Langsomt treffer støvlene bakken. Sakte går han fremover. Et lite skritt om gangen. Han begynner å kjenne til spillet som foregår. Små støvskyer virvles opp rundt støvlene idet hælen treffer bakken og sporene klirrer i den tunge luften i denne støvete spøkelsesbyen.
Hovedgaten i denne gudsforlatte byen er nesten folketom. Et kaldt gufs fra prærien fyller frakken hans med iskald frykt. Han har imidlertid vært her før. Han vet hva som kommer. Tre ravner flyter sakte over himmelen og luften rundt dem fylles av hånlige skrik som bare for å understreke hvor sympatien ligger.
Sakte går han i retning av saloonen. Med et fast og bestemt rykk trekker han døren opp og går inn i rommet. Stillheten er øredøvende. Mannen ved pianoet reiser seg og forlater rommet med raske steg. Han som satte tonen sammen med sin bror, eieren av saloonen og barkeeperen snudde seg vekk. Ville ikke ha noe med den fremmede å gjøre. De forsvant raskt uten et eneste ord. Lukten av feighet sprer seg i hele rommet i det de snur seg vekk og går.
Mannen ved veggen bak bordet fortrakk ikke en eneste mine. Han flippet kortene sine tett inntil seg og det var tydelig at han visste hva han gjorde. Dette hadde han gjort før. Dette spillet kunne han.
Hallo fremmede! Hva med et slag kort?
Den fremmede så lenge på ham før han svarte. Et slag kan vel ikke skade?
Han satt seg ned og kortene ble delt ut. Den fremmede følte seg ukomfortabel. Han sanset at ikke alt var som det burde være.
Litt usikkert kikket han seg bakover over skulderen. Han lente seg litt mot høyre bare for å kjenne tyngden av kunnskapen som hang tungt på hoften hans.
Mannen med kortene la dem ut på bordet. Tre ess lyste mot den fremmede. Selv satt han på fullt hus. Han nølte litt før han la kortene sine på bordet. Stillheten var som en tykk grøt i rommet. Han var klar.
Han stirret på mannen med ryggen mot veggen. Visste at mannen foran ham hadde fordelen. Døren bak den fremmede gled opp og det skarpe smellet fra svik gjallet i rommet. Den fremmede rakk ikke å forsvare seg, men sank sakte sammen. Han visste at han ikke burde sitte med ryggen mot døren.
Smerten fra svik og bedrag spredte seg rundt hullet i ryggen. Blodet som forlot kroppen sved som en bitter frukt som dryppet ned i såret. Livet han kjente, ebbet sakte ut. Mannen med kortstokken presset frem en liten grimase som skulle forestille et smil. Faren over for denne gangen. Another one bites the dust.
Roen senket seg raskt i spøkelsesbyen. Alt var tilbake til normalen da den fremmede ble kastet i grøften nær boot hill. Der var han i selskap med flere andre som gjennom tidene hadde forsøkt å utvikle ro og orden i denne noe lovløse byen.
Tilsynelatende livløs ble han slengt ned i en grøft. Denne fremmede med gode intensjoner glippet med øynene. Han trakk pusten og karret seg opp. Han tenkte med seg selv at de fikk ham ikke denne gangen heller. De hadde fått et overtak og satt en kule av svik i ryggen på ham, men den fremmede var ikke ferdig. Han hadde bare reist videre.
Neste gang skulle han sitte med ryggen mot veggen. Neste gang.
Mvh Willy
#endring #livet #cowboy #godhet
One thought on “Den fremmede”