De grå dager har en farge av tristesse. Grå har mange nyanser, men er i hovedsak en farge som beskriver noe litt kaldt og trist. Den grå ensomheten og den grå hverdagen setter ofte en sperre på det å være i aktivitet enten det er på trening eller det simpelthen er sosiale aktiviteter. De grå dagene er en del av oss. Noen ganger er hele uker og kanskje måneder grå. For noen er den grå fargen tilstede hele året. Da begynner virkelig grått å være en sirkel av sorg og nedstemthet.
De grå dagene legger seg gjerne som et vått ullteppe over en. Som en tung følelse av at noe livløst vikler seg rundt en. De grå dagene blir ensformige og gjentagende og mangelen på håp overskygger alt. De grå dagene er ikke alltid kalde og sure, men heller varme og med en slags følelse av bomull. En slags trygghet i tilværelsen til tross for negative bølger som skyller over en som fra en strand langt, langt unna sivilisasjonen.
Så står man der da, på den ensomme grå stranden. Lang fra folk. Likevel med en følelse av trygghet i det grå lyset som omslutter en. Med en varm følelse og et savn etter å høre en lyd av mennesker. Samtidig med en slags frykt inne i seg selv der man ikke ønsker å møte noen som helst. Vil bare være i fred.
Men dypt inne så sitter det en fugl med utallige farger. Den plystrer av og til. De vakreste toner sprer seg gjennom den grå disen og fyller en med overjordisk sang. Et glimt av lykke. Et kort glimt, men likevel. En farge som overskygger den grå hverdagen og fyller kroppen med fargerike stemmer fra mennesker som vil en vel. Fra mennesker uten en agenda. Fra mennesker som kun ønsker det beste for en. Som sprer farger rundt seg. Farger som raskt kveler den grå disen og trekker pluggene ut av ørene ens. Stemmer og latter fyller hodet med all verdens farger. Det tunge grå forsvinner som damp i solen og stranden blir med ett levende og fylles med fugler, folk og fe. Latteren runger og sanger om lykke fyller luften. En luft som kjennes frisk og lykkelig. Lett.
Så kommer de. Mennesker med et smil som en ser ikke er ekte. Mennesker med en agenda. Mennesker med en magisk bryter som skrur av lyset igjen. Som fjerner fargene og maler verden grå igjen. De bruker all sin energi til å fylle sin dag og verden med å male verden grå for andre. De finner en slags glede i å bre det grå tunge teppe over andre. Ofte med en agenda. Ofte med et slags smil. Ofte med et påskudd om å ville hjelpe. Egoismens tidsalder og bølgene av grått vann skyller over en og man vandrer videre på denne grå stranden. Videre for å få fred. For å pakke seg inn atter en gang i den grå disen. Fordi den tross alt kjennes trygg. Tryggere enn det andre.
Men så. Den lille fuglen langt der inne velger å begynne å synge igjen. Små farger blir til store fyrverkerier av gledesfarger og gledestoner som på nytt fyller en med livets fineste farger. Ikke denne gangen, synger den. Den vokser inne i deg og den bryter med ett ut av kroppen din. Brer sine enorme vinger over deg og fyller stranden med liv igjen. De grå menneskene går med ett ut i bølgene og forsvinner. Ikke denne gangen, tenker du og nekter dem å komme på land igjen. De forsvinner i det grå havet. Og i det de forsvinner farges havet med solrike glimt av alle regnbuens farger.
Lyset med alle fargene i dets spektrum skinner over stranden. Solen fyller horisonten og selv om du fortsatt kan se grå skyer lengst borte, så er de diffuse. Såpass langt unna at de ikke virker truende lenger. De grå skyene er der, men de skygger ikke lenger for solen. Menneskene med det grå ullteppe, bevæpnet med egoismens agenda kontrollerer ikke lenger tilværelsen. De gikk ut i bølgene og forsvant. Du lot dem ikke få patruljere stranden din lenger. De grå skyene vil fortsatt komme, men neste gang vil det være for å beskytte deg mot for skarp sol. En nødvendig farge som dekker til og beskytter i stedet for å fylle deg med sorg og tungsinn. Husk det når du møter de grå. De som maler verden din med depresjonens tunge grå farge. Husk det at de ikke lenger trenger å få lov til å hente malingen. Knekk penselen deres og jag dem ut i bølgene. De får ikke lenger lov til å sitte på den samme grenen der fargefuglen sitter inne i deg.
Ikke denne gangen. De får ikke denne gangen lov til å dekke til fargene med sitt våte grå ullteppe. Mitt valg. Ditt valg. Det bestemmer jeg!
OG DET BESTEMMER DU!
Mvh Willy
#sorg #depresjon #grå #selvtillit #psykiskhelse #glede #farger #lyset #angst #negativitet #livsstilsendring #helse #mestring
