain»

 

ALT ER MULIG!

 

Ha en fortreffelig Søndag

 

Mvh Willy

 

#hjernen #sorg #smerte #mestring #tanker #psykiskhelse #minner #hverdagsaktivitet #menneske #kraft

 

Hjerneforskning? Ja gjerne forskning. 

Forskning på hjernefunksjoner er viktig for å forstå hvordan den kan utnyttes på en god måte. Vi bruker hjernen vår hver eneste time på døgnet. Også når vi sover. Derfor er det viktig å bruke forskningsbasert kunnskap for oss som arbeider med hjernens funksjoner. Vi må kunne noe om hvordan hjernen fungerer for å kunne stimulere de riktige områdene i hjernen slik at endring kan skje.

Den hjelper seg best den som hjelper seg selv er det noe som heter. Hjernens egenskaper og evne til å reorganisere viser at dette har noe for seg.

Det  sies at å lære seg nye vaner kan sammenlignes med å pugge til en prøve. Hjernen trenger å repetere  ting for å være i stand til å huske samt automatisere handlinger og rutiner.

Jo mer man pugger jo mer lærer man. Dette gir deg uante muligheter til å trene og endre uvaner til vaner som er bra å leve med.  

Finn 7 ulike uvaner og skriv dem ned på et ark og heng på kjøleskapet. Selv bruker jeg gjerne tavlen min og skriver kort om uvanen. Dette vil da lyse mot deg hver gang du ser de 7 punktene. 

Se for deg selv at du skal jobbe med disse punktene helt til alle er helt endret. Tiden det tar spiller ingen rolle . Du har resten av livet på deg, men selvsagt, jo mer du jobber og pugger jo raskere endres uvanen og jo raskere kan du stryke ut et punkt.

Det å endre tankesett og utnytte hjernens egenskaper til endring, er en fysisk endring i hjernens nervebaner. Hjernens evne til å regenerere og danne nye forbindelser kalles hjerneplastisitet. Denne egenskapen gjør at hjernen danner nye og flere koblinger på det området som man arbeider med, eller stimulerer ved å repetere eller pugge nye ting.

Dette gjør at man kan bli bedre på de tingene man øver på, og også få de tingene man sliter med til å bli lettere å takle og til og med fjerne helt.

Innen rehabilitering brukes denne egenskapen mye for å få lamme og delvis lamme til å kunne klare å bevege seg igjen.

Så man kan derfor si at det å øve på ting man i dag ikke klarer, så vil morgendagen se lysere ut hvis man ikke gir opp og fortsetter å trene på de ting man ikke klarer. 

Stå på på og aldri gi opp!

Alt er mulig for hjernen vår!

Mvh willy

#hjernen #trening #pugge #øvelser #sansestimulering #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #mestring 

Reklame

    

 

Livsstilsendringen som ingen ende vil ta. Det er vel nettopp det som ofte er problemet for mange som pålegger seg et regime av trening og sunnhet som de dessverre ikke klarer å holde ut etter en tid.

 

Endring av livsstil er en, ja nettopp, en livslang endring. Derfor er desto viktigere å kunne forstå at man også har et liv som skal LEVES.

 

Mange som pålegger seg endringer de ikke kan leve med vil oppdage at de nettopp ikke kan leve med endringene selv om disse endringene er livsnødvendige. La oss si at legen har gitt deg et ultimatum om at enten så endrer du livsstil ellers står du i verste fall i fare for å dø.

Valget synes å være enkelt, men for en del mennesker er vaner så innarbeidet at det nærmest er umulig å endre til noe bedre. Så ender man opp med å ta sjansen på å fortsette litt til og da forhåpentligvis overleve.

Man sier gjerne til seg selv at «Ja, ja jeg døde i alle fall lykkelig»

 

I og for seg er jo dette riktig, men jeg må jo si det at

 

det å våkne om morgenen og oppdage at man er død må kanskje være noe av det kjipeste man kan våkne til.

 

Jeg kan i alle fall tenke meg en god del andre og bedre måter å våkne på om morgenen.

 

Likevel fortsetter man til det uendelige med sin dårlige livsstil. Man klarer kanskje å endre noen små ting i det store bildet, og så tar livsløgnen deg og de små bagatellmessige endringene man gjør blåses opp til store og betydningsfulle endringer som er med på å redde livet ditt.

 

Løgner som du forteller til deg selv blir ikke nødvendigvis sanne bare du forteller dem ofte nok eller at du som individ selvstendig VELGER Å TRO PÅ DET DU SELV SIER.

 

 

Helt ærlig! Ta det riktige valget for å kunne leve et best mulig og lengst mulig liv.

 

Selv velger jeg å ta det valget hver eneste dag. Hvert eneste minutt om dagen tar vi våre nyeste valg. Det er INGENTING som kan stoppe meg i disse valgene. Det bestemmer jeg!

 

Usunn lunch i dag? NEI TAKK. Mitt valg!

 

Stå mer på jobben i dag? JA TAKK. Mitt valg!

 

Tenne røyken? NEI TAKK. Mitt fordømte valg!

 

Synes synd på meg selv? NEI TAKK. Mitt valg!

 

Tenke på alt det kjipe som har skjedd før? NEI SÅ FORBANNET IKKE! Mitt valg!

 

Unne meg Fredagspils, og spille Battlefield 1? JA TAKK. Mitt valg!

 

Legg merke til mønsteret her. Det å kose seg av og til betyr IKKE at hele livsstilsendringen går til pieces. Det er faktisk nødvendig for å kunne klare å leve med endringene. Bare pass på at du ikke beholder alt det du ALLER MEST burde kvitte deg med. Nyt fredagen og ta de rette valgene resten av uken.

 

Det er det det dreier seg om. Å LEVE.

 

God helg alle sammen!

Mvh Willy

 

#leve #livet #livsstilsendring #sunn #valg #blogg #hverdagsaktiv #motivasjon

Mange som skal i gang med livsstilsendring er opptatt av det å gå ned i vekt. Naturlig nok er det jo slik at vi ønsker å kvitte oss med ting vi strengt tatt blir i dårlig humør av og sykelig overvekt er vel noe som gjør de fleste av oss i dårlig humør. Og så er det jo et poeng at sykelig overvekt faktisk tar liv!

I dag vil jeg skrive litt om forbrenningens kunst. Dette er spørsmål som jeg ofte møter og jeg opplever at det er mange misforståelser rundt dette med forbrenning.

 

Man trenger som personer i en endringsprosess, å vite litt om hva som egentlig skjer når det gjelder forbrenning og hvordan vi som er i endringsprosess kan utnytte forbrenningsmekanismene på en best mulig måte.

Ta deg god til først å lese denne viktige og gode informasjonsartikkelen fra Norsk Helseinformatikk  for å få et bra bilde på hva dette egentlig dreier seg om. Artikkelen finner du her:

https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/slik-oker-du-forbrenningen/

 

Legg spesielt merke til hvor lite som skal til på de ulike områdene for å kunne maksimere din forbrenning og ta et oppgjør med deg selv hvis du har gjort det til en vane å «forbrenne feil».

Forbrenning har egentlig en svært enkel kjemi. Hvis du legger på deg skyldes dette i hovedsak at du inntar flere kcal enn du bruker, og hvis du går ned i vekt så er det slik at du inntar mindre kcal. Du må altså spise mindre kilokalorier og forbrenne flere i kombinasjon. Ideelt sett.

 

Det er også slik at forbrenningen reduseres eller økes ut i fra hvilket aktivitetsnivå du har i hverdagen. Folk med høy forbrenning er jevnt over mer aktive enn folk som er mindre aktiv i hverdagen.

Det finnes mange ulike kalkulatorer rundt omkring på det store internettet. Jeg vil ikke gå inn å anbefale verken den eller den da de alle må tas med en viss tilbakeholdenhet og en sunn skepsis. Det som imidlertid kan være greit med forbrenningskalkulatorene, er at de kan være med å gi deg en pekepinn på hva som forbrenner hvor og hvor mye som forbrenner hva og så videre.

La oss ta utgangspunkt i 60 minutters hverdagsaktivitet pr. dag når vi ser litt nærmere på hva dette innebærer for akkurat deg.

Husk at dette er en tilnærmet lik skala, og ikke en absolutt sannhet da dette varierer mellom kjønnene og også i forhold til hva slags vekt du har med deg i aktiviteten. Jo mer du veier jo høyere forbrenning har du. Uten at det nødvendigvis er nok til alene å ta deg ned i vekt altså, bare så det er nevnt.

Her ser du hvor mye du forbrenner ved 60 minutter hverdagsaktivitet og trening

Aktivitet i 60 min	Kvinne	Mann
	kcal forbrent	kcal forbrent
Stillesitting	78	204
Dataarbeid	102	132
Husarbeid	228	276
Gå i trappene	558	720
Klippe plenen	414	540
Vaske bilen	258	342
Aerobics	384	492
Fotball	510	654
Styrketrening	318	408
Golf	318	408
Skogstur	306	396
Jogge	504	654
Løp raskt	972	1176
Skigåing i middels tempo	534	684
Sykling i turfart	240	306

 

Den følelsen man får når man vet hvor mye man potensielt kan klare å forbrenne i vanlige aktiviteter er svært viktig for ens selvfølelse. Bare den erkjennelsen av hvor mye mer man forbrenner bare ved å STÅ og se på nyhetene om kvelden, kan gjøre underverker for motivasjonen. Og som tidligere nevnt hvis man er flink å telle antall kilokalorier man får i seg og har en positiv balanse på inntak og uttak, så er mye gjort.

Ved å vite, OG AKSEPTERE at det noen ganger er vanskelig å motivere seg til livsstilsendring, så kan man tenke på alt man har fått gjort heller enn å tenke på treningen man gikk glipp av eller ikke orket å styre med akkurat i dag. Vask huset, klipp plenen, lek med ungene, rydd lekerommet, eller bare stå mer enn du sitter hvis batteriet er helt flatt. Da gjør du allerede MYE MER enn den som ligger på sofaen.

 

Vær bevisst din hverdagslige aktivitet. Det sies at en svale ikke gjør noen sommer, men vi vet at hvis vi har en hel flokk med svaler så begynner det å smake fugl. Vær derfor så bevisst du kan på at hvert eneste skritt teller. Begynn å se på «kjedelige oppgaver» som det å vaske og rydde som helsegevinst som kan legges rett i lommeboken. Hvis du hadde tatt alle hverdagsaktiviteter i en måned å skrevet ned og samtidig regnet ut hvor mye du forbrente, så hadde du blitt overrasket.

«Jeg har gener som gjør at jeg ikke forbrenner så mye som alle andre»

Denne noe misvisende uttalelsen ser ut til å ha festet seg hos svært mange jeg møter. Uttalelsen er nok riktig, men det er noen forutsetninger her som man bør tenke på. Dette gjelder slett ikke alle og faktisk de fleste har ikke slike genetiske begrensninger. Grunnen til at dette kan gjelde for noen er litt kort fortalt hormoner i kroppen og hvordan man som person aktiverer nerveapparatet vårt. Dette vil kunne påvirke hvordan kroppen vår omsetter energi. Jo mindre aktiv man er jo mindre forbrenner man og så motsatt.

Noen personer har «maur i buksa» og vimser støtt rundt på et eller annet. Disse har et nerveapparat som krever mer energiforbruk enn de som trives best med rolige bevegelser og mindre behov for å surre rundt.

Det finnes også tilstander som gjør at forbrenningen påvirkes. Sykdomstilstander som cushings syndrom samt hypotyreose. Jeg legger ved linker her, men går ikke i detalj om disse tilstandene.

Uansett så kan man gjøre noe med disse tilstandene og ved hypotyreose er det relativt enkelt å regulere dette med medisiner. Da vil forbrenningen normaliseres.

 

Så uansett hva som ligger til grunn for variasjoner i din forbrenning så ender vi stort sett opp med samme resultat eller konklusjon.

 

Kontroller kaloriinntaket og juster aktivitetsnivået!

Bruk oversikten jeg har lagt ved her som en rettesnor for daglige aktiviteter og nyt forbrenningsmulighetene dette gir. OG hvis du føler deg EKSTRA inspirert en dag eller flere i uka, så gi ekstra gass i treningen. Da vil du forbrenne mer enn en som ikke beveger seg så mye. Og det er vel ikke deg? Man har da for pokker et langt liv som skal leves!

 

Lykke til!

Mvh Willy

#helse #forbrenning #overvekt #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #bevegelse #trening

I dagens blogginnlegg forsøker jeg å tegne et lite skråblikk av et bilde på den typiske norske mannen eller for den saks skyld, kvinnen som ikke nødvendigvis passer inn i den staute norske fjellheimen. Et lite bilde på hvordan noen av oss heller vil ha varme og sommerlige temperaturer enn arktisk kulde. Mange uten eget kuldegen som gjør at blodet er sammensatt av en viss mengde frostvæske, ja som ønsker bade i sjøen uten først å måtte hugge hull i isen, blir i overkant inaktiv fire til seks måneder i året. Dette er ikke bra for folkehelsen. For å forstå at man må være aktiv også vinterstid, eller spesielt vinterstid, er det viktig å forstå sine medmennesker som ikke har et eget kuldegen, for å kunne hjelpe.

Så hvordan kjennes det å bli motivert til vinterens vidunderlige aktivitetsmangfold for en frysemann eller dame som gjør sitt beste for å være aktiv?

Vel, her er min lille historie.

Han kjente på gleden som boblet i ryggmargen. Den varme følelsen av glede og forventning på samme tid. I måneder hadde han forberedt seg til dette. Sett på filmer, lest seg opp, sett på fantastiske bilder. Bilder og inspirasjon fra vårt fantastiske vinterland. Snødekte fjell og topper. Lange vidder badet i sol og med et gnistrende pudderføre.

Dagen begynte på best tenkelige måte. Han kikket spent ut av vinduet og synet som møtte ham fyllte ham med barnslig glede. Strålende soloppgang og knusktørr luft! Han trakk dynen til side og
satte bena på gulvet.

Sjokket slo bølger gjennom kroppen hans. Bena skalv kraftig da de forsto hva som hadde skjedd. Det var som om  man hadde satt tungen på en jernstolpe i minus 40 kuldegrader. Bena frøs fast i parketten og stivnet i en posisjon og farge som kunne sammenlignes med en isskulptur.

I desperasjon ropte han på hjelp. Kona stormet til med øksen og forsøkte å hugge ham løs fra parketten uten å samtidig  hugge av ham tærne.

Endelig løsnet de og han førsøkte å reise seg. Med stive ledd knirket det når han løftet overkroppen og strakk armene mot ovnen for å skru opp temperaturen.

Dette lovet ikke godt for resten av dagen.

Etter en god frokost og 2 liter varm kaffe var imidlertid humøret noe bedre. Ute hadde solen begynt å varme og termometeret var nå steget fra minus 2 til minus 1. Kan ikke være så gale da tenkte han og kledde seg godt etter vær og vind.

Det blåste lett da han steg ut av huset. Vinden i tillegg til minusgraden gjorde at det virket kaldere. Gjennom kuldedisen synes han så tydelig at han så pingviner. Joda, ved siden av en hvalross midt i sentrum stod det 4 pingviner. Pingviner i Bergen tenkte han og kom frem til at det ikke kunne stemme. Riktignok var det kaldt, men.
Han nærmet seg den lille arktiske gruppen og forsto med ett at dette var en gruppe russere på ferie. Hvalrossen var en kvinne i 60 åra med fuskepels og pingvinene var dresskledde menn antagelig på vei til et hotell i nærheten.

Med stadig stivere skritt trakket han seg gjennom byen for å ta fløybanen opp på fjellet. Han tittet opp på fløyen og så for seg bildene av snødekte skogsstier og eventyrpostkort der grantrær hang tunge av sne.

 

Det var mye folk ute og de så virkelig ut til å kose seg. Mye godt humør ute og gikk.
Fint det tenkte han og gikk inn i vognen som skulle frakte ham til toppen. Allerede et stykke oppover fjellsiden valgte vognen å stoppe. Et øyeblikk trodde han at den hadde frosset fast i sporet, men det var bare et vanlig stopp. Flere folk kom ombord og vognen var nå nesten full. 

Endelig var de oppe og folk veltet ut,  spente på seg ski og forsvant i horisonten. Nydelig tenkte han og spente på seg sine egne ski. Hvor f#@$ er stavene? Han bannet lavt. Han hadde glemt stavene. Stille spente han fra seg skiene igjen og satte den pent fra seg i snekanten. Ikke nok med at han hadde glemt stavene, han hadde begynt å få rim langs korsryggen og nedover også. En særdeles ubehagelig følelse kunne han konstatere. Istapper i den kløften kunne han klare seg fint uten.

Til helvette med skiene! Her gjaldt det å redde sitt eget skinn bokstavelig talt. Han skyndte seg inn igjen i vognen som ville bringe ham ned igjen til sivilisasjonen.  Det tok ham få minutter å komme seg fra nedre stasjon og til bilen. Jadda!!! Reddet!!

Elbilen startet uten vansker og han satte varmeapparatet på full styrke. Måleren viste,  nesten TOM??? 
Han skjønte at han hadde glemt å lade bilen og at han da var avhengig av å klare seg uten varme på veien hjem. Et hardt slag for ham dette. Tårene hadde rent i strie strømmer hadde det ikke vært for at hver dråpe frøs til is i øyekroken og hindret ham i å lukke øynene. Idet han svingte inn på plassen foran huset sitt, stanset bilen. Med en siste kraftanstrengelse klarte han såvidt å bryte opp døren som hadde frosset fast. Eller kanskje det var fordi han hadde blitt tappet for krefter.

Stillheten senket seg omsider i rommet. Skamfyringen hadde en effekt som han likte. Veggene svettet i huset og blomstene i vinduskarmen takket sin skaper for at de hadde blitt født som kaktus.
Han glippet døsig med øynene og tenkte raskt på hvor heldig han hadde vært. Han hadde overlevd galskapen. Et inferno i hvitt med temperaturer ned mot ekstreme minus 1 til 2. Han kikket bort på tv. Marit Bjørgen staket seg inn til OL gull. Flott gjort og han beundret de som hadde blitt født med et kuldegen. For at de hadde et ekstra gen som gjorde at de overlevde den norske arktiske vinteren, var han overbevist om. Vekk meg i Juni ropte han inn i stuen og trakk dynen tettere rundt seg.

Han lukket øynene og så for seg sol, varme og iskald drikke i glasset. Lyden av en humle summet rundt ham. Sommer. 

Så. Den gode lyden av en stemme som mykt hvisker. “Jeg har bestilt 2 uker på Bali. Vi reiser Lørdag”

Mvh Willy

#Vinter #kulde #fryse #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #motivasjon #aktivitet #hverdag #suksess #sommer #lengsel