På grunn av kombinasjonen tekniske problemer og sykdom er dagens luke litt sent ute.
Uansett er dagens luke nå åpnet. Ved å kommentere er du med i lørdagens trekning av en humanitær gave til kirkens bymisjon.
Dagens aktivitet er fjellklatring. Ikke sånn ut i selve fjellet, men simulert fjellklatring inne. Øvelsen “mountainclimber” kan gjøres på stuegulvet. Video kan sees her. #mountainclimber.
Gjør så mange du klarer til du er helt pumpa ganger 3 så er du sikker! Ta en 15 sekunders pause mellom settene.
Dagens luke handler også om å forstå. Det å være åpen i seg selv vil øke din evne til forståelse for hvorfor og hvordan andre handler slik dem gjør. Det vil som oftest være slik at folk gjør som de gjør av en grunn. Tar du deg tid til å tenke igjennom ting før man eksploderer, eller lar sinne og frustrasjon ta over, ja så er sjansene for å forstå og akseptere, mye bedre.
Jeg fikk et spørsmål i dag om jeg var på bloglovin? Dette ante jeg ikke hva var for noe, men etter å ha googlet litt så fant jeg ut at dette kunne være litt lurt?
Uansett så signet jeg opp på denne plassen å la inn info som jeg skulle. jeg er nå spent på hvordan dette kommer til å virke for meg. SLik jeg har forstått det er dette en god måte å få følgere til bloggen fordi man får en følgeknapp på selve bloggen sin.
Ikke vet jeg hva og hvordan dette slår ut og hvordan det virker. Håper at noen kan gi meg hjelp og info om fordeler og ulemper om dette temaet.
Kommenter vilt kjære lesere!
Mvh Willy!
<a href=”https://www.bloglovin.com/blog/19705145/?claim=4wmhmryts84″>Follow my blog with Bloglovin</a>
Stikk innom spotify og søk opp TABATA. Finn en sang dere liker og dans/løp i høyt tempo gjennom snittene i sangen. Oftest telles det i disse sangene og det er noen pauser innimellom. Hold dere i bevegelse i pausene og dans raskt og intenst når det kjøres i låten.
Få med hele familien og gjør så mye du klarer. Andpusten er stikkordet her!
Dagens luke inneholder også omtanke for dem som sliter med smerter, med sykdom og med lidelser de selv ikke er herre over. Vi kan ringe en som er syk eller gi en ekstra omtanke til noen ved å sende en blomst på døren eller noe annet som passer situasjonen. Omtanke bør også gis til alle dem som har det vanskelig rundt oss på grunn av rus eller eller fattigdom. Selv gir jeg ekstra i disse dager av klær som vi har til overs. Det finnes mange andre områder der vi kan gi omsorg og omtanke.
Ønsker dere alle en god dag!
Husk også å kommenter så er dere med i trekningen om en humanitær liten gave. Et pakkekort på en middag til kirkens bymisjon. Delta og gi en middag til en som trenger det!
Dagens frustrasjon er altså litt om skifte fra gammel bloggplattform til ny. WordPress heter altså nyvinningen. Dette har ikke så mye å si for alle dere som leser innleggene mine, men er knotete for meg som blogger. Mye nytt å sette seg inn i som nevnt i mitt forrige innlegg.
Endring kan jo være frustrerende, men uten endring så går heller ikke verden fremover. Endringer er en måte å utforske nye ting på, justere, evaluere og ende opp med noe som er bedre enn det var før.
Ja det krever litt av oss. Det er litt som om man må kvitte seg med en del vaner man har lagt seg til, og slik sett så likner utvikling en livsstilsendring. Man må våge å endre noe for å bli bedre. Man må også være forberedt på hardt arbeid når man arbeider med endringer. Men hardt arbeid har sjelden skadet noen sies det.
Det er også sagt at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, sies det også. Så alle dere som i disse tider står i en endringsprosess, enten det er på bloggen, i livet, eller i forhold til jobb, så husk at endring kun er vanskelig hvis noen saboterer prosessen for deg.
Ønsker dere alle en god kveld. Og hvis dere ser noe rart her på bloggen fremover så gi meg en kommentar slik at jeg kan forsøke å få endringene til å gå så smooth som mulig.
I tillegg til dere andre bloggere som leser dette, jeg ønsker en hel masse tilbakemeldinger på gode tips for å komme oss igjennom denne spennende endringen. Sleng med deres beste tips og kommenter så vi kan hjelpe hverandre.
Sees i morgen tidlig når en NY LUKE i hverdagsaktiv sin julekalender åpnes.
Nytt av i dag er at blogg.no skifter plattform. Dette innebærer litt utfordringer i en periode for meg, men forhåpentligvis vil ikke dere som følger og leser bloggen bli påvirket i særlig grad.
Bloggen min vil publisere nye innlegg på løpende bånd uansett så det er bare å følge med!
Selv om det er mandag og vi er godt inn i julemåneden, vil stresset lett kunne dominere hverdagen vår. Og hvordan vi takler dette blir desto viktigere jo nærmere vi kommer jul, og jo mer stresset vi føler oss.
Det å ta et dypt drag innimellom og ikke henge seg opp i at alt MÅ være perfekt er viktig. Det å hele tiden søke etter det perfekte er en sikker oppskrift på stress og slit.
Hvorfor skal vi hele tiden søke etter perfeksjon? Ingenting i verden er mer perfekt enn øyeblikket, uansett. Så hvis øyeblikket uansett er perfekt nok, hvorfor i himmelens navn må vi likevel strekke oss lenger?
Ja det er mye som skal gjøres før jul. Men å legge stress til alle oppgavene er bare slitsomt. Det å evne å ta imot hjelp eller delegere oppgaver til flere kan være en god måte å fjerne det verste trykket.
Stress ned! Det er hastverk nok til alle, lyder et kjent sitat. Jeg ønsker å forandre dagene fra hastverk til en mer avslappet juletid. Julen kommer tidsnok likevel og det er ikke meningen at vi skal gå i kjelleren for å komme i havn med alt. Mahatma Ghandi sa engang at «Det fins viktigere ting i livet enn å øke farten».
Det er vel så sant som det er sagt.
Dagens oppgave blir litt utenom treningsfokus. Litt mer i gaten meditasjon.
Dagens luke inneholder oppgaven å sette seg ned, lage en god kopp te eller annet og bare tenke igjennom oppgaver som fint kan velges vekk opp mot jul. Ved å rydde litt mentalt så kan mye stress unngås, og ved å fordele litt oppgaver så blir belastningen mindre på alle. Stress ned ta dagen i dag som en refleksjon på hvordan man kan senke tempoet frem mot jul og bare flyte gjennom julemåneden. Julen kommer uansett. Man trenger ikke å slite seg i hjel i påvente av den.
Husk å kommentere Så er du med i trekningen om en humanitær gave til kirkens bymisjon hver lørdag frem mot jul og i hovedtrekningen selveste julaften.
Ja hva er det egentlig som fungerer? Det skrives side opp og side ned om hva som er den rette treningen. Men er det virkelig så enkelt at det finnes en treningsmetode som fungerer for alle?
Svaret er nok mer nyansert enn som så. Hvis det finnes EN metode som fungerer for alle hadde nok alle drevet med det. Trening er INDIVIDUELL.
Dette betyr at hvis kroppen din ikke er klar for den treningen som du skal utføre, så er det en ting. Men hvis hodet ditt ikke er med, så er det en helt annen historie. Det hjelper ikke å tvinge seg igjennom hard og tøff trening hvis alt du gjør er en pine og et mareritt. Da hjelper det IKKE at en PT eller hjelper bedyrer at det er «NO PAIN NO GAIN» som gjelder. Det hjelper ikke hvis hodet spyr av tanken og kroppen skriker etter nåde på grunn av bevegelsesbegrensninger eller smerter.
Husk at for å komme i gang med trening som virker er du HELT nødt til å få identifisert kroppen din sine ressurser og begrensninger i aktivitet. Før man får fagfolk til å legge et løp der hode og kropp fungerer sammen, vil treningen ofte bryte sammen etter en viss tid. Enten fordi du møter veggen eller fordi kroppen og hodet ikke samarbeider på en god måte.
Som ergoterapeut har jeg mange ganger blitt forbauset over hvor lite det tas hensyn til dette. Det er nok også en av grunnene til at det finnes så utrolig mange støttemedlemmer på de ulike treningssentrene.
Det å ha en nøye utarbeidet aktivitetsplan og tilrettelagt, tålmodig progresjon i planen, vil ofte være nødvendig for å kunne leve hele livet med ditt nye treningsregime.
Ergoterapeuter har spesiell kompetanse på å utarbeide slike aktivitetsplaner, samt identifisere pluss og minus med trening og bevegelse. Vi har spisskompetanse på å gradere aktivitet og på den måten gir det oss bred kompetanse på å utarbeide planer for en aktiv livsstil.
Så hvis man søker den perfekte treningen som virker, så MÅ man først ha planer klare. Det handler ikke så mye om hvilken muskelgruppe som skal få kjørt seg og hvor mange reps det er. Ei heller om hvor langt eller kort man løper. Det handler om litt mer enn det. Selvsagt er det viktig å vite noe om hvordan bevegelsesapparatet virker og hvordan trening påvirker alt fra muskler, skjelett og kondisjon, men det handler altså minst like mye å få en plan som fungerer for hvert enkelt individ.
Selv løper jeg. Det gir meg mest for pengene. Det er ikke dermed sagt at det fungerer for alle. Hva fungerer for deg?
Har du noen tanker om dette, så legg gjerne igjen en kommentar.
Dagens advents og juleoppgave er i dag vask av baderom og trapper. Finn frem skrubb og golvklut. Ned på alle fire og jobb med begge armene til alt skinner! Bruk minst en halv time på denne aktiviteten.
En glimrende hverdagsaktivtet og trening med mening.
Dagens ord er #antimobbing
Det å være vennlig koster ingenting. Det å bry seg om at andre har det bra koster heller ikke noe. Husk på det at de mennesker du møter på din vei også trenger godhet. De trenger å føle seg inkluderte i gjengen, familien eller i samfunnet generelt.
Ta avstand fra #mobbing både i virkeligheten og på nett. Gjør en innsats for #anstendighet så vil du også få det bedre.
Vær også med på hverdagsaktiv sin julekalender her. Kommenter på bloggen så er du med i trekningen om en pakkelapp fra kirkens bymisjon. Gi en middag til en som trenger det gjennom å vinne her på bloggen. På den måten er du med å gjøre noen andre også glad.
Tenk dere å sitte i kø på vei til, ja et eller annet. Julemusikk på radioen godt humør og et smil om munnen. Alt kjennes ut som en fryd og glede i hjertet.
Vel da kan du være sikker på at når du titter i speilet bakover så ser du rett inn i ansiktet på en grønn grinch. En grinete og sur landeveiens konge. Limt så tett inn i bakre støtfanger på deg at du nærmest kan lukte stanken av aftershaven hans. Og i det du tror det begynner å snø rundt deg så oppdager du at det er sinne og aggresjon som treffer bilen din som hagl fra himmelen. Eller fra dypet av et annet sted er vel mer riktig.
Og i det du slipper ut av køen så kan du banne på at det illsinte vesenet bak deg foretar en hissig og farlig forbikjøring etterfulgt av intens tuting og et desperat behov for å vise deg fingeren sin. Litt nervøst kikker du ned på ditt eget speedometer og konstaterer at du ligger en eller to kilometer over det som er fartsgrensen. Og det etter å ha tatt høyde for feilmarginen som ofte er på et speedometer. Man rister litt på hodet og forsøker å unnskylde sinnataggen med at han sikkert har en dårlig dag.
Vel fremme i butikken så stanser du for å handle middag med deg hjem. Man tutler litt sliten rundt og forsøker å finne på noe fornuftig til middag. Da brøyter det seg frem mennesker som trenger seg hurtig forbi deg, dulter borti deg og skjærer en uhøflig grimase mot deg. Nærmest som en grinete skadeskutt sabeltanntiger full i PMS snerrer de mot deg. «Flytt deg». Hva pokker er det med folk tenker man og fortsetter til kassen. Der treffer man selvsagt på kø. Her er det bare å smøre seg med tålmodighet tenker man. Da hører man selvsagt brølet fra en sur og grinete gubbe i pluss femtiårsalderen, «se til hinmannen å få flere folk i kassen da!»
Folk snur seg og ser på denne litt rosa sintemannen som skriker og man får umiddelbart sympati med kassadamen som ser meget ubekvem ut.
Hva feiler det folk? Man tenker likevel det samme, nemlig at det kan jo være at livets harde skole klasket dem i bakhodet såpass mange ganger at de faktisk har tatt permanent skade av det. Hva gjorde deg til en Grinch liksom?
Vel uansett grunn. Er det gode grunner til å være uhøflige og stygg med sine omgivelser? Hva har vi gjort DEG? Uansett hva slags grunner DU har til å være misfornøyd og sur, MÅ du da la dine egne ting gå ut over andre? Hvorfor gjøre seg SÅ LITEN at folk rundt deg må betale for DINE aggressive vibber? Hva får du ut av det?
Og spesielt nå i julestria. Nå skal vi liksom være mer god mot andre enn resten av året. Men nei. Over alt hvor jeg går og befinner meg, så treffer jeg på disse både unge og gamle, sure og fæle grinebiterne. Enten det er i kø, på veien, eller i handlesenteret. Enten det er på butikken eller det er i andre sammenhenger. Og det triste her er at det synes for meg som om det er verre jo nærmere jul man kommer. Egoismen som fremvises er helt uten sidestykke av og til. Hva er det som skjer? Er vi blitt så inn i hampen grinete og sure med et ego selv Keiser Nero hadde misunt oss? Er vi blitt så ufyselige mot andre? Og det store spørsmålet er da om hvor og når skjedde dette?
Ikke vet jeg, men jeg har da mine tanker om det. Kanskje det alltid har vært slik. Kanskje har det blitt slik de siste årene. Kanskje har verdens rikeste land fått en gruppe innbyggere der egoismen står sterkt? Eller misunnelsen? Eller kan hende at vi nå begynner å føle oss såpass gammel og utenfor at bitterhet og slikt er i ferd med å erstatte godhet, omsorg og empati? Hva skjedde med at femti er de nye tretti, liksom?
Det er noe som heter at man får det man betaler for. Vel noen ganger er det fælt å være vitne til hvor smålige vi kan være. Her om dagen sto jeg i kassen på en butikk. En grinete, sur og kranglete gubbe i femti pluss sto og kranglet med kassadamen. Han hadde blitt trukket feil på en vare. Varen det gjaldt hadde blitt tre, fire kroner dyrere. Og han skjelte ut den stakkars jenten i kassen, FOR TRE KRONER! Igjen må man spørre? Hva feiler det folk? Vel, en annen mann i pluss 50 årsalderen ba ham høflig om å bli ferdig. Hvis blikk kunne drepe. Uansett så var den sure fyren mindre av vekst enn han som gav beskjed så han valgte å snu å gå. Men hva gir du meg? Takk til den som sa ifra. Og på en høflig måte. Se, det går faktisk an.
Og alle de negative kommentarene når de ser på at andre får til ting bedre enn dem selv. Som å trene og løpe. Ikke før har du overvunnet angsten for at andre skal legge merke til deg der du etter legens ordre har begynt å jogge, så kan du være sikker på at det er noen som blir sinte for det også. Trist synes jeg.
Og som om det ikke var nok. Når jeg nå sitter og skriver på dette innlegget, så tar jeg en rask tur i den lokale butikken i en liten pause. Akk, du skjebnens ironi. Hva skjer?
Inn over terskelen kommer en person med en ørliten hund i armen. Rett etter henne skrider keiser Nero i frem egen person. Han tar selvsagt sitt selvpålagte samfunnsansvar umiddelbart på høyeste alvor. Ved å banne og skjelle ut personen som var så syndig å ta med seg neste generasjon spanskesyke inn i butikken. Men han fikk da formidlet dette viktige budskapet til alle som var rundt dem. Formidlet med sinne og store bokstaver som ikke hører hjemme i offentligheten.
Og det «fine» oppi dette var at han hadde med seg sitt barn eller var det kanskje barnebarn i 8 -10 års alderen bare for å sikre at neste generasjon får oppdragelse innen feltet samfunnspoliti.
Nå tar ikke jeg stilling til hvem som har rett eller galt i dagens innlegg. Det er heller ikke poenget. Poenget er at folk oppfører seg som dette. Skyt først og spør etterpå liksom. Hva skjedde med dialog og vennlig rettledning? Hva skjedde med å slutte å bry seg om bagateller? Eller, man kan gjerne bry seg og være opptatt av ulike kjepphester, det er ikke det jeg mener. Men må man trakassere folk i prosessen? Må man skjelle og smelle for å få frem poenget sitt? Hvor faen ble vennligheten av? Anstendigheten og folkeskikken? Hvor ble smilet og hjelpende hender av? Hvor ble godheten i menneskene av?
Er vi blitt så infernalsk selvopptatte eller mangler vi bare totalt gangsyn i forsøket på å få en stemme i verden, at alt teller? Må vi høvle over våre medmennesker kun for å fremme oss selv og da helst på den negative måten? Er det slik at vi tenker eller tror at hvis vi oppfører oss som idioter så blir vi mer hørt og lagt merke til enn hvis vi smiler? Og hvem er så interessert i å betale prisen som årets mest ufyselige Grinch for å bli lagt merke til på en slik måte?
Nei folkens. Jeg skal i alle fall fortsette å være så vennlig som mulig. Jeg har ikke noe behov for å skjelle ut andre. Jeg er overhodet ikke prektigheten selv, men vanlig folkeskikk ser jeg på som en av de viktigste verdiene i samfunnet. Og spesielt slik det er i dag. Fortsatt kan du se meg på senteret med et smil rundt munnen. Jeg smiler faktisk til andre mennesker fordi det gjør noe med oss. Jeg velger å gi et smil til alle jeg møter fordi jeg får så mange smil tilbake. Det koster så utrolig lite og det gir tilbake så utrolig mye synes jeg.
Mitt ønske for denne julen spesielt og for fremtiden generelt, er at folk faktisk begynte å smile til hverandre. Holde døren for andre. Være en som gjerne hjelper andre. Være en som bryr seg om andre. Være en som ikke dømmer andre.
Holde avstand til bilene foran meg og samtidig smile i skjegget når «sinkene» kjøre hver til sitt. Jeg har ikke noe behov for å vise folk fingrene mine i tide og utide. Jeg har heller ikke noe behov for å skrike til mine omgivelser i raseri. Smil til verden og verden smiler til deg, heter det seg. Hvis du har et behov for å skrike om dette ut fra egen bitterhet eller personlig sinne mot verden rundt deg så vær så snill, hold det for deg selv. Selv Grinchen har noe fint og godt inne i seg selv. Har du mistet det så er det fullt mulig å hente det frem igjen. Med litt tolmodighet og god vilje er det utrolig hva som kan skje. Kanskje litt julemagi kan være med å få frem smilene igjen rundt oss. Ikke henge oss opp i alle feilene som ma ikke kan gjøre noe med. Ikke hyle og skrike sitt sinne til alle rundt deg. Det skaper bare uhygge. Vær stille om du har behov for å skrike.
Som den Amerikanske forfatteren Maurice Switzer sa det så treffende,
«Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil»
God juletid til alle. Absolutt alle. Vær raus og vennlig så blir verden et litt bedre sted
Denne bloggen er et must for alle som trenger å vite mer om da spesielt #fibromyalgi eller tema knyttet til dette. Bloggen er svært velskrevet og nøyaktig og har mye å gi både faglig og som motivasjon. ANBEFALES!
Følg også med på innleggene hennes på facebook. “mallemey”
Så kom igjen folkens! Vær med på en liten og verdifull julekalender frem mot jul her hos hverdagsaktiv. Julaften trekkes en ekstra gevinst blant alle dem som har kommentert i Desember.
