Helseengler

 

 

De tause ridderne som glir over slagmarken. Krigens redsler, tragedier og sorger er deres hverdag. Stille beveger de seg med faglig dyktighet rundt på slagmarkene på helsekrigens ulike arenaer. Stille utfører de sine plikter som fagpersoner. Fyller håp i glasset til falne soldater. Deler ut trøst, sympati og medisinsk kompetanse. Uten en lyd. Uten en eneste klage.

De er ikke vant til å klage fordi de av og til må møte fiender på slagmarken, fiender som skjeller dem ut for den minste ting. Fiender som retter hardt skyts mot dem. Kanonskudd som lander ved deres sider og forårsaker skader. Noen ganger med direkte treff. Treff som i noen tilfeller dreper. Tar fra dem muligheten til å fortsette sitt arbeid for de falne. De blir selv de falne. Falne engler er det som slår meg som mest beskrivende. Falne og utslitt av det som ofte oppleves som en evig malstrøm av nye falne kamerater. Det blir ikke færre. Heller flere.

Men disse krigernes hjelpere, de blir heller ikke flere. Snarere færre. En liten gruppe tempelriddere med hjertet malt utenpå brystet. Som stolt hever skjoldet i stedet for sverdet. Som uten bønn hugges ned av en tidvis stor overmakt. Fortsatt uten å klage. Fortsatt uten å forsvare seg. Men like fullt så er de der og hjelper sine falne kamerater. På begge sider. På alle sider!

Husk det du, kriger. Husk det du, sønn og datter til dine stolte krigere. Når livet vrir seg slik at du og dine kamerater og familie faller på slagmarken. Husk da på disse ridderne. Disse stolte ridderne er der. De glir over slagmarken i helsenorge. De gir det de har av ydmykhet og yrkesstolthet. Og de gir mer enn det. De gir av selve hjertets blod til sine falne kamerater. De gir av sin innerste omsorg for både egne og fiendens soldater som har falt i slaget om «egoismens høyborg» uten å mukke. Uten å ha lov til å snakke. Uten å ha lov til å si imot. Uten å kunne løfte sverdet. I stedet så hever de hodet og fortsetter sitt arbeid. Helt til de selv faller på denne utakkens slagmark. Fordi utakk er verdens lønn.

Husk det du, kriger som ikke får salt på maten fordi forsyningslinjene er stengt. At disse hjelpere kanskje er opptatt med å redde et liv et annet sted på slagmarken. Husk det du, kriger som ikke får noe annet enn et telt å ligge i da du fikk en skade i foten. Fordi sykehus og kaserner er fylt opp med de krigerne som har fått sprengt vekk begge bena. Fordi brakker og midlertidige hytter er fylt opp med de som kun klarer å hviske sine siste ord.

De eneste som hører dem er disse slagmarkens hjelpere. De eneste som er der og holder dem i hånden, følger dem på veien inn i den evige hvile, er disse. Tempelridderne med det store hjertet. De som stille glir over slagmarken. Uten å klage. Uten å forsvare seg for luftskyts og kuler som hagler tidvis deres vei. Fordi de er sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, helsearbeidere, miljøterapeuter, leger, portører, ambulansearbeidere og mange flere hverdagshelter. De er hjulene i helsenorge. De tause hjelpere som tar vare på våre falne krigere.

Husk det du, president eller minister som sender dine undersåtter i krigen uten nok utstyr eller ressurser. Formidle til dine generaler, offiserer sersjanter og korporaler at de støtter og er med å gi dekkild mot den urettferdighet som ofte skjer på de ulike arenaer. Og husk det du kriger, neste gang du faller på slagmarken. Der du ligger med skader som ikke er livstruende. Der du ligger og venter fordi hjelpen forsøker å redde dine brødre og søstre som er livstruende skadd. Dine falne kamerater som har et enda større behov enn deg.

La oss sammen la freden kommen til denne slagmarken. La oss sammen skrive den fredstraktaten som gir oss handlingsrom slik at forståelse, respekt og toleranse knuser egoisme, ressursmangel og kravstorhet på denne kanskje aller beste arena i verden. La oss sammen være de tempelridderne og krigerne som stolt hever fredens budskap til nye høyder og sammen utrydder vi de vanskeligheter som vi har. La oss sammen løfte i flokk slik at denne arena fortsatt er og blir vår felles stolthet.

Mvh Willy

Følg gjerne hverdagsaktiv på snap! 

 

#helseengler #helse #verdsatt #respekt #brydeg #omsorg #empati #forståelse #helsevesenet

Hei og velkommen til mitt lille blogghjørne. Jeg er en Ergoterapeut, fotograf, kunstner, selvstendig næringsdrivende, rørlegger, far til fire og bonusfar til to. Jeg blogger om litt av hvert men hovedfokuset er å fremme en mest mulig aktiv hverdag for ALLE! Jeg er levende opptatt av livet, hverdagsaktivitet, livsstilsendring og rehabilitering i et ergoterapeutisk perspektiv, samt kunst og trening. På bloggen her kan du følge mine tips til livsstilsendring og trening, men også en blanding av livets krydder, utfordringer, gleder og sorger. Med videreutdanning i rehabilitering og mange års erfaring med frisklivssarbeid har jeg også en formell kompetanse innen livsstilsendring og tilpasning av aktivitet. Jeg tar nå oppdrag som personlig trener og livsstilscoach og har personlig oppfølging der dette behøves. Kontakt meg på mail for nærmere informasjon. Jeg brenner for å hjelpe mennesker med ulike utfordringer i forhold til livsstilsendringer og har mange års erfaring med dette profesjonelt. Gjennom egne erfaringer fra et langt liv med mye erfaring på mange områder deler jeg det meste av råd og tips på denne bloggen. Jeg er også foredragsholder innen temaet livsstilsendring og motivasjon Mvh Willy Alle bilder og tekst på bloggen er copyrighted. Det som ytres på bloggen er mine personlige tanker og meninger. Sponse meg? Viktige budskap trenger å spres. Folkehelse er et slikt område. Ønsker du å hjelpe til med å sponse bloggen så kontakt meg på [email protected]
Posts created 565

2 thoughts on “Helseengler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top