I det siste har det vært noen innlegg og kommentarer rundt hysteriet med årets julekalender. Blant annet har #tv2 hatt innslag om dette.
Skal det være enkelt eller overdådig? Skal det være humanitært eller bare overflod egoistisk? Jeg selv er tilhenger av det enkle eller humanitære.
Eller egentlig også det alternative. Mitt bidrag til årets julekalender er i år en aktivitetskalender. Fullstendig blottet for fiksfakserier og utpreget luksus. Med en ny treningsøvelse daglig vil i alle fall kroppen og helsen din ivaretas. Lag øvelser som hele familien kan være med på og i tillegg lag noe koselig som man kan gjøre som etteraktivitet.
For å ta et eksempel. 1 Desember kan man åpne luken og finne 20 burpees og bålbrenning i hagen med noe godt i koppen. Enkelt, sunt og ikke minst billig. Hos oss husker vi fortsatt den vinteren vi åpnet en luke som inneholdt pølsemiddag på bål i minus 16 grader. Minner for livet.
Det behøver ikke være de helt store og avanserte øvelsene og aktivitetene. Heller så enkelt som mulig og gjerne med innslag av humanitær art. Ring noen du ikke har ringt til på lenge eller gi et smil til alle du møter den dagen.
Hos oss dropper vi glatt dyre og avanserte gaver. Rett og slett fordi opplevelser gir et mer verdifullt og varig minne enn leker og ting som man kaster i lekekassen etter to gangers bruk.
Så folkens, vær kreativ og finn på deres egne aktiviteter eller følg med på bloggen her der jeg HVER ENESTE DAG frem til jul presenterer en ny luke i hverdagsaktiv sin JULEKALENDER!
Vær med på HVERDAGSAKTIV sin aktivitetskalender og åpne en ny luke hver dag i Desember! Og kanskje blir det også noen givaways! Følg med!
Et lite innlegg på denne fine Søndagen. Hverdagsaktiv.blogg.no holder som dere vet, regelmessig gratis gruppesamlinger på #sotra. Primært løper vi på baner på #ågotnes og i #sund.
I dag var intet unntak. Jeg løp som vanlig i en hel klokketime i sammen med andre deltakere. Superbra mosjonsløping!
Det var iskaldt, eller i alle fall minus to til tre grader. Alle løper i det marsjtempoet som passer for den enkelte. Felles er at vi beveger oss i en hel klokketime. Kjempegøy å ha en slik avtale som folk kan melde seg på. Viktig å ha noe å gå til sammen med andre som deler gleden over å løpe, eller bare har lyst til å lære å bli glad i løping.
Banen i dag var dekket av frost og det så virkelig glatt ut. Det var det ikke. Vi løp i vei og det var en herlig bane. Med frisk luft i lungene og drøye 7 kilometer senere kjennes mestring og glede godt i kropp og sjel. #anbefales.
Man kjenner det egentlig før man står opp om morgenen. I det øyeblikket man åpner øynene og forsøker å orientere seg i rommet. Døsig og smått forvirret ligger man der og kjenner på at kroppen langsomt begynner å livne til.
Hodet og kroppen kjennes et lite øyeblikk fraskilt. Litt som to ulike deler som hver for seg forsøker å løpe i ulik retning. Kroppen vil bare strekke seg litt å fortsette i liggende, mens hodet vil opp og komme seg i gang med dagen. Eller er det det faktum at fornuften forteller oss at vi må opp og på jobb?
Uansett så vet vi allerede da om dette blir en litt tyngre dag enn vanlig. Det å stå opp blir tungt og motivasjonen har enda ikke våknet. Med stiv rygg og bly i bena velter man seg ut av sengen. Selv banner jeg stille inni meg da jeg har lest en plass at banning demper smerte. Det hjelper føler jeg. Kan hende det er en illusjon, men hvis det virker så bryr jeg meg mindre om evidens.
Dette blir altså en tung dag tenker man og tvinger kroppen i gang. Tar en dusj og kommer seg på jobb. Selvsagt så ligger det hastesaker å venter og gangsperren fra mandagens impulstrening er merkbar og vond. Et dypt og tungt sukk siger ut munnen fra et sted dypt inne i lungene.
Skulle gitt en hundrings for å komme hjem og dykke inn i sofaputer, varme på peisen og kanskje til og med en god film. Dagen i dag skulle vært den internasjonale #sofagris dagen. Hadde ikke vært ueffent det. Finnes jo uansett så mange ulike rare dager, så en fra eller til kan jo ikke spille så mye rolle?
Å slik går dagen. På autopilot frem til det er på tide å reise hjem.
På vei hjem i bilen føler man seg enda mer susete og forvirret. Ikke slik at man burde latt være å kjøre, men mer slik at man føler seg relativt tom. Energiløs. Bare gleder seg til å komme hjem å slappe av. Noen dager bare er slik , tenker man.
Vel hjemme. Man spiser middag og tar gjerne sikte på sofaen. Man fortjener det, ikke sant? Selvsagt gjør man det. Slik går ettermiddagen og gjerne deler av kvelden. Drittdag. Det var jo så mye annet man burde gjøre eller hadde hatt lyst til. For min del var det små oppgaver i huset og en lengre løpetur. For andre er det noe annet.
Så. Klokken blir plutselig såpass mye at det er på tide å legge seg. Igjen. Drittdag. Så bortkastet. Meningsløst. Det sier hodet. Og hodet er jo det som styrer kroppen. En negativ følelse overstyrer det som har vært positivt. Fordi hodet velger å fokusere på det du IKKE har klart og IKKE det du HAR KLART.
Men hva har du egentlig gjort? Hva har du egentlig klart?
Du sto opp. Dette er lett aktivitet.
Du dusjet og kom deg på jobb. Dette er lett til moderat aktivitet.
Du utførte oppgaver. Dette er kognitiv trening.
Kanskje du lærte noe nytt. Dette er utdanning av mange hundre tusen nye synapser i hjernen.
Du sto oppreist flere ganger. Dette er lett aktivitet.
Du tok trappene. Dette er lett til moderat aktivitet.
Du løp til bussen. Lett til moderat aktivitet.
Ser du? Du har alt i alt gjort mye i dag som har vært verdifullt. Du har beveget kroppen og fått oppgaver unnagjort.
Så hvorfor pokker har du da valgt å disse deg selv? Hvorfor lar du hjernen få sette fokus på negative bølger i stedet for å kose seg med positivitet?
Hva er poenget med å få dårlig samvittighet eller øke stressnivået for det du ikke fikk tid til, lyst til eller orket? Det er ikke de få gangene med tunge dager som utgjør noe problem, men alle de gangene du faktisk gjør noe. Noe som helst.
Det MÅ ikke være et mål om å klatre til topps på Galdhøpiggen hver dag for at man skal kjenne seg viktig eller god nok. Bare det å tenke positivt er din egen Galdhøpigg. Husk det neste gang du slår opp øynene og føler deg blytung.
Motivasjonen denne helgen har variert, men jeg har likevel endt opp med å bruke mine egne teknikker for mer motivasjon og kommet i havn nå med en halvmaraton på to dager. Motivasjon er ikke noe en har, det er noe en tar!
Lørdag løp jeg på asfalt og endte opp med en drøy mil der motbakker var svært drøye. Kupert terreng er noe jeg bare digger og motbakker er snop! Tungt som bare det, men det gir en royal flush i hodet mitt. Digg!
Søndag hadde jeg gratisarrangementet mitt løpesøndag med hverdagsaktiv.blogg.no
Arrangementet har nå gått fire søndager og er noe jeg kommer til å fortsette med. Det å løpe sammen med andre er virkelig mye mer motiverende enn å løpe alene. Så hvis du er på #sotra eller #bergen så meld deg gjerne på.
I dag fikk jeg da også kjørt meg. Jeg løp alene i dag og la opp til en drøy mil. Jeg lå meg i pulssone 4 og lå jevnt der de første ti rundene. Så økte jeg farten til sone fem de neste ti rundene før jeg roet ned litt de fire neste rundene. Den 25 runden gav jeg alt og økte til maks. Tungt som bare det, men for en DEILIG FØLELSE når jeg krysset mållinjen.
Det er ikke noe hemmelighet at jeg elsker å løpe. Jeg er imidlertid ingen hurtigløper og trives best uten verken press om tid eller antall meter. Jeg løper fordi jeg blir glad. Og jeg løper fordi kroppen liker det. Vil jeg gi meg etter en mil så gjør jeg det. Vil jeg gi meg etter 100 meter så gjør jeg det. Det viktigste for meg er gleden og lykkefølelsen i det å løpe, regulere fart, føle på mestring og kjenne på endorfiner.
Jeg selv var der at “du kommer ALDRI til å få se meg løpende langs veien” vel jeg hadde baller nok til å innrømme at det var feil og krefter nok til å trosse smertene som de første ukene gav. Så lenge det ikke er medisinske grunner til det motsatte så anbefaler jeg alle å lære seg å løpe. Dette er en av de beste aktivitetene for forbrenning da den aktiverer alle musklene i kroppen. Den er også med på å styrke kjernemuskulatur og rygg, noe som har gjort underverker for min opererte og ødelagte korsrygg. Men det må læres å løpe på en slik måte at det minimerer risikoen for skade. Dette har hjulpet meg SVÆRT MYE.
Alt i alt en meget aktiv helg. Ønsker dere alle en nydelig og aktiv uke!
I dag kjente jeg godt på at arbeidsuken har tatt på. Når jeg kom hjem i dag var jeg dødssliten og lei. Umotivert, uinspirert, sliten i hodet og med smått dårlig samvittighet for lite løping og det faktum at jeg denne uken har knafset i meg en haug med sjokolade.
Jeg lå på sofaen etter jobb og funderte over livets beinharde realitet og manglende motivasjon. Helsikes dørstokk og helsikes kneiker som må forseres. Jeg vet jo at jeg alltid får overskudd og glede av å løpe mine faste 10 kilometer, men denne dagen var, vel, ekkelt vanskelig. I alle fall med tanke på motivasjon.
Jeg kastet et raskt blikk bort på løpemøllen. Jækla irriterende monster som sto der å lo hånlig av meg.
Irritert tenkte jeg raskt at det er da for pokker jeg som bestemmer om jeg skal løpe eller gi blaffen. Raskt bestemte jeg meg enda kroppen og hodet skrek om nåde. Jeg hoppet i treningsklær og satte løpemøllen i gang.
VONDT! SLITSOMT! VIL IKKE!
Alt protesterte. Men som den mann jeg er, overbeviste jeg hodet om å guffe på i en time. Ikke mer, ikke mindre. Farten skulle ligge på 9 kilometer i timen og økes suksessivt underveis. De siste 2 minuttene skulle farten ligge på minst 12,1 kilometer i timen og incline på 2 grader. Jeg overbeviste hodet om at dette var nødvendig og gikk inn i krigsmodus. Jeg bet tennene sammen og guffet på.
Etter 19 minutter slo automatikken inn og løperusen overtok, feide all motstand til side og humøret steg. Jeg trykket på knappene og økte farten. Nydelig. Å så utrolig deilig å kjenne på endorfiner som fosset rundt i hodet. Motivasjonen var på topp og jeg vurderte et lite øyeblikk å øke til halvmaraton. Det ble med vurderingen.
Etter en times løping hadde jeg fulgt planen til punkt og prikke. Tempoet var høyt og jeg var litt andpusten. Innafor. Jeg lå på rundt 80 prosent av makspuls og svetten rant av meg. Jeg følte meg litt som supermann. Fordi det er nettopp det trening gjør med en. Den øker selvtillit og selvfølelse.
Så nå er jeg da altså ferdig dusjet og tilbake i sofaen. Men denne gangen med en HELT ANNEN FØLELSE. Følelsen av mestring og med rundt 800 kcal forbrent. Der fikk sjokoladen som fortjent! Hodet er lett og kroppen føles sterk. Klar for ny dag i morgen. Nå er det natta!
Mange trener for å få store muskler og en slank “idealkropp”. Hvis det er det som er fokuset ditt når du trener tenker jeg at du en gang kommer til å tape kampen om motivasjon og tape treningsglede.
Ikke misforstå meg, men det er greit å vite at du faktisk er unik UANSETT hvordan du er formet. Hvis du ikke er fornøyd med deg selv så er det vel egentlig mer samfunnets selvoppnevnte “krav”til hvordan man bør være? Enn det som det egentlig burde vært, nemlig at vi alle betyr noe. At vi alle er forskjellige, at vi alle heldigvis er unike i vår egenskap i å være ulik alle andre.
Poenget mitt er at hvis vår eneste motivasjon til å trene handler om samfunnets eller omgivelsenes krav til hvordan vi bør se ut, ja så vil man aldri oppnå det.
Som fotograf så vet jeg utmerket godt hvordan lys, airbrushing og poseringsteknikk er med å “forvrenge” den virkeligheten som egentlig er. Et slikt forvrengt bilde kan skape mange triste oppfatninger hos mennesker som ikke er klar over dette.
Så derfor, trener du for å få bedre utseende bør du først og fremst være klar på at det burde være unødvendig. Unødvendig fordi DU BETYR MER ENN Å LA ANDRE BESTEMME hva som er pent eller ikke. Du er unik. Du betyr mer for deg selv og dine nære akkurat slik du er.
Treningsfokus burde være helt motsatt. Man burde finne treningsmetoder som gjorde at treningen ble tilpasset den enkelte ut i fra et helseperspektiv. På denne måten hadde man også på sikt fått fjernet det useriøse og livsfarlige kroppsfokuset som potensielt kan skape sykdom hos mange.
Å trene samt spise riktig vil uansett gi deg en sterkere kropp, og bedre helse både innenfor og utenfor. Men det er viktig å få et riktig kosthold og en riktig treningsform basert på DINE EGNE forutsetninger.
På den måten kan man finne helt nye gleder ved trening. På den måten kan trening bli daglig moro og da vil også det bli lettere å motivere seg til øktene. På den måten vil kroppen din endres på en SIKKER og fornuftig måte i takt med endringer som skjer med vaner og uvaner. På den måten vil trening være tilpasset helsen din og ikke usannsynlige krav og forventninger fra omverden.
Man bør ikke trene for perfeksjon, da perfeksjon overhodet ikke er sunt for de fleste. Toppidrettsutøvere lever da også på grensen til det usunne i sin tilnærming til toppen. For oss vanlige mosjonister og oss som elsker trening, vil det være uheldig å forsøke å gjøre ting tilnærmet lik det dem gjør.
Det betyr ikke at vi ikke kan ha et daglig og sunt treningsopplegg sammen med et helt normalt tilpasset og sunt kosthold. Et kosthold som også tillater oss å nyte god mat og en og annen sjokolade i ny og ne. Det er fullt mulig å oppnå god helse og et sunt treningsliv uten å ta ting til det ekstreme.
Forebyggende tiltak mot egen helse er et mer varig tiltak, og et langt mer fornuftig et.
Tren fordi det er moro. Tren for å bedre helsen din og kondisjonen. Ikke tren for andres skyld. Tren for din egen velvære. På den måten vil du ha et langt bedre fokus og trening som varer livet ut og gir deg en kropp som er i stand til å takle sykdom og motstand. Tren for god mental helse. Ikke la treningen ta overhånd og la din mentale tilstand lide av et usunt treningsfokus.
Ikke alle trener for å gå ned i vekt og oppnå det såkalt “perfekte. Vi trener for å holde lunger, muskulatur, indre organer og mental helse i orden. Ikke for å bli noe vi ikke er. Mitt ønske er at alle en dag er mer opptatt av egen helse enn at vi skal trene oss til sykdom og nedbryting av kropp og sinn.
I tillegg er det også farsdag. Med andre ord var det duket for en perfekt søndag. Allerede før jeg reiste ut i Sund, fikk jeg en særlig god morgen av min kone, med presang. Ny løpevest med refleks var jo midt i blinken! Hun vet jammen hva jeg liker. Løpeutstyr er en SIKKER VINNER.
Arrangementet løpesøndag med hverdagsaktiv.blogg.no er et gratis tilbud der jeg samler flest mulig til felles løping på bane eller egnede løpeturer i det som snart blir #nyeøygarden kommune. Løpetrening og løpeglede i felleskap der jeg gir motivasjon og tips til å løpe i en time. Alle som vil være med uansett form er velkommen.
Denne søndagen var vi samlet på bane i Sund kommune. Været var flott og temperaturen perfekt. Over ti grader i luften er perfekt løpetemperatur.
Som alltid var det MYE mestring i det å delta og løpe og vi havnet på flere kilometer mer enn det vi tenkte selv. Nydelig gjennomført og flotte mennesker i felles #trening.
Vel gjennomført og hjemme igjen ble jeg møtt med nok en gave. Denne gangen fra mine to gutter som da gav meg ny t skjorte, veltekopp og diplom for verdens beste far. SMELT!
Som nevnt så er løping min store lidenskap. Da er det greit å samle flere i det som for meg er hele hensikten med hverdagsaktiv som konsept og som grunnlag for å få flere i aktivitet. Folkehelse er noe jeg brenner for og det er viktig for meg å ha et tilbud som dette som er gratis og med glede og felleskap som utgangspunkt.
Hverdagsaktiv har også bloggen som er det fundamentet kunnskap og erfaringer kommer til utrykk. Som blogger får jeg anledning til å ha et eget sted der tips, råd og kunnskapsformidling kan uttrykkes. Dette hjelper meg i formidlingen av viktige budskap. Det hjelper også meg selv i det å ha en plass der egne meninger og tanker kan plasseres og systematiseres.
Hverdagsaktiv gir meg også muligheten nå til å tilby egne timer med veiledning og personlig trening til svært gunstige priser.
Også foredrag er snart tilgjengelig. Foredrag er tilpasset aktiv hverdag, livserfaringer og endringsmuligheter. Det ligger utrolig mange muligheter for den enkelte i det å bli bevisst våre egne ressurser og hvordan vi faktisk kan overvinne inaktivitet og frem elske en ny og aktiv hverdag.
Så hvis du lurer på mer om personlig treningstime, personlig motivasjonssamtaler eller begge deler, så ta gjerne kontakt. På [email protected]
Også hvis du ønsker info om foredragspakker så ta gjerne kontakt.
I alt en SÆRDELES PERFEKT DAG FOR MEG, i dag der farsdag, kjærlighet og pur løpeglede var i fokus. Ønsker dere alle en strålende fin Søndag.
God kveld alle sammen! Dagens tanker om hverdagsaktivitet handler om hvordan vi hele tiden forsøker å gjøre ting enklere for oss. Dag ut og dag inn havner vi i ulike situasjoner som vi forsøker å få gjort så raskt og enkelt som mulig. Det er jo egentlig ikke så rart når man tenker på at det sannelig er nok av store ting i livet som krever tid, rom og plass til å få hjulene til å rulle. Skulle vi da bruke tiden vår på unyttige ting i hverdagen der vi kunne spart tid? Tid som vi til alt overmål kan bruke mer fornuftig og til helt nødvendige ting?
Det er jo bare til å se på sin egen dag. Hver eneste ting vi gjør i dag av hverdagsaktivitet er fylt med hjelpemidler. Hjelpemidler som skal gjøre hverdagen lettere og for at vi skal spare tid. Men hva bruker vi vår nyvunne tid på? Jo studier viser at svært mange bruker ekstra tid til å slappe av, trene mer, selvrealisering eller andre ting som er kjekt å gjøre.
Så la meg summere litt opp. Vi forsøker altså å få oppgaver som gjør oss svett og andpusten og som får oss til å bevege oss mer til å forsvinne. Fordi vi heller vil bruke tiden på et kostbart treningsenter? Vi kjøper oss mange nye dingser som skal gjøre at vi beveger oss mindre i hverdagen, fordi vi skal ha tid til å trene? Og hva skjer med hjelpemidlene vi bruker? Selvsagt er jo det litt forskjellig, men for min egen del så kjører jeg et antall av dem på dynga sånn omtrent hvert annet år. Så må jeg kjøpe nye dingser som reduserer bevegelse og arbeid. Men det er jo bra da at jeg får tid til å drive styrketrening på senteret med enda mer avansert utstyr.
Jeg vet ikke hva en løpemølle koster, men jeg antar at den ikke er billig. Så denne bruker jeg med stor lyst. Jeg kan løpe i oppoverbakker, i bortoverbakker, jeg kan gå. Alt mulig nesten. Et superapparat. Jeg tenker jo på det der jeg løper hjem etter trening. Bortoverbakker, oppoverbakker, nedover og flatmark. Innimellom går jeg også.
Musikk på øret har jeg også når jeg trener på senteret. Der er det ingen som snakker med meg heller. Der har alle nok med sitt. Jeg smilte til en dude der engang, men han sendte meg bare et litt sånn rart blikk. Tro om det egentlig var litt over streken å smile til folk på en slik plass? Jeg er jo relativt ny her så det er ikke så rart kanskje. Guttungen fortalte meg etterpå at det IKKE var innafor å ta kontakt med andre da de hadde mer enn nok med seg selv og ikke ville ønsket at en litt sånn rar og irriterende dude prøvde å innlede til samtale.
Ja, så nå sitter jeg der og pumper på en frivekt, mens jeg tenker på hva vi skal ha til middag. Og selvsagt priser meg lykkelig for at butikken har parkeringsplass helt inntil inngangspartiet og store gode handlevogner slik at jeg skal slippe å bære noe. Akk, en lettelse siden vektene her på senteret faktisk har gjort meg sliten i armene. Tviler på at jeg kommer meg ut i helgen for å flytte stein på tomten. Er jo helt utslitt av all denne treningen. Jeg sender en liten takk til frivektsprodusenten som har ergonomisk utformet vekten slik at jeg ikke får blemmer på kontorfingrene mine. Det hadde vært ille for min kone som da hadde måttet vaske huset alene.
Så på mine gå og løpeturer ute i fri luft har jeg sjelden på meg musikk på øret. Mest fordi det er greit å høre vinden, fuglene og biler som kommer fra alle kanter og i relativt høy fart her ute på landet. Her hører jeg dem komme på lang vei, siden de har demontert eksosanlegget og suset fra revehalene i hekkspoileren og stanken fra wunderbaumen når deg lenge før dem treffer deg. Men mest fordi det er greit å stanse opp å prate med naboer og kjente og ukjente hvis det faller seg slik. En verdi jeg i alle fall setter pris på.
I hverdagen er vi altså mer enn villige til å gjøre ting så enkelt som mulig for oss selv. Og det er jo fint det, hadde det ikke bare fratatt oss så utrolig mye som vi trenger i livet. Menneskekroppen er laget for å være i bevegelse. Alle burde vi ha en alvorsprat med oss selv av og til der vi gikk igjennom aktivitetene våre og gjorde kanskje ting litt tyngre enn det vi trenger? Av og til? Ved å to ganger i uken skrubbe badet for hånd så får man mer variert trening enn en frivektsøvelse. Ved å bøye seg å ta på seg sko, knytte dem og igjen motsatt når man tar dem av seg, ja så får man nødvendig smurning av ledd, finmotorikk, koordinasjon, balanse og mye mer enn hvis man bare tråkker inn i crocksene fordi man skal slippe å bevege seg.
Og alt er gjort før du faktisk får på deg treningsklærne.
Hjelpemidler er en fin ting. Det kan jo selvsagt jeg som ergoterapeut være enig i. Kompenserende tiltak kaller vi det på fint. Vi skal altså kompensere for noe som ikke lenger er mulig. Men er det også blitt litt slik at vi skal kompensere for det vi ikke liker også? Og skal vi ikke like å være mer i bevegelse så er det selvsagt et valg vi tar. Men hva med å tenke på dette litt annerledes? Hva med å tenke litt på at vi bør kompensere for de tingene vi aldri mer klarer? De tingene kroppen har sagt for evig og alltid nei til? No can do! Liksom. Eller er det slik at vi heller vil kunne la kroppen få lov til å miste funksjoner fordi vi overkompenserer med hjelpemidler eller kanskje også sørger for å kompensere for ting som man absolutt ikke burde kompensere for? En liten tanke rundt det fra meg her altså. Og et aldri så lite hjertesukk. Dette er det vi kaller for hjelpefeller.
Bevares, jeg selv er et luksusdyr. Jeg simpelthen elsker livets goder. Spa, familieliv, tid til refleksjon, kunst og en bil som virker. Jeg kunne godt ha tenkt meg mer enn dette også. Men jeg tror likevel ikke at jeg hadde ofret helsen min over det å kunne passe på at kroppen og mine mentale funksjoner fikk den treningen som den trengte. Og la det være helt klart. Forskning viser tydelig at det å trene hjernen, sansene og kroppen samtidig i oppgaver, helt klart er bedre enn å trene repeterende mønstre med musikk dundrende inn i hodet som fjerner en av våre viktigste kombinasjoner av sanseapparatet. Nemlig å høre det som skjer, la synet følge det opp, for så å la kroppen reagere på det stimuli som er.
Neste gang jeg selv skal vaske huset skal jeg ta det med vekter på armene. Bare for å gjøre oppgaven så tung som mulig. Jeg skal bøye meg ned å krabbe på alle fire slik at kjernemuskulatur blir påvirket i riktig retning. Jeg skal ut i hagen og flytte et tonn med stein. Å sørge for at jeg kaster dem fra høyre til venstre med stram rumpe og stabile magemuskler. Så snu meg regelmessig slik at de skrå magemusklene på hver side får sitt. Jeg skal neste gang finne ti ulike måter å klatre i trappen på. Mens jeg vasker den for hånd. Jeg har allerede begynt å sette et og et fat opp i skapene etter oppvasken. Mye gratis bevegelse.
Så når jeg har tid skal jeg fortsatt nyte mine løpeturer og mine turer på treningssenteret. Fordi jeg vil ha det i tillegg til det andre. Men det er meg. Hva den enkelte velger å gjøre er jo opp til, ja den enkelte. Bare noen små tanker fra meg om hvordan vi velger vekk oppgaver som gir oss trening ved å erstatte det med, ja, med hva? Et enklere liv?
Hei alle sammen! Mange kjenner etterhvert til hva hverdagsaktiv står for.
Fokus på aktiv hverdag, inaktivitet og motivasjon. Men visste dere at jeg også har fokus på personlig treningshjelp, veiledning og endring? Gjennom min egen reise fra utrent kondisvrak til en person som har kvittet meg meg røyk, alkohol, og som har kvittet meg med ryggproblemer og generelt en veldig inaktiv hverdag, til godt trent og med nyvunnet helse.
Gjennom lang erfaringsbasert kompetanse sammen med bred formell helsefaglig kompetanse har jeg gode forutsetninger for å gi gode verdifulle råd. Visste dere at det er fullt mulig å kontakte meg for gode råd og hjelp til endring av livsstil?
Hverdagsaktiv vil fortsette å holde gratis treningssamlinger ute med fokus på løping. Tilbudene vil foregå på bane og er tilpasset alle. I tillegg er det fullt mulig å få ekstra hjelp gjennom personlig veiledning. På bloggen vil jeg fortsette å pøse ut masse råd og tips for å øke motivasjon og glede. Så følg med på bloggen, lik og del villig vekk!
Jeg ønsker å takke hver enkelt av dere for delinger, tilbakemeldinger og likes på bloggen. Dere inspirerer meg til å fortsette med å dele tanker og erfaringer her på bloggen. Takk!
Følg meg gjerne på Facebook gruppen hverdagsaktiv eller hverdagsaktiv på Instagram.
Jeg er for tiden inne i en løpestim. En god følelse av mestring for hvert eneste steg som flys over asfalt eller banedekke. Søndag ble det som nevnt tidligere tilbakelagt 1, 2 mil. Mandagen dro vi på med 5, 2 kilometer, og i dag løp jeg med gode kolleger på bane, 3 kilometer. For mange er dette kanskje ikke all verden, og for andre igjen er det mye. Det betyr ingenting. Det viktige her er følelsen man sitter igjen med.
For min del er det følelsen av å fly. Fly som en fjær, meter for meter. Kjenne på slitet de første par kilometerne. Fordi det er det. Et slit. Tungt, vondt, men samtidig helt nydelig. Og så, så skjer det noe. Plutselig reagerer kroppen med å si til hodet, eller kanskje det er hodet som sier til kroppen at, slapp av. Du kan fly!
Og kroppen, armer, lunger og ben reagerer med å pumpe heliumvirkning inn i meg. Lett flyr jeg avgårde. Ingenting i verden føles tungt og løpesteget går på autopilot. Hjernen er lett og tankene driver avgårde i en slags behagelig rytmisk heliumrus. Et endorfinkick slår inn å fjerner smerter og tunge tanker. Livet kjennes bra og kroppen kjennes ut som om den kan løpe for alltid.
Åh, du herlige endorfinrush!
Er det rart man løper? Vær gjerne med meg på hverdagsaktiv løpesøndag hvis du har mulighet. Meld dere inn i Facebook gruppen hverdagsaktiv her.
Uansett om du har mulighet til å aktivt delta eller ikke, så benytt sjansen til å være med i Facebook GRUPPEN. Her er det oppdateringer om motivasjon, treningstips, livsstilsendring og livets små og store hverdagsutfordringer som fremmes. Vær med å delta eller hold deg oppdatert på bloggen gjennom denne gruppen . Lik og del dette folkens. Vær med å støtte kampen for en aktiv hverdag og mot inaktivitet.
Selv løper jeg videre så ofte som mulig. Ikke for å slå rekorder, men for å kjenne på endorfinrushet og følelsen av å mestre noe. Gjør gjerne det samme for deg selv. Det vil du ALDRI angre på!
