Smaker på ordet. Ser det for meg, snur og vender på det for å få frem følelsen. Et ord er så fort. Fort sagt og kan bli fort glemt og gjemt av andre ord. Det blir bare liggende, provoserende og konfronterende, irriterende. Det når ikke helt frem i dagen alltid, men ligger der på lur.
Dagene driver av gårde. Døsen av virkeligheten ligger der og utilstrekkeligheten og usikkerheten?blir normalen.
Gode stunder blir heiet frem. For det må man, for syns skyld. For andres skyld. Man leter etter seire. Alt kan brukes!
«Sto du opp? Flott!!»
«Vil du på butikken? Flott!!»
«Grer du håret? Flott!»
«Ser du på meg? Flott!»
Om igjen og om igjen?.et lite repertoar som ikke fører noensted..Gir ingen mestring eller fremgang. Gir bare..noe..der og da.
Sakte går vi i den dype dalen. Mørke er der hele tiden. Holder oss i skyggen, for lyset blir for vanskelig. For skarpt. For mye. Kikker opp på toppene rundt oss, ser etter stier, flere muligheter. Håper at stien som er foran oss vet hvor vi trenger å gå. Oppover. Håper den kan sakte slynge seg oppover, slik at det ikke merkes. Slik at vi for hvert skritt i skyggen likevel er på vei mot lys, varme og..
Litt om litt så er man kommet seg opp og frem uten at angsten har lagt merke til det. Uten at den er blitt vekket og forstyrret. Latt angsten ligge der å tro at alt er som det pleier. At alt er under kontroll. Håpløsheten klarer ikke å holde følge mot toppen. Den må gi tapt for nye håp. Ordet har mistet halen og vi tusler sakte videre..
I dag har vi igjen vært hos våre gode venner på gården ute i havet. Igjen sto restaurering av gammelt naust på planen. Og mye hardt arbeid er jo mye god trening. Og mye gode og dårlige vitser gir også magemusklene god trening.
Det morsomste arbeidet er det du gjør sammen med andre. Anbefales sterkt!
Hvis noen hadde spurt meg for noen få år siden om jeg hadde klart å løpe en runde på bane, altså fire hundre meter, så hadde jeg ledd og spøkt vekk det faktum at jeg ikke engang hadde klart 100 meter.
Når man har røykt siden 9 års alderen, er det vel muligens ikke så rart. Jeg har nå vært røykfri i 13 år og det har vært en velsignelse i livet mitt. Men, jeg begynte ikke å trene systematisk før i 2013 etter en studietur med jobben til frisklivssentralen i Modum. Der måtte vi ut i skogen å kjenne på fysisk aktivitet. Ai, ai så vondt det gjorde. Da innså jeg for første gang at jeg var i sørgelig dårlig form.
Men det å ta en livsstilsavgjørelse der å da var det lureste, nydeligste, og beste avgjørelsen jeg har gjort på dette området i livet bortsett fra å slutte å røyke.
Det å slutte å røyke er fantastisk, men god form kommer heller ikke av seg selv. Det kreves at man legger inn trening og aktivitet som får opp pulsen regelmessig. Det er et livsstilsvalg og et veivalg om hvordan du VELGER Å LEVE LIVET ditt.
Man kan godt avfeie ting med at det og det ikke passer for deg. At kroppen din ikke er bygget for slikt, at alle slags greier står i veien, men det finnes ikke mange tilstander igjen i verden der fysisk aktivitet ikke er anbefalt for å bli bedre på alle mulige måter. Man trenger nok rettledning i mye den første tiden, men man bør saktens spørre seg selv om sannheten egentlig er at man ikke orker. Da er det orken som er problemet og ikke nødvendigvis diagnosene.
For min egen del var det tung pust, prolapser i ryggen, artroser i alle ledd, en skulder som hadde forkalkninger, sosial angst og tidvise depresjoner med mer. Alle diagnosene er i dag borte eller til å leve med.
Og som jeg sa i innledningen, 35×400 meter tilsvarer 1, 4 mil uten en eneste pause! For meg er dette enormt. Jeg som trodde at det aldri kunne bli mulig å løpe en runde uten pause.
Selv om jfg har gått på mange smeller underveis så gav jeg aldri opp. Bare fortsatte i mitt eget tempo og med en knallhard innstilling om at dette skal jeg gjøre så ofte som mulig resten av livet. Jeg har ingen annen agenda enn å holde kroppen i form. Jeg har ingen mål annet enn å kose meg med å kjenne på endorfiner. Har ingen mål om lengder eller tid. Bare om å nyte at kroppen blir i bedre form.
Jadda. Men istedet for å komme hjem å trekke ut støpselet, så slappet jeg kun litt av før jeg dro på løpetur i finværet. 17 grader og sol lokket meg ut på 20 runder på banen. Hver runde er 400 meter og annenhver runde etter ti rolige, ble brukt til intervall.
Tungt og deilig på samme tid.
Vanskelig å motivere seg til å gjøre det er det egentlig ikke heller. Det er omtrent som å hoppe i sjøen når det er litt kaldt. Tell til tre og ta sats.
Ja det å løpe med en fremmed er skummelt. Eller det å gå på trening alene for første gang, første skoledag, ny jobb, alt er litt skummelt for de fleste første gangen.
Dette er helt normalt.
Så når jeg løper er det alltid alene. Dette synes jeg er helt supert for meg, men det som er virkelig moro er når flere kan samles å trene, løpe og bruke kroppen i aktivitet sammen.
Mange klarer ikke å motivere seg skikkelig til å komme igang med trening uten at man har noe fast å gå til. Mange steder er det gode tilbud på tvers av ulike idretter, private og offentlige tilbud. Noen koster penger andre igjen er gratis. Svært mange finner sitt tilbud her.
Likevel er det mange grunner til at folk ikke helt klarer å passe inn i etablerte tilbud. Det kan hende at denne gruppen sliter med å ikke passe inn på mange områder i livet og har dermed kommet inn i en ond sirkel av #inaktivitet. Denne gruppen føler ofte en økt stigmatisering enten det er overvekt, psykiske lidelser, syndromer eller annet som gjør at man ikke føler at man passer inn.
Ofte finnes det ikke mange reelle tilbud til denne gruppen med en eller flere diagnoser. Og etter min mening er det nettopp denne gruppen som TRENGER DETTE ALLER MEST!
De trenger ikke høre at de ikke passer inn i tilbud som ofte er diagnoseavhengig. De trenger ikke å bli sendt hit og dit i systemet fordi de har multiple diagnoser eller vansker av ulik art som er til hinder for aktivitet vi andre kan ta for gitt.
Vi har alle våre grunner til å ikke løpe sammen med fremmede.
Frisklivssentralene i Norge har kompetanse og forståelse for alle. De har også oversikt over frivillige grupper og tilbud som kan passe for akkurat deg. Mange kommuner har i dag en frisklivssentral. Ta kontakt med din kommune for å undersøke om det kan finnes slike tilbud.
Mange steder er det også vennegjenger som starter med regelmessige aktivitetsøkter som da selvsagt kan tilpasses egne interesser og preferanser.
MEN NOEN ANDRE, klarer ikke dette heller. Det finnes utrolig mange ensomme mennesker som av ulike grunner ikke kan eller klarer å komme seg ut. Kan hende de trenger en trygghet før man kommer seg helt igang?
Relasjonsbygging er i dag en verdsatt kompetanse som ofte blir lidende i en travel hverdag. Ofte har man ikke tid til å bruke tid på å få den tiden man trenger får å kunne begynne snart med noe. Ser du hva jeg mener?
Hvor mange sjeler sitter der ute fortsatt og ønsker sterkt at NOEN SER DEM? At noen bruker litt menneskelig tid på dem? At man finner noen som man kan prate med, le med og ikke minst starte et nytt aktivt liv?
Fordi det tar ofte bare en liten innsats for å komme igang. Å utfordre seg selv forsiktig med folk som vet hvordan det er. Å komme seg avgårde med folk man er trygg på. Det er viktigere enn å løfte et tonn. Det er viktigere enn å løpe en mil. Det å ha en tilhørighet er faktisk viktigere enn ALT!
Det å være menneske innebærer også at vi er der for alle. Også de som ikke passer inn. Det å gi er bedre enn å løfte for betaling. Har du noen du kjenner som vil ut og i aktivitet? Kan du være den som er frivillig i gruppe? Mangler ditt sted et tilbud til de som ikke klarer, til de som ikke tør? Er du den som starter en gruppe på kun to eller fler?
Jeg gjør det. Jeg starter hverdagsaktiv gruppe. Gjør du?
Finnes vel ingen bedre trening enn å stable ved en mørk og etterhvert kald, tidlig høstkveld.
Etter å ha bestilt en ladning med 30 sekker ved, kom den levert på døren i dag. Det vil si at den ble dumpet utenfor. Det krevde innsats for å få den inn i uteboden før regnet tok den helt.
Perfekt! Nyttig trening både for biceps, triceps og mage/rygg. Ikke den helt lange og krevende økten, men selvsagt på toppen av dagens økt med frisklivssentralen.
Alt i alt er det nyttig å klare en liten økt for dagen med et eller annet. Ikke bare er det nyttig for kroppen, men det gir også mye for ens selvtilfredshet.
Det vanskelige er å motivere seg til “såkalte”kjedelige ting. Spesielt etter en lang og gjerne slitsom arbeidsdag, men det å lære seg endring fra en inaktiv livsstil eller vane, til en aktiv, er verdifullt.
Selv ser jeg på det som jeg før synes var kjedelig på noe som nå gir meg en eller annen form for gevinst. I så måte samler jeg nå på gevinster i form av bedre helse. Endring krever at man øver på å like noe. Endring krever at man er åpen for å forandre noe som man før likte, nemlig usunne ting man da har øvd på å like i alle år. Man må øve på det stikk motsatte.
Denne endringsprosessen kan ta mellom 7 og 12 måneder eller mer før hjernen etablerer nye vaner og kvitter seg med de gamle og uønskede vanene.
Selv liker jeg å samle på gevinster som sagt og det skal jeg fortsette med resten av livet.
Denne vanen er nå etablert i mitt system og jeg høster nå gevinstene av dette. Og tro meg, nå kjennes 30 sekker ved mer ut som en belønning enn som et ork!
Hei alle gode lesere. I dag har arbeidsdagen min vært fylt av mye tenking. Det å bruke hjernen for å se ulike løsninger på ulike utfordringer er en av de tingene i livet som godt kan kalles krydder. Evne til annerledestenking er en sport og trening for hjernen som både kan være en fordel og en forbannelse. Forhåpentlig så ser de fleste på annerledestenking som en styrke og ikke en bakdel.
Det finnes mange som av erfaring har tenkt litt utenfor boksen og blitt møtt med mye motstand, utfrysing og til og med diskriminering, men heldigvis så finnes det også noen som ser dette som en verdi for innovasjon og utvikling.
Jeg har gjennom mange års erfaring møtt begge deler av dette på flere felt i livet. Erfaringen min er at de som avfeier annerledestenking og utvikling gjennom nye ideer oftest ender opp med å tape i systemer som krever utvikling. Det å evne å blande trygghet, erfaring og høy kompetanse i systemer er nødvendig, men å utelate personer som er nytenkende vil hemme vekst og felles forståelse.
Jeg vil slå et slag for kombinasjonen nytenking og erfaring som basis for gode og utviklende systemer der mennesker trives og gis mulighet for personlig og gruppebasert vekst. Jeg vil slå et slag for dem som har praktisk kompetanse i kombinasjon med formell kompetanse. Jeg vil understreke faren over å låse seg i egen kompetanse i den tro at det man selv har av erfaring er det som er den eneste veien å gå. Felleskapets forståelse og samarbeid om nytenking er det som skaper gode resultater.
Åpne dørene for dem som ikke er mainstream. Åpne dørene for dem som vet hvordan hammeren brukes og ikke bare hvordan hammeren er laget. Åpne dørene for dem som evner å dra linjer mellom de ulike deler av et felleskap. Mellom etasjene. Riv veggene og la folk arbeide sammen og ikke hver for seg selv om målet er det samme.
Hvis du er den som sitter med nøkkelen, så vær den som tør å gi den ut til de som tenker utenfor boksen. Vær den som våger å inkludere de som kanskje tenker annerledes. Vær observant på faren over dine egne kognitive bias. Vær profesjonsraus. Først da ligger man til rette for spennende utvikling.
Etter fire uker med deilig ferie er nå hverdagen her igjen. Jeg hadde første arbeidsdag på jobb i kommunen i dag og det var godt.
Spesielt moro er det å treffe igjen både pasienter og gode kolleger. Det gjør godt å føle seg velkommen og ønsket.
Aktiv har ferien vært, og første dag i jobb innebar også frisklivssentralen. I dag dro vi igang harde intervaller med løping i motbakke. 12 gode drag med kun sekunders pause. Hardt, men deilig. Alle drag lå innenfor 80 prosent og opp til makspuls for meg, så ikke bare deltakerne som tjente på dagens økt.
Det å ha en plass å gå til betyr mye for de fleste. Derfor brenner jeg også for å overføre kunnskap til andre om hvordan man kan motivere seg selv til å endre vaner fra dårlige til gode. Da er det mer enn godt å komme på jobb igjen og få arbeide med å hjelpe andre til å nå sine mål.
Som en sa, “if you find a job you love, you will never have to work again”.
Derfor vil jeg også bidra på frivillig basis og som nevnt i forrige blogginlegg, så planlegger jeg gruppetrening på Sotra kostnadsfritt. Her kan flere samles for å dra livsstillasset sammen med andre i samme situasjon, eller ha en gruppe som man kan ha det gøy med i trening og aktivitet. Dette blir startet i år hvis interessen er der fra mange nok.
Hverdagsaktiv planlegger nå å starte tilbud om gruppetrening på Sotra der fokus er fremgang, samhold, glede og aktivitet. Tilbudet vil være helt og holdent gratis og vil være tilgjengelig for alle fra 18 og oppover.
Fokus blir som sagt på bevegelse og trening med tur, powerwalk og løping alt ettersom hvilken form man er i.
Tilbudet drives av undertegnede som et frivillig tilbud til dem som ønsker å ha flere med seg på et fast opplegg. Det kan ofte være lettere å motivere seg når man er flere, samt det å kunne ha noe fast å gå til.
Dette prosjektet fra oss i hverdagsaktiv.blogg.no er helt kostnadsfritt og vi vil forsøke å gi alle en god opplevelse gjennom felles aktivitet ute.
Tidspunkt for oppstart og detaljer om treningstid er ikke fastsatt og avhenger selvsagt av hvilken interesse det er for et slikt tilbud. Det er derfor viktig med tilbakemelding til oss i hverdagsaktiv om dette. Vi ønsker din tilbakemelding om interessen for et slikt tilbud på kveld/helg, slik av vi vet om dette er aktuelt.
Gruppen vil som basis drives etter samme prinsipper som allerede er kjent for å fremme motivasjon, samhold og treningsglede. Undertegnede vil kunne bidra med kunnskap og erfaring innen trening, aktivitet og livsstilsendring gjennom mange år, samt faglig forståelse gjennom min utdannelse som ergoterapeut.
Synes du dette låter spennende og vil vite mer?
Ta kontakt for nærmere informasjon. Send oss en melding her på bloggen eller via pm på vår instagramside, hverdagsaktiv.
I dag var vi så heldige å bli invitert til å hjelpe til med diverse restaurering og snekring på et eldre naust som trenger en smule oppfriskning.
Dette er jo en nydelig anledning til å få brukt hode og kropp i noe som er nyttig. Mye god hverdagstrening i slikt arbeid.
Det å klare å delta på ulike prosjekter å gjøre det som frivillig er en glede som ikke kan betales i kroner og øre. Å få anledning til å kunne arbeide med hendene er noe vi burde oppsøke og delta mer på hvis vi får sjansen. Det er svært givende å få kunne gi og ikke bare kunne få. Det tror jeg man kunne trengt mer av i et samfunn som i stadig større grad baseres på kapitalverdier og etter min mening de siste årene, mindre på humanistiske verdier.
Uansett er det å få arbeidet med kropp og sjel viktig for alle. Man vil unektelig kjenne på mestringsfølelsen når prosjekter stiger fremover. Og man vil få brukt kroppen på en god måte i sammen med andre. Gode venner som ler og arbeider sammen er en virkelig god verdi å ta med seg.
