Jeg ser ut som en gresk Gud!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Ja det er sant som jeg sier det. Jeg er sykt kjekk! Jeg er også vanvittig pen, sterk, smart, hyggelig, snill og, ja rett ut superMANN med STOR M! Jeg er rett og slett en blanding av en gresk GUD, Tor med hammeren og George Clooney! For ikke å snakke om alt jeg er dyktig på. Finnes ikke den ting jeg ikke kan. Alt som ikke kan la seg gjøre av andre, det kan jeg. Jeg har også en overdrevet flott holdning, kropp og en mental styrke som overgår absolutt det som har vært av sammenlignbare personer gjennom historien! Jeg er PERFEKT! Nei, mer enn det. JEG ER OVERPERFEKT!

 

Det eneste jeg ikke har er SELVTILLIT!

 

Phu, DER gikk det over takk og pris!

 

Det er lett å bli stemplet som arrogant, selvopptatt, stygg, hatet, dårlig likt, ikke akseptert, looser, taper, dust, fæl, klysete, dum, egoistisk, og så videre, (fyll ut flere ord om du vil) hvis du påstår alt det jeg nevnte innledningsvis, og faktisk mener det!

Men hvorfor skal vi ikke mene litt av alt i alle fall? Til dagen møter jeg ofte mennesker med alt dette og motsatt fortegn. Mennesker som ikke klarer å se at de er fine, god mennesker. Mennesker med så lav selvtillit at de ikke klarer hverdagen. Det, er fælt det!

Tenk å ikke klare å gå i butikken å kjøpe seg et klesplagg fordi man tror at alle uansett synes du er stygg. Tenk å gå på skole eller arbeid og tro at alle synes du er lite smart. Tenk å leve livet å tro at alle har noe imot deg, dine og ditt utseende. At alle misliker deg fordi du er slik og sånn. At alle hater deg fordi noen en gang sa noe dumt.

Det er mange som har det slik. Det betyr ikke at det er sannheten som møter deg når du går ut av døren. Det NOEN sa for lenge siden betyr ikke at vedkommende engang husker at det som ble sagt var sårende. Når du går i butikken for å handle er det lite sannsynlig at noen bryr seg døyten om akkurat deg! De fleste bryr seg nemlig ikke. Og de som kikker på deg gjør det statistisk sett på grunn av at de finner deg interessant på en eller annen måte. Og det er jo en god ting, ikke sant?

De fleste har mer enn nok med seg selv og sine ting, enn til å tutle rundt å være negativt opptatt av andre. De som likevel pøser ut negativitet og mobbete holdninger vet vi er de som har de største problemene med seg selv. Det er jo de som trenger hjelp! Ikke det at ikke mobbing er forkastelig og stygt, men det sier mer om den som mobber enn den som blir mobbet. Det å mobbe andre er en skam. Tenk dere om og løs noen egne problemer før dere går etter andre mennesker!

 

Alt dette jeg sa innledningsvis i dette innlegget, er sant. Det er slik jeg forsøker å finne mine murer. Mine mursteiner av selvtillit. Det å klare å gå gjennom dagene med en selvtillit som jeg trenger for å kunne både klare jobben min, men også bekjempe min sosial angst. Jeg har vært der jeg ikke vil være. Med en sosial angst som var gjennomgripende i livet mitt. Jeg husker for mange år siden da jeg reiste de 5 milene fra hjemmet og til skolen for å ta generell studiekompetanse. Da var jeg i midten av 30 årene. Når jeg kom frem husker jeg at hvis døren var lukket inn til klasserommet, eller den lukket seg foran meg, så snudde jeg og reiste de 5 milene hjem igjen. Jeg klarte ikke å takle at alle snudde seg og så på meg. Dette var et eksempel av mange på hvordan jeg kunne slite for å komme meg igjennom dagene.

Jeg skjønte jo at det ikke skulle være slik. Men hva kan man gjøre når livet spiser en opp innenfra? Nå hjernen forteller deg at du ikke er verdt en dritt? Når du er overbevist om at du er selve definisjonen på alt som er negativt og dumt? Du kan ikke gjøre noe som helst! Ikke en dritt kan du faktisk gjøre.

 

Du kan ikke gjøre noen ting FØR du ENDRER din Holdning til et par sentrale ting.

For min del var det å endre hvordan jeg skulle takle å få eventuell motgang og kritikk fra mine omgivelser. Jeg så på det med en kirurgisk tilnærming. Jeg sa til meg selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre om at alle ville le av meg hvis jeg sa noe i en forsamling. Hva kan skje hvis de gjør det likevel? Jo man kan innse at man har sagt noe teit, slik som 99, 9 prosent av alle i verden sier mange ganger for dagen, og så le av seg selv. Være såpass lite selvhøytidelig at man gir F i om man driter seg loddrett ut! Le til verden og hvis verden ikke ler tilbake så er det deres problem!

 

Hvis man har så lite selvtillit at man ikke klarer å gjøre stort i verken sosiale, familiære, profesjonelle eller liknende sammenhenger, så sier i alle fall jeg til meg selv at jeg gir nå vel F. Jeg er en gresk GUD!  

Selvsagt kan mange være uenige å begynne med å kommentere negative ting. Selvsagt kan folk pisse på deg og kalle deg idiot, selvsagt kan folk oppføre seg som amøber bare for å trekke seg selv frem på din bekostning! Hva så? Deres forbanna problem! Jeg har det greit jeg. Hvis noen mennesker har så lyst til å tråkke på andre, så er det da ikke jeg som har et problem?

Hvis 6 milliarder av verdenes 7 milliarder mennesker ikke tåler trynet på meg så er det fortsatt en milliard mennesker som liker meg! Det er en del det! Ikke sant?

Ja så jeg sier til meg selv at jeg er best. Jeg vet jo at jeg ikke er det, men jeg er mer enn god nok for de fleste. Og jeg som alle andre i verden har like mye rett til å drite meg ut offentlig som alle andre, ikke sant? Og jeg kan vel også le av mine egne feil hvis andre ler av dem? Er jo rett og rimelig det vel?

Jeg kan se meg i speilet å si til meg at speilet lyver hvis jeg vil? Min rett, mitt speil! Hva andre tenker har jeg lært meg å gi blaffen i. Mitt speil! Dessuten så betyr det ikke noe som helst hvordan man ser ut så lenge man lever. Mitt liv, mitt speil, min verden.

Jeg har funnet ut at dette funker for meg, men det var en lang vei å gå før jeg VALGTE å tenke slik. Man må faktisk AKTIVT VELGE å tenke slik, handle deretter samt lære å gi totalt F på en god måte. Hvis man bryr seg om andre og er snill og god med sine omgivelser, så kan du være sikker på at du kan drite deg ut herfra og til evigheten uten at folk flest dømmer deg nord og ned. Ta et valg i dag om å ofre negativiteten og vær din indre Greske GUD. Vær din indre George Clooney, vær din indre Ghandi. Da trenger du ikke å være redd for noe!

 

Mvh Willy

 

#stolthet #selvsikker #selvbilde #sosialangst #tørre #livet #livsstilsendring #hverdagsgrep #greskgud #helse #endringsteknikk #fokus #livssvalg

Når dagen gryr!

 

Når himmelen åpner sine søvndrukne øyne og sakte slipper solens stråler igjennom skyene. Når strålene tvinger seg gjennom hullet i himmelens bomull og skaper morgenglød. Når morgenens lyspiler skaper englefingre i luften og tenner gull i jordskorpen. Varmer opp levende og døde, da kan dagen begynne.

Dagen kan begynne med et smil. For hvis du ikke smiler er du sur. I alle fall påvirket i feil retning. Still deg opp foran speilet å lag så mange grimaser du klarer på 30 sekunder! Så avslutter du med et smil. God trening for ansiksmuskler og hjernen.

Det å smile styrker også ens selvtillit. Skyt brystet frem og bygg din selvsikkerhet. Vis verden at det er du som er stjernen i denne episoden, denne gyldne dagen der helten er deg! Der helten finner løsninger og er motstandsdyktig mot de skudd som rettes mot deg i et forsøk på å ta knekken på din dag.

Tillat at lyset skinner på deg. Sørg for at du applauderer deg selv og din positive fremtoning. Fordi du har valgt at det skal være slik.
Ikke la omgivelsene trekke deg ned i søken etter deg selv. Ikke la noen kaste skygger over din endring. De kan gå deres vei. Du har valgt den andre veien!

You go! Gi aldri opp. Det er en prosess. Så selv om man av og til tar et par skritt tilbake, så vil man sakte men sikkert beveges fremover. Tolmodighet er en dyd!

Mvh Willy 

#selvtillit #selvsikker #styrke #mestring #motivasjon #hverdagsaktivitet #suksess #leve #helse #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst 

DU er perfekt!

 

 

Nå for tiden handler veldig mye av det som ytres i det offentlige og «bloggprivate» rom om hvordan livet bør leves.

I følge mange har man ikke et riktig og godt liv før man er gjennomtrent og dermed har en kroppsform og stramhet som fitnesskonge eller dronning.

Det er en todelt verden der ute. En verden som ofte belønner perfeksjonisme mer enn det menneskelige individ. Ikke det at det er noe galt å arbeide mot perfeksjonisme, men det virker som om «alle» på død og liv «MÅ» følge disse trendene for å være lykkelig. Enten trener du deg til en flott kropp og spiser den og den maten, ellers så er du egentlig mislykket, hevdes det! Det finnes tusenvis av blogger og artikler rundt omkring som hyller de vellykkede, eller sprer sine glamorøse synspunkter på et godt liv til kreti og pleti for tilsynelatende å «inspirere» folk til å bli som dem.

En del vil la seg inspirere og finne en vei der man kan følge i perfeksjonismens fotspor. Noen vil få en kropp til å «dø» for og andre vil få et betydelig sunnere liv ved å spise slik og slik mat. Så hva er det da jeg klager for?

Enkelt. Jeg jobber med ALLE DE SOM IKKE FÅR TIL DETTE.

De som prøver og aldri får det til. De som av ulike grunner aldri vil oppnå det å ha et perfekt liv, kropp, helse, smertefri, og lykkelig. Av mange grunner. Det finnes noen få som lykkes og vel og bra det. Jeg lurer på om de også er gjennomført lykkelige til enhver tid? Neppe. For livet består av mer enn alt som er «perfekt»

Livet består av MYE MER enn suksess, god økonomi, perfekt kropp og perfekt utseende. Livet består av alt det som ikke kan skaffes gjennom trening til du kaster opp. Trening 2 ganger daglig, det å oppholde seg på treningsstudio 7,5 timer daglig, spise mat laget fra bunnen med ingredienser importert fra regnskogene i Brasil, dyrket i begrenset opplag fra lavafjell på Island, selvplukkede bær fra toppen av Glittertind, vann hentet i spesialglass fra gruvene i Himalaya. «You get my point?»

 

Og reklamen følger opp selvsagt. Man trekker frem bloggere, hollywoodfruer, moteikoner, modeller og annet som fremmer verdenssamfunnets søken av det perfekte. Når man har nådd fullkommenhet, det perfekte, det Guddommelige, toppen av rikdom og suksess, hva da?

Hva gjør dem da de få som klarer dette? Er de lykkeligere? Er de glad fra de våkner til de legger seg? Drømmer de perfekte drømmer om det perfekte livet? Går de en liten tur i strålende sol hver dag kledd i siste nytt, med perfekt trente kropper og mottar folkets hyllest? Neppe.

 

Hva vil jeg egentlig frem til her?

Jo, at en søken på dette vil nødvendigvis ikke gi deg noe bedre enn det du har i dag. Spør deg selv om hva du innerst inne vil søke. Venner? Rikdom? Berømmelse? Evig lykke? Perfekt kropp og et strålende vakkert ansikt?

Ikke vet jeg hva du søker, men jeg vet at de fleste ikke blir lykkeligere av å oppnå alt dette.

Hva med å begynne å NYTE LIVET i stedet for? Hva med å trene litt for å ha en god helse? Hva med å spise riktig mengde og relativt sunt for å kunne ha råd til å spise normal mat hver dag? Det er ikke alle som har økonomi til å hente trøfler fra skogene utenfor Paris. Hva med å trene på selvtillit og selvaksept? Trene på å finne balanse i livet i stedet for å leve som en jeger på jakt etter antilope på Nordpolen?

 

Vi bør alle være fornøyde med oss selv. Vi alle bør ta høyde for at det er vi selv som er viktigst i VÅRT liv. Vi bør finne en balanse der vi kan la oss gledes over andres lykke UTEN å måtte jage etter tilsvarende. De er de og du er du. Det som er det aller viktigste i DITT liv, er å leve livet slik det passer for deg selv. IKKE slik det forventes at det BURDE passe for andre. Det er DITT liv, din kropp, dine venner, din familie, din helse og dine matvaner som er tilpasset DIN økonomiske virkelighet. Det er det som er virkeligheten. Ved å trene på å erkjenne dette, så vil tilværelsen kunne oppleves som mye lettere.

Man kvitter seg med presset om å være «såkalt vellykket» hvis man slutter å jage etter det.

Man bør legge vekk jaget om å oppnå perfekte kropper og ansikter fordi dette jaget innebærer for de fleste å jage det umulige. Svært mange klarer det aldri og jeg er ikke sikker på om det i det hele tatt er heldig. Svært mange blir syk, sykere, sykest òg får en dårligere livskvalitet ved å bruke livet på en jakt der byttet er utdødd.

Det perfekte er her. Det perfekte er deg, nå! Det perfekte er å glede seg med seg og sitt, nå! Det perfekte er å smile litt, glede seg over at DU SOM INDIVID ER UNIK! Det er perfekt å være i balanse der man våkner om morgenen og er NORMAL. Å våkne om morgenen å slafse i seg en is eller sjokolade til frokost. Av og til selvsagt, alt med måte.

Det er perfekt å møte venner som samler seg rundt et leirbål uten å være bekymret for om lukten av røyk setter seg i Armani buksa. Det er perfekt å grille ved stranden, nyfisket sei og få lukten av fiskeslo på nevene. Det er også perfekt å ta en tur på treningssenteret for en økt der hvis dette føles perfekt for deg.

Bare ikke jag etter det perfekte. Det finnes nemlig allerede i deg selv. Her og nå. Til tross for de utfordringer man har i hverdagen. De skal være der for å skaffe deg balanse og styrke. De skal være der for å realitets orientere deg, være der slik at du har noe å arbeide med. De skal være en del av livets opp og nedturer. Det er livet og det er perfekt. DU ER PERFEKT!

 

Mvh Willy

#livet #lykke #perfeksjonisme #søken #perfekt #suksess #press #livsglede #uoppnåelig #helse #selvtillit #selvfølelse #livskvalitet

 

 

 

 

 

 

Hverdagsaktive eliteløpere!

 

Hei og god kveld til alle leserne våre! En ørliten oppdatering av helgens aktiviteter.
Lørdag hadde meg selv og oss gutta som skal delta på Bergen City marathon en gjennomgang av løypene slik at vi er forberedt. Vi endte selvsagt opp med å være like dårlig på kartlesing alle tre, noe som endte opp med at vi gikk oss noe bort. Heldigvis fant vi tilbake til riktig sti. Vi slapp altså å grave oss ned.

Det verste med hele turen var faktisk ikke at vi gikk oss vill, men at vi har en løype som går forbi alle uterestaurantene på Bryggen. Tettpakket med folk i strålende vær og temperaturer over 18 grader gjorde det særs vanskelig å gå forbi. Synet av leskende gyllent brygg var plagsomt når man har en biltur hjem igjen.
Men med relativt god selvkontroll og oppmuntrende ord til hverandre, samt en avtale om at vi snart returnerer uten bil, gjorde oss i stand til å motstå fristelsen.

Over tyve tusen skritt ble det tilslutt. Så det var vi godt fornøyd med. Vi klarte også å unngå de helt store skadene. Vi er offisielt klare for å løpe inn til tider de andre lagene bare kan drømme om!

Selvtilliten er på topp og med såpass sprekt lag skal vi nok ende opp innenfor tidene til eliteløperne. Jepp! Sant! Sånn er det bare!

Slenger med noen bilder fra turen.

Mvh Willy 

#trening #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #bcm #bergencitymaraton

Når livet gir av sine gode dager

Reklame | Stronger, lish lash, cheap monday

 

Noen ganger skinner solen. Ikke der vi er vant til å se den. Men inni. Inni oss, der som vi alle kjenner det mest når noe godt skjer.

Å være den som ser. Observerer gleden din over de små seirene. Solen treffer ansiktet ditt og blikket ditt søker, ørene leter etter lyder, nesen din fylles med lukter som ikke har blitt kjent på. På lenge. Kan man kjenne lukten av glede? Kan man se den noe sted? Eller bor den inni der, bare venter på å virke?

Gleden i dag var turen ut. Egentlig så lett når alt virker, er på plass. Truende skyer på himmelen skremmer ingen av oss. Så. Så regner det. Men istedenfor å bli skremt tilbake, kjører vi på. Vi fortsetter mot der vi skal.

Sjøen er stille når vi kommer frem. Stille. Det eneste som lager uro og røper seg, er dråpene som treffer vannflaten. Tett i tett. Vi kommer til å bli så våte. Men likevel går vi på. Tar med oss fiskestangen. Vi ser utover vannet. Stille vann, men likevel urolig av alle dråpene som treffer. Men. Vi blir liksom ikke våt. Ikke mer enn vi synes bare er greit på en fisketur.

Luften blir fylt av en lukt. Lukten av regn som treffer tørre steiner, støv og gress. Vi lukker øynene og trekker pusten inn. Forsiktig og kjenner lungene blir fylt med nytt. Forsiktig, så vi ikke bruker opp det gode. Trekker pusten enda en gang. Er lukten der enda?

Skyene blir lettere. Du så det. Dråpene i vannet blir mykere. Så. Stille. Regnet er brått forbi. For en stund. Skyene lover mer, men det gjør ingenting. Vi klarer å stå i regnet. Bli våte. Men likevel ikke bli våte. Ikke mer enn det som er greit på en fisketur.

Du tar sats. Stillheten blir fylt med lyden av snøret som blir kastet ut med bestemt bevegelse. Snøret raser utover vannet. Alle ser. Venter litt i spenning. Hvor treffer du?

Plutselig treffer den vannet! Langt ute, langt kast. Perfekt kast. Snøret går, mens du venter på det riktige tidspunktet. Så.

Gleden, overraskelsen, den lille panikken. Fisken nappet og du sveiver inn. Ubeskrivelig glede. Ansikt som lyser. Lysere enn solen som treffer vannet gjennom skyene.

For en fin kveld. For noen fine øyeblikk. Takk dagen, for at du ga til oss. For vi trenger dette. Vi trenger å bygges opp. Alle sammen. Ikke bare noen. Vi trenger å kjenne gode dager. Vi trenger å fylle opp, hamstre, bygge.

Vi tenker ikke stort. Det blir for mye. Vi trenger bare litt av gangen. En lukt, en lyd, en følelse. Vi nyter det gode. Detaljene som er rundt oss, som gir oss noe.

Så selv om det regner, og skyene er mørke. Så velger vi å se på det gode. Det vakre. Fordi vi kan. Fordi vi trenger. Fordi vi klarer.

 

Akkurat nå.

 

Mvh Merethe

   

#asperger #fisketur #glede #psykiskhelse #familie #angst #livet #autisme

Når englene gråter

Noen ganger synes livet å være underfundig. Litt som om det er en fjær som blåser hit og dit alt ettersom hvor vinden fører den. Den skulle jo ideelt sett ha vært festet til en fugl. En stolt og vakker svane. I stedet så løsner den og føres i alle retninger. Det er jo slik livet ofte er. Man tenker man har kontroll. Så oppdager man at man i realiteten ikke har det likevel. 

Noen ganger så kjennes det som om fjæren har løsnet fra en struts. Og falt ned i sølen. Våt, tung og full av skitt ligger den der. Verdiløs. Slik kjennes det ut i alle fall.

Når mørke, tunge skyer og sure vinder river og sliter fjæren i stykker. Når regn og søle klistrer fjæren til bakken og holder den i iskaldt grep. Da føles det som om englene gråter. Fjæren er ikke lenger lett og vakker, men tung og utslitt.

Og når du tror at fjæren ikke kan bli mer ødelagt, så knekker den. Den presses ned i rennesteinen og blir herjet med. Trakket på av sine omgivelser.

Da kjennes det som om englene gråter.

Det er lett å gi opp når du føler deg som en slik fjær.
Liggende med hodet ned. Skjult i råtnende kvister og løv kjenner man kulden langs fjærens kropp. De skjøre vingene på fjæren kjennes ut som de skal gå i oppløsning. Viklet inn i kvistene som et symbol på det kaos den eksisterer i. Der tilværelsen pisker mot den som isregn fra en grå og regnfull vinterhimmel. 

Da kjennes det virkelig ut som om englene gråter.

Helt til en plutselig og ut av intet kjenner at noen griper en rundt kroppen. Varme hender løfter en opp og med en engels myke pust, blåses livgivende varm vind rundt deg. Tørker opp din våte og kalde kropp. Varmer sjelen din. Fyller vingene dine med håp og glede. Denne engelen gråter ikke lenger. Denne engelen har nytt liv i kroppen. Nytt liv som heler de skadene den ble utsatt for. Nytt liv som får en brukket kropp til å gro igjen. Tørke opp og fylles av fønvindene. 

Da gråter ikke lenger englene.

Et varmt pust fører fjæren  med varme vinder høyt over verden. Lett svever den høyt over alle som før trykket den ned. Lett flyr den over urett og misunnelse, maktkamp og falske smil. Lett driver den avgårde for å møte sin egen engel. Der redet er bygget av dun og fjær. Der skal den festes nær nytt liv. Der skal den selv varme uskyldighet, rettferdighet og englenes nye smil. Som en del av det byggverket, redet som englene har laget. Som en del av noe større. Endelig har den tilhørighet. Endelig har den en mening. Den skuer ut over sine omgivelser før den ligger seg til ro for godt. Den ser bort på englene. 

De gråter ikke lenger.

Mvh Willy 

#engler #gråter #ensomhet #urett #livsstilsendring #ny #hverdagsaktiv #psykiskhelse #empati #endring 

 

 

«If you cant beat them, join them»

 

Mange av oss opplever smerter fra tid til annen. Denne opplevelsen av at noe gjør vondt, eller «plager» oss unødig mer enn det vi forventer er normalt, vil alltid være subjektivt. Mange snakker om hva som oppleves som egen smertegrense. Altså hvor tolerant man er mot smerte.

Noen tåler mye smerte, mens andre igjen, tåler mindre. Ser vi dette i sammenheng med definisjonen fra Helsedirektoratet som er den vi forholder oss til, så ser vi at smerteopplevelsen kan henge sammen med flere ting.

Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv.

Smerte er et sammensatt fenomen, som influeres av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold. (HDIR 2015)

I denne sammenhengen kan vi snakke om smerter i en endringsprosess. Her under ligger det både fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle forhold som er med å påvirke vår opplevelse av smerte. Dette fordi vi endrer noe fra det smertefrie og trygge, til noe som ofte medfører mer smerte. Et eksempel er at vi påvirker det fysiske i hverdagen. Er vi vant til å være i ro og i overkant inaktiv, så er sjansen stor for at vi ikke opplever fysisk ubehag i form av gangsperre og stølhet i musklene. På samme tid er det slik at hvis vi sliter med psykiske vansker, så vil ofte den mentale smerten øke hvis vi utsetter oss for eksponering. Et eksempel her er ved sosial angst. Det smerter å være innelukket med sosial angst, men kanskje enda vondere er det å måtte eksponere seg for ulike situasjoner som påfører deg sosial kontakt med andre i større eller mindre grad.

Det er dette som gjør smerte så vanskelig. Det avhenger nemlig av den situasjonen du er i.

De siste årene er det også snakket mer om de følelsesmessige faktorene ved smerter. Det vil si at hvordan man har det følelsesmessig faktisk kan føre til fysiske smerter i kroppen vår.

 

Dette er nok en problematikk med mange og kompliserte fasetter, men totalresultatet er ofte ganske likt.

Vi sliter med smerter av ulik grad og av ulik årsak.

Vi vet hvor det gjør vondt og hvor vondt det gjør.

Vi vet ofte ikke kva det er som utløser smerter.

Vi aner ikke hvorfor smerter kommer når de egentlig ikke burde vært der.

Vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dette.

 

Det som er helt sikkert er at ting gjør vondt på ulikt vis.

Smerter er en beskyttelsesmekanisme for å hindre oss i å få så vondt at vi omkommer, litt enkelt forklart.

Dette gjør at kroppen trekker seg unna smerten. Imidlertid så er det stor forskjell på å ha det så vondt at man må ringe legen, til å ha litt eller mye ubehag.

Hvor grensene går er ofte vanskelig å vite. Spesielt hvis man ikke er vant til å ha ulike typer vondter.

For bevegelse og aktivitet er ofte stølhet lett å kjenne på. Dette trenger man ikke ringe legen om, og man kan lett skjønne hvor det kommer fra. Hvis stølhet og gangsperre viser seg så pass sterkt at du ikke klarer å stå opp uten betydelig vondt, hva skjer da?

Dette er jo heller ikke farlig, så lenge det kan identifiseres som gangsperre. Løsningen er at man blir mer og meir «motstandsdyktig» mot dette jo meir man trener/aktiverer seg sjølv. Man må bare komme over det på en måte. En god regel her er å starte litt forsiktig med spaserturer i stedet for å løpe til du spyr. Det kan du vente med til du er bedre trent.

 

Et paradoks når du har mentale/psykiske smerter er at man får vondt av ting som tankene starter. Dette kan som sagt også resultere i fysiske, kroppslige smerter. Dette kalles ofte for psykosomatiske smerter.

Det finnes ikke noen quick fix for disse tingene, men generelt sett er det å leve med smerter av ulik grad noe som krever et slags indre oppgjør med deg selv, samt en erkjennelse av hva du oppfatter smertene kommer av, og hva som er oppskriften på hva som bør gjøres.

Smerter er som innledningsvis nevnt, subjektivt. Dette betyr at folk opplever sine egne smerter forskjellig fra for eksempel naboen. Man kan noen ganger tenke seg et smerteforløp som en reise i selverkjennelse.

 Hvis man for eksempel har vondt i hoftene og legen din, samt alskens tester sier at de ikke finner noe som i utgangspunktet er galt, så betyr ikke dette at man ikke har vondt. Det er din smerte, ikke legen sin. Det du opplever er i høyeste grad reelt. Men man kan i alle fall være trygg på at dine smerter ikke i utgangspunktet er farlige. Så må man da spørre seg selv om det kan skyldes at man beskytter sine egne smerter? Man beskytter dem i den forstand at man har erfart at ulike ting gjør dem verre.

Man kan da gå glipp av bedring fordi man ikkje våger seg ut på en endringsreise som ofte innebærer mer smerter før man blir langsomt bedre. Mange tenker da hardnakket på at dette har de hørt før og «INGENTING» hjelper. Og det er vel på mange måter litt sant. Men kan det være at ingenting hjelper fordi man ikke tillater seg selv å endre noe slik at det begynner å hjelpe?

Kan det tenkes at man ikke klarer å endre noe fordi man får feil type hjelp, eller man er for utolmodig og for eksplosiv i for eksempel treningen? Det å lære å overvinne smerter kan ta tid. Man må lære å stå litt i smertene, kjenne på dem og avpasse bevegelser slik at man ikkje blir inaktiv. Nyere forsking viser tydelig at for eksempel ryggsmerter takles best ved bevegelse, mosjon og riktig trening, fremfor inaktivitet og smertestillende. Det kan hende at en forsiktig tilnærming til bevegelse samt det å stå i smertene vil ha en mye bedre effekt enn å trekke seg inn og bli inaktiv og liggende.

Alle er ulike og alle trenger ulike tilnærminger og kanskje tilnærminger som innebærer flere forløp på samme tid. Man kan da for pokker ikkje forvente at det er bare å gønne på i trening og tro at jo hardere jo bedre!

Man kan ikkje fjerne smerter i skulderen og ryggen bare man begynner å trene hvis smerten i utgangspunktet trigges av ens psyke? En psyke som ligger i bunnen for de fysiske smertene, eller en tilstand der smertene er en salig sammenblanding? Kva kom først liksom? Høna eller egget?

Man må behandles helhetlig og med mange ulike faktorer som må tas hensyn til. Først da vil man oppleve det å kunne takle smerter på en god nok måte. Slik at man kan bevege seg i en annen retning enn der man er i dag.

En aktiv hverdag gir deg smertelindring i alle deler av kroppen. Også hodet. Så start ditt fokus med endring av ditt liv i dag. Lær å leve med smertene enn å la deg knekke av dem!

«If you cant beat them, join them»

Mvh willy

#helse #smerter #psykosomatisk #aktivitet #livsstilsendring

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En nydelig dag

 

Vi har altså hatt en fantastisk dag her vest i havet. Både på jobb og etterpå har dagen vært fylt av sol og livgivende lys. Lyset som skinner er nå fylt med D vitaminer og det trenges sårt etter det som for meg har vært en kamp av en vinter. Rene vinterkrigen! Vet du forresten at 10 minutter i solen tilsvarer dagsbehovet for d vitamin?

Alle dere som har lest tidligere blogginnlegg fra meg, vet hvor intenst jeg misliker den kalde og mørke og våte og ekle og stygge og, og og, ja hm, nok om det!

Nå priser jeg altså våren og sommertiden som er på vei. På jobb i dag hadde jeg ulike oppdrag rundt omkring, og det å kjenne på hvor heldig man er som har et slikt arbeid ute i det fri når været smiler så til de grader, er helt fantastisk.

Alle som kjenner på ulike former for nedstemthet og dårlig humør, vil tjene STORT på å gå en liten tur ut i lyset. Kjenne på elementene og nyte påfyll av ren energi fra solen.

Og der det er overskyet. Tålmodighet er en dyd og det er verdt å vente på den gleden man VELGER å ta inn over seg i møtet med lyset. For som jeg har snakket om før, man VELGER hvilken tilnærming man har til livet, omgivelsene og våre indre tanker. Noen ganger er det sant nok ikke enkelt, men likevel er det et valg. Et valg man gjerne ikke får til der og da, men man må aldri gi opp å øve på noe man kan bli veldig god på! Skjønner?

Uansett så har det for meg vært en fantastisk dag som sagt og jeg ønsker alle leserne våre en minst like strålende dag og tid fremover!

Slenger med noen bilder fra dagen min!

#solskinn #vårtegn #lysterapi #lyset #sommer #valg #endring #tankesett #psykiskhelse

Fra hjertesjekk til hjertekjekk

 

Hjertet vårt er den desidert viktigste muskelen vi har i kroppen. Den holder tritt både når man tenker på det, og når man ikke tenker på det. Hver eneste dag og natt dunker det taktfast, jevnt og trutt for å holde deg i live.

Det å ikke dunke er ikke et alternativ som er ønskelig for noen. Derfor er det å få sjekket hjertet noe av det viktigste man gjør egentlig uansett alder. En tur til spesialist ble det derfor for meg selv. Jeg «synes» at det var litt stressende å ikke vite hvordan det egentlig sto til inni der. Spesielt siden blodtrykket har vært litt høyt over tid.

 

Jeg har jo ikke egentlig noen grunn til å ikke stole på legen når han sier at «det ser ut til at alt er ok» Ikke sant! Men likevel så griner jeg meg til en full sjekk hos spesialist. Jeg mistenkte at han synes det var et forebyggende tiltak å sende meg dit, mer enn mistanken om at jeg var alvorlig syk. Og siden både jeg og legen min er helt enig om at forebygging er bedre enn reparering, så lot jeg han slippe unna med denne.

 

I dag var dagen kommet.

Sannhetens time skulle da avgjøre om jeg ikke kunne eller kunne løpe mine 2 kilometer stafettrunde i Bergen City Maraton om to uker. I mitt stille sinn var jeg litt nervøs og blodtrykket nok i overkant preget av det, når jeg kom inn til spesialisten. Det viste seg fort at det var litt overdrevet. Mannen hadde mastergrad i å roe ned overnervøse hjertepasienter og doktorgrad i å opprettholde denne tilstanden. På grunn av han gikk jeg nesten inn i rommet med en hvilepuls på 55.

 

Rolig og profesjonelt gikk mannen i gang med å stryke meg på halsen med ultralydapparatet. Dette for å finne ut om det var rust i rørene som han sa, med tydelig referanse til mitt tidligere liv som rørlegger. Moroklump! Lett henslengt sier han «at ja, jeg ser litt rust, men ikke mer enn et kvalitetsstempel på et levd liv!»

Han var også kjapp med å si at dette måtte vi KANSKJE gjøre noe med om 10 eller 20 år hvis jeg ikke levde sunt eller hvis jeg røykte. Dette kunne jeg da avkrefte. Jeg verken røyker eller drikker, og jeg trener regelmessig både i jobbsammenheng og i fritiden. Ja, se det, sier han og forteller at jeg da sannsynligvis ikke vil trenge medisin om 20 år. Betryggende!

 

Ultralyden fortsatte nedover og jeg fikk full sjekk av hjertet. Lang historie kort. Hjertet mitt var i perfekt kondisjon! På alle klaffer og vegger og slike ting hjerteleger liker å snakke om, var jeg bedre enn gjennomsnittet for folk på min alder!

 

Jeg kjente nå at stresset begynte å slippe mer taket, og roen senket seg noe. Da satte han på meg slike sugekopper med ledninger på og målte hjertefrekvenser i alle retninger. Igjen, alt helt fint og vel så det for min alder. Så var turen kommet til å sykle med alle disse ledningene hengende på meg. Jeg trakket for livet i ca. 5 minutter og fikk beskjed om at det holdt.

Jeg forsøkte å lese ansiktet hans mens han studerte tallene som kom opp på skjermen. Uten hell, og jeg er ganske god til å analysere ansikter, bare så det er sagt.

«Dette var jo litt merkelig» sa han, og hjertet mitt hoppet opp i halsen min og nektet å falle ned igjen.

«Vanligvis så kommer folk inn hit med en biologisk alder på pluss 5 til ti år. Her er din biologiske alder 40 år!!!»

Det er digg å høre når du egentlig har bikket 50!

Hjertet mitt sank rolig ned igjen i brystet. Med en selvsikker bevegelse tok det et par ekstra slag før det elegant og nonchalant satt seg på et ribben og dinglet med klaffene.

 

«Dette er vel bra?» sa jeg og han var enig. «Så da har jeg klarsignal til å løpe mine 2 kilometer om 14 dager?»

«Ja, ikke bare kan du trygt løpe, du kan gi full gass!»

 

Så her blir det ny rekord i løypen ser jeg selvsagt for meg. I alle fall personlig rekord. Det skal uansett ikke så mye til da det er første gangen for meg.

Det er deilig å få avklart at det ikke var noe galt med hjertet. Jeg er glad for at jeg fikk denne hjertesjekken.

Og i tillegg fikk jeg selvsagt med meg at jeg også var hjertekjekk. Biologisk alder 40 år!

Det blir en god vår!

Mvh Willy

#hjertespesialist #hjerte #sjekk #altiorden #helsegevinst #helsefordeler #aktivitet #hverdagsaktiv #trening #livsstilsendring

Vår i luften!

 

Hei alle sammen! 

Da jeg sto opp i dag ble jeg møtt av et flott syn. Vårsoloppgang!  Så møkka lei av vinteren nå at jeg blir dårlig bare jeg ser noe hvitt. Temperaturen her vest i havet krøp over 10 grader og det var strålende sol hele dagen.

Jeg hadde gleden av å tilbringe deler av arbeidsdagen ute i dag og det gir ekstremt gode vibrasjoner i hele kroppen. Jaggu er man heldig!

Snø, is og slaps er fohåpentlig borte for denne gangen. Og hadde det vært opp til meg så kunne den holdt seg på Nordpolen. For godt!

 

Uansett. Denne dagen kjentes som årets første vårdag. Deilig fra ende til annen. Det gjør noe med sjelen når man tiner opp innenfra og hjernen begynner å smile i takt med fuglesangen her vest i havet. Tungsinn fra vinterens iskalde grep forsvinner som damp i nordavinden. Fuglesang og bølgeskvulp fyller i stedet kropp og sjel med ny energi.

Måtte det vare. Og til Fredag har de meldt 17! Grader!

Hvis vi er heldige nå så begynner sommeren til helgen

Nyt livet!

#hverdagsaktivitet #suksess #leve  #aktiv #vårtegn #sol #våren